Hovedingrediens

Gode kjøttboller, kom til meg!

Eva K. 11 kommentarer

Kokebok testet: “Kokke-Lise – 101 favoritter fra frokost-tv» av Lise Finchenhagen.  
Rett: Greske kjøttboller med couscous og yoghurtdressing
Prøvesmaker: Celinn
Hvor mange porsjoner: 3
Vil jeg koke mer fra denne kokeboken: Ja, det vil jeg. Jeg fikk høre fra noen andre at kyllingrettene var vel verdt å teste ut.
Kokebok nr. testet: 17

Denne kokeboken har jeg hatt stående i bokhyllen en god stund. Da den kom første gang, var den laget som en flipover-bok som står på et stativ. Veldig praktisk om du skal ha oppskriften foran deg mens du lager mat, men ikke så praktisk når du skal bla litt på måfå og la deg inspirere. Forlaget har nå gitt ut boken i ny utgave, så den foreligger i salg som vanlig bok.

Etter å ha blafret litt rundt, opp og ned og sidelengs i boken, falt valget på greske kjøttboller med couscous. Bildene i boken er veldig tiltrekkende, og det er mye som ser fristende ut å lage.

Greske kjøttboller virket som en rett som kunne passe på en hustrig februarkveld. Litt instant sol og varme i smaken. For ikke å snakke om at couscousen virket og var veldig god med sin frukt og nøtteblanding.

I oppskriften bruker «Kokke-Lise» lammekjøttdeig. Jeg valgte å gå for en blanding av lam og storfe. Det var ikke noe dumt valg. Heldige meg har slakter i nærheten, så jeg kan velge mine egne blandinger.

Kjøttboller

500 lammekjøttdeig eller 500 g kjøttdeig, eller en blanding av begge deler.
1 egg, lett sammenvispet
2 hvitløksfedd, hakket
1 ts spisskummen
1/2 ts tørket mynte
1 ss hakket bladpersille
2 ss hakket frisk koriander ( kan sløyfes)
salt og pepper

Yoghurtdressing

3 dl matyoghurt
1-2 hvitløksfedd, hakket
1/2 ts knust eller malt spisskummen
1 ts tørket mynte eller 2 ss hakket frisk peppermynte
1 slangeagurk
salt og kajennepepper

Couscous

250 g hurtig-couscous
3 dl grønnsaksbuljong
2 klatter smør
1 god håndfull hakkede nøtter (cashew, pistasj, valnøtter, mandler)
1 god håndfull hakkede tørkede aprikoser
2 ss granateplekjerner (kan sløyfes)
1 ts malt spisskummen
hakket bladpersille, mynte eller koriander
4 ss olivenolje
2 ss sitronsaft
salt og pepper

Kjøttboller:

Bland alle ingrediensene til kjøttbollene sammen i en bolle. Elt sammen med hendene til det er blitt en smidig deig som slipper sidene i bollen. Del deigen i seksten like biter. Form til små boller. Pensle bollene med olje og stek de i en stekepanne eller grillpanne.

Jeg la bollene på et fat med litt olje på og vendte litt på de før jeg la de i stekepannen.  Ikke bruk for høy varme, for bollene må være helt gjennomstekte før du serverer de.

Yoghurtdressing/Tsatsiki:
Del slangeagurken på langs og skrap ut kjernen med en skje.

Jeg brukte et sånt lite redskap som man lager melonballer med til å skrape ut frøene. Da gikk det lekende lett.

Kutt agurken i små terninger. Bland sammen yoghurt, hvitløk, spisskummen og mynte. Rør inn agurkterninger og smak til med salt og kajennepepper.

Couscous:

Ha couscousen i en stor bollen og rør inn kokende kraft og smør. Dekk til bollen og la det stå og svelle i fem minutter.

Visp sammen olje og sitronsaft, og smak til med salt og pepper. Rør i couscousen med en gaffel, bland inn sitrondressingen og de andre ingrediensene.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Kokke-Lise er jo en av Hellstrøms protegeer, så maybe … Muligens ville jeg ha justert smaken på yoghurtdressingen litt, for den ble litt overdøvende i forhold til de milde, søte smakene på kjøttbollene og coucousen. Jeg er litt vel glad i både kajenne og hvitløk, så den ble litt for sterk i forhold til det andre på tallerkenen, selv om den var knallgod i seg selv. Så husk på det, om du lager retten. Ikke gjør den for sterk!

Karakter fra de vanlige dødelige: Celinn er som vanlig meget entusiastisk. Hun var så sulten at hun ga retten 10/10 og ropte ut «Åååh, gode kjøttbollene. Kom til meg! Fantastisk  godt.»

Karakter fra meg: 8/10. Tsatsikien, som er knallgod, ble litt for hot i forhold til det andre på tallerkenen. Dette er min egen feil, og ikke Kokke-Lises. Couscousen bare MÅ prøves!

Kyllingen som flotta seg med calvados!

Eva K. 7 kommentarer

Kokebok testet: «Kylling – Kjøkkenets beste råvare» av Clare Ferguson. 
Rett: Poulet à la crème
Prøvesmaker: Celinn
Hvor mange porsjoner: 2
Vil jeg koke mer fra denne kokeboken: Ja, definitivt!
Kokebok nr. testet: 16

For et par år siden, i jakten på den perfekte chicken tikka masala , kjøpte jeg en kokebok som het «Kylling, kjøkkenets beste råvare», av forfatteren Clare Ferguson, utgitt på Gyldendal forlag i 2002. Jeg fant ikke oppskriften jeg lette etter, men jeg fant veldig mange andre fine oppskrifter. Dessverre er boken ikke lengre i salg, men se etter den på antikvariat. Den er vel verdt pengene for en som er glad i kylling og leter etter nye måter å tilberede den på. Boken inneholder oppskrifter fra Kylling Korma til Nigeriansk peanøtt- og kyllinggryte til Spatchcocked kylling. Litt av alt, med andre ord.

Opptakten til denne middagen begynte da jeg var sykemeldt og lå på sofaen og pønsket ut hva man skulle lage til middag. Valget falt på Poulet à la crème. Jeg er meget svak for kylling i kombinasjon med en kremete saus og – mitt favorittkrydder – estragon. Sausen inneholdt også en annen interessant ingrediens, nemlig calvados, som er et brennevin laget av epler og lagret på eikefat. Og ja, det dufter like godt som det høres ut!

Calvadosen var en enkel sak å finne på polet, utfordringen kom da jeg skulle finne estragon. Dette er en ganske vanlig krydderurt, så de har den stort sett over alt. Men denne dagen hadde de den ikke på Meny på Oslo City. De hadde alt annet, fra sitronmelisse til kjørvel, men null estragon. Jeg gikk videre med min ene funksjonelle arm og den andre opptatt med polposer. Innom en innvandrerbutikk, nope … ingenting der. Innom en til (og nå begynte jeg å bli sliten av å slepe rundt på en polpose med calvados, marsalavin og en flaske cider) og der, der fant jeg den. Den mest begredelige, usle, visne estragonplante. Men det var i det minste «fersk» estragon, i  begrepets videste betydning.

Tanken på å gå en kilometer eller to til med polposer på glatte fortau i jakten på krydderurten, fikk meg til å gripe det tørre halmstrået og ta den med til kassen. Hun bak kassen bare så på planten, så på meg og sa «Du kan få den GRATIS».

Takk!

Poulet à la crème

4-6 porsjoner

Ca. 2 ss smør
2 ss ekstra virgin olivenolje
1 1/2 kg kylling, i tolv biter eller 1 kilo kyllingfileer, delt i to på tvers.
3 ss calvados, konjakk eller brandy, varmet lett i en smørsmelter el. lignende
4 hvitløksfedd, knust
2 ss dijonsennep
2 1/2 dl tørr sider
blader fra en liten bunt estragon
2 1/2 dl fløte eller creme fraishe.
2 sprø epler, for eksempel Golden Delicious eller Granny Smith, skrelt, uten kjernehus og skåret i båter
2 eggeplommer
Havsalt og nykvernet svart pepper

Del kyllingen opp i tolv biter, eller færre, og stek de pent brune i en blanding av smør og olje i en stor stekepanne/sauteringspanne.

Varm 2 ss av calvadosen i smørsmelteren og hell det over kyllingen. Flamber! (Still deg i god avstand til pannen og bruk en fyrstikk). Rist forsiktig på pannen i 2-3 minutter til ilden dør ut. Ta så kyllingbitene ut av pannen og legg dem på et fat. Dekk fatet med aluminiumsfolie, sånn at de holder seg varme.

Tilsett hvitløk i pannen og rør godt. Tilsett deretter sennep, sider, halvparten av estragonen, salt og pepper. Ta vare på 4 ss av fløten og rør resten ned i pannen. Legg kyllingbitene tilbake i pannen, kok opp, senk varmen, legg lokk på og la det småkoke i 25 minutter.

Tilsett epler og la det putre videre til alt er mørt. Det tar ca 15 minuttter. Det står i oppskriften at du skal kaste estragonen, men jeg gjorde ikke det.

Legg kylling og eple på et serveringsfat og hold det varmt.

Ha eggeplommene i en liten  bolle og rør inn resten av fløten og calvadosen. Tilsett 4 ss av den rykende varme sausen i bollen og rør godt. Rør eggeblandingen ned i pannen. Varm sausen forsiktig, mens du vrir og vender på pannen eller rører til sausen blir tykk og fløyelsaktig. Smak til med salt og pepper, hell sausen over epler og kylling. Dryss resten av estragonen over og server.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ville i såfall ha tilført ordentlig fersk estragon, og nok av den i tillegg! Altså, øve litt til og så kunne Hellstrøm fått smake. Trur eg …

Karakter fra de vanlige dødelige: 10/10 fra Celinn «Få oppskriften! Dette er sånn kylling skal smake. Nam nam!»
8/10 fra meg, for det ble litt lite estragonsmak. Men det er ikke oppskriften sin skyld! Jeg brukte også en blanding av kremfløte og lett creme fraishe. Man bør aldri bruke lette produkter i mat som skal kokes lenge, og det visste jeg. Likevel gjorde jeg det, og derfor skilte sausen seg litt. Men du gjør det ikke, ikke sant?

Du kan servere retten med for eksempel ris eller en salat, eller begge deler.

Lamb for the money, two for the show …

Eva K. 4 kommentarer

Kokebok: River Cottage Everyday av Hugh Fearnley-Whittingstall
Rett: Lammekoteletter
Prøvesmaker: Celinn
Hvor mange porsjoner: 2
Vil jeg koke mer fra denne kokeboken: Ja, det tror jeg at jeg vil. En del fine hverdagsoppskrifter i den.
Kokebok nr. testet: 15

Hugh Fearnley-Whittingstall er en britisk kjendiskokk, tv-kjendis, journalist, matskribent og en forkjemper for «ekte mat». Han har gitt ut flere kokebøker, og jeg kjøpte boken River Cottage Every Day, for å teste ut noen av oppskiftene hans.

Valget falt denne gangen på

Lammekoteletter med hvitløk, timian og kapers

Til fire personer behøver du:

En stor hvitløk eller to medium
Litt raps- eller solsikkeolje
4 lårkoteletter av lam eller 8 doble lammekoteletter
2 ss kapers
En god håndfull timian
Noen kvaster rosmarin
Et lite glass med hvitvin eller sterk sider
Et lite glass med vann
Salt og pepper

Sett stekovnen på 220 grader. Legg en ildfast form inni stekovnen for oppvarming.

Varm en stekepanne og fres hvitløksfeddene (ikke ta av det ytre skallet, bare klem de lett med en kniv) på medium varme i noen minutter. Legg så i lammekotelettene og brun dem lett på begge sider.  Krydre med salt og pepper mens du steker dem. Legg lammekotelettene  og hvitløksfeddene over i den varme stekeformen, strø over med kapers , timian og rosmarin. Legg litt krydderurter under kotelettene også.

Sett stekepannen tilbake over varmen igjen, slå på et glass med hvitvin/sider og kok ut pannen. Når væsken er redusert til den halve, heller du den opp i den ildfaste formen sammen med et lite glass med vann. Krydre litt ekstra med salt og pepper. Sett formen inn i ovnen og stek i 15-20 minutter til hvitløken er mør og kjøttet gjennomstekt.

Server med rotmos, dampet kål og grønnsaker.

Rotmos av tre røtter

(til seks personer)

500 gram gulrøtter
500 gram pastinakk
500 gram melne poteter

Alle grønnsakene skal skrelles og deles i store biter.

50 g usaltet smør eller 0,5 dl rapsolje
1 dl melk (eller halvparten melk/halvparten fløte)

Fersk revet muskatnøtt (valgfritt)
salt og pepper

Kok gulrøtter og pastinakk i en kjele med saltet vann til grønnsakene er møre. Kok poteten i en separat kjele (men uten salt). Hell av vannet og damp grønnsakene i et minutt eller to. Ha gulrøttene og pastinakken i en food prosessor sammen med halvparten av  smøret/oljen, og kjør til det er blitt en kremete puré.

Varm melken og resten av smøret/oljen i pannen du kokte potetene i, ha i potetene og mos til potetene er kremete i konsistensen. Kombiner så tilslutt alt sammen i pannen og krydre godt med salt, kvernet pepper og muskatnøtt. Serveres dampende varm. Passer til pølser, lam og vilt.

Og hvordan ble så egentlig alt dette?

Jau, jeg gjorde et skikkelig feilsteg når jeg prøvde å tilberede lammekoteletter på denne måten. For det første var kotelettene jeg fikk hos slakteren bittesmå, hun bak disken sa jeg trengte tre per pers, men jeg hadde nok behøvd det doble. For det andre så burde jeg ha valgt noe annet enn små, gebrekkelige lammekoteletter, for de ble skikkelig tørre og seige av oppholdet i stekovnen. En liten tur/retur i stekepannen hadde vært nok for de, stakkars.

En tykk lårkotelett hadde passet bedre til prosjektet.

Den andre feilen jeg gjorde, når ting skal tilstås og opp og frem på bordet, er at jeg ikke direkte leste oppskriften når jeg lagde rotmosen. Ho hum. Det var først etterpå at jeg så at gulrot og pastinakk skulle kokes for seg selv og etterpå få seg en tur alene i foodprosessoren. Jeg kokte alt i samme kjele og så klemte jeg det gjennom en potetpresse til slutt. Min mos ble mer rustikk i konsistensen enn hva den ville ha blitt om røttene ble gjort om til puré i food prosessoren først. Men godt ble det likevel!

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Nei, no way, not!

Karakter fra de vanlige dødelige: Celinn: 6/10 på grunn av god smak på mos og saus. Trekk på grunn av lite og seigt kjøtt. Undertegnede er helt enig i denne konklusjonen. Retten bør lages igjen med rett type kjøtt for å få et skikkelig inntrykk. 5/10, sier jeg.

Verdens beste fastfood – Pad Thai Kung!

Eva K. 4 kommentarer

Kokebok: Thai Cookery Secrets
Rett: Pad Thai
Prøvesmaker: Celinn
Hvor mange porsjoner: 2

En av thailands mest berømte og kjente retter er Pad Thai. Retten er den perfekte «fastfood», og kan lages hjemme på null komma niks om du har de rette ingrediensene tilgjengelig.  De fleste velger å kjøpe sausen på pose eller flaske, men det er faktisk ikke så vanskelig å lage den selv. Kunsten er å få de forskjellige smakene til å harmonere, og det er mye enklere enn hva du skulle tro. Stol på smaksløkene dine!

Sausen kan også gjøre vegetarisk/vegansk om du bytter ut fiskesausen med Light Soya Sauce.

Tommelfingerregelen er at sausen skal ha en salt tone (fiskesaus), fulgt av en mild surhet (tamarind), en forsiktig søthet (palmesukker) og et lite sting av chili. Pass på at sausen ikke er for søt, for dette kan være vanskelig å rette på senere. Selv hadde jeg i alt for mye chili, jeg tok to hele ts og det var nesten en overdose.

Pad Thai skal heller ikke lages i for store porsjoner, til to holder om gangen.

Det første du gjør når du lager pad thai, er å starte med selve sausen:

Pad Thai saus

2 ss tamarind paste/pulp
4- 5 ss plamesukker
1,2 dl varmt vann
6 ss fiskesaus (eller light soya sauce om du er vegetarianer)
1/2-3 ts chilipulver. Obs, chilipulver kan ha forskjellig styrke. Begynn med en 1/2 ts og øk på.

Løs sukker og tamarindpaste opp i varmt vann i en liten kjele. Tilfør fiskesaus og chilipulver. Smak. Er det for søtt, så tilfør litt mer tamarind paste og fiskesaus. Er det ikke søtt nok, så tilfør litt mer sukker. Selv om sausen smaker sterkt, så skal den ha en fin balanse av salt, søtt og hot. Sausen kan holde seg i kjøleskapet i en hel uke.

Lettvint Pad Thai Kung (Pad Thai med reker/scampi)

(2 porsjoner)

120 g tynne risnudler
2-3 ss olje
120 g store, rensede reker/scampi
2-3 hvitløksbåter (hakket)
1 dl Pad Thai-saus
2 egg, vispet lett sammen
2,5 dl bønnespirer
2-3 vårløk, skåret i skiver

Om ønskelig, men ikke nødvendig, server med limebåter, fiskesaus, rød chili i biter, sukker og ristede peanøtter til.

Hvordan gjør du det:

  • Tilbered nudlene etter instruksjonen på pakken.
  • Varm olje i en wok eller en stor stekepanne. Tilsett scampi og hvitløk. Wok i to minutter, eller til scampien er nesten gjennomstekt.
  • Tilsett nudler og omtrent tre fjerdedeler av Pad Thai-sausen. Rør rundt til nudlene er separerte og myke nok til å spises. De skal være litt al dente. Tilfør litt vann hvis det blir veldig tørt.
  • Flytt nudlene til siden av woken eller ta de ut, hell så litt olje i woken og hell i  eggene. Rør i noen sekunder til egget har antatt en fast form. Rør så alt sammen i woken igjen.
  • Tilfør bønnespirene og vårløken. Stek i et minutt eller så til alt er mikset godt sammen.
  • Ta woken av pannen og test hvordan det smaker. Hvis du føler at smaken er litt tam, tilfører du mer Pad Thai-saus før du setter woken tilbake på stekeplaten og røre rundt til sausen er fordelt.
  • Server med en gang.

Jeg brukte nudler fra Santa Maria denne og de anbefales ikke til Pad Thai. De krever ikke mer enn 3 minutters tilberedningstid, men de ble litt for bløte for woking etter min smak.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Kan liksom ikke helt se for meg Hellstrøm slurpe i seg nudler … Men tror han ville ha sagt at det var en god smak i det minste.

Karakter fra de vanlige dødelige: Celinn: Dette kunne man godt ha fått på gata i Thailand. Karakter er 9/10 (trekk på grunn av overdose chili) (sorry, Celinn!).
Jeg likte det i alle fall veldig godt, og får vann i munnen ved tanken på mer. Kommer definitivt til å lage dette igjen. Nam nam.


Skåtøybacalao, eller hvit bacalao!

Eva K. 8 kommentarer

Jeg kommer fra klippfisken hjemland, les Møre og Romsdal, og er oppvokst med bacalao som en av mine favorittretter. Som regel er det rød bacalao jeg lager, men av og til er det godt med en annen vri på klippfisken.

Jeg lovet min mor å poste denne oppskriften på hvit bacalao, som jeg lagde hjemme i jula. Oppskriften fikk jeg opprinnelig med min venninne Rasa, men jeg har gjort noen små forenklinger.

Dette er den perfekte klubbmaten, da du kan lage formen dagen i forveien og bare gratinere i ovnen samme dag. Det er også kjempegodt å varme opp.

Skåtøybacalao

1 pakke klippfisk (500 gram til en kilo) , vannes ut i 1 døgn.
1 kg poteter
1 kg gulrøtter
0,5-1 kg brokkolli i små buketter
1 løk
2-3 fedd hvitløk
ost til gratinering

hvit saus:
50 g smør
3 ss mel
1 liter melk (kan også bruke en boks fløte i stedet for noe av melken for å få det mer kremet, eller bruke lettmelk om du vil ha det magert)
salt og pepper
revet muskatnøtt
kajennepepper

Kok poteteter, gulrøtter og brokkoli. Hakk løk og hvitløk i biter og stek de myke i stekepannen i litt olje eller smør.

Trekk klippfisken.

Skjær poteter og gulrøtter i skiver og del klippfisken opp i passe stykker.

Lag en ganske tyntflytende hvit saus, smak til med pepper, salt, muskatnøtt og kajennepepper.

Smør ildfast form/langpanne og legg lagvis:
poteter
klippfisk, strø litt kajenne på fisken
stekt løk/hvitløk
gulrøtter
brokkolli

Kvern litt frisk pepper mellom lagene

Hell sausen over til slutt, før du drysser over ost.

Gratiner i ovnen ved 200 grader til osten er blitt pent gylden.

Serveres med frisk salat og brød.

Jeg bruker å slumse litt med mengden grønnsaker, litt etter hvor mange jeg lager den til. Den blir aldri mislykket uansett.

Når timing er absolutt alt …

Eva K. 3 kommentarer

Torsk med potet-torskepuré og gulrøtter

Kokebok: Odd Ivar Solvold – Solvolds Smak
Kokebok nr.: 14
Rett: Torsk med potet-torskepuré og gulrøtter
Prøvesmaker: Christin og Janne
Hvor mange porsjoner: 4

Odd Ivar Solvold er på baksiden av Solvolds Smak beskrevet som kokkenes kokk. Hvis det står om en forfatter at han er forfatternes forfatter, ja da har du en liten utfordring foran deg når du skal gyve løs på hans verk. Og utfordring fikk jeg med Solvold!  Det var ikke noen enkel oppgave å sy sammen denne retten, selv om hver bestandel i seg selv er enkel.

Jeg burde kanskje blitt litt bekymret  når Solvold sier at denne måten å lage torsk på, har hengt ved ham siden han deltok i kokkenes VM i Lyon i 1997.  Men akkurat den uttalelsen fikk jeg ikke med meg før det var for sent og dessuten – «ignorance is bliss», som de sier på godt engelsk. Selv synes han godt at denne retten kan kastes sammen før lunsj. Jeg er ikke helt enig i den påstanden …

I Solvolds smak gis absolutt intet ved dørene, og jeg må få lov til å si at oppskriftene er litt omtrentlige av og til. Solvold antar tydeligvis at den som skal følge instruksjonene har lagd mat mange ganger før, og sånt kan skape bekymringsrynker hos en amatørkokk som skal ha middagsgjester. Spesielt siden den ene middagsgjesten er født i Gryllefjord på Senja og vokst opp i Alsvåg i Vesterålen og spist fisk til middag seks ganger i uken gjennom hele barndommen. Selv er jeg også vokst opp på en øy i havgapet, men min mor brukte stort sett bare å koke fisken «til den er ferdig», ikke steke den med nøyaktig presisjon.

Jeg måtte ringe min gode venn kokken Rune, for å få hjelp til å time alt som skulle gjøres underveis, samt se instruksjons-dvd’n som fulgte med boken, to ganger. Solvold har nemlig laget en dvd som følger med boken, der han har plukket ut syv av rettene og gir instruksjoner på film. Heldigvis var denne torskeretten en av de utvalgte. Det er nemlig ikke bare bare bare å skulle gjøre så mye samtidig, spesielt ikke steke fisk perfekt og lage potetstappe samtidig. Skrekken er  at fisken blir tørr, og det vil vi ikke ha noe av. Spesielt siden ikke fersk torsk koster like mye pr. kilo som indrefilet av storfe her i Oslo.

Odd Ivar Solvold er forøvrig tre ganger norgesmester, årets fiskekokk, årets kjøkkensjef, tok bronsje i Bocuse d’Or og var med på Det norske kokkelandslaget frem til 2002. Boken Solvolds Smak kom ut i 2005, og har blitt reutgitt på Gyldendal. Anbefales!

Og her kommer oppskriften, temmelig nøyaktig forklart av en hysterisk amatørkokk:

Torsk med potet-torskepuré og gulrøtter

(fire personer)

700 g torskefilet med skrapet skinn (trenger ikke skrape torsken, sa han bak disken på Fiskeriet, selv om Solvold presiserte i sin video at dette måtte gjøres).
2 ts salt
kvernet sort pepper
3 ss solsikkeolje
2 ss smør

…

300 g mandelpoteter
vann
100 g meierismør

…

Torskebiter
2 fedd hvitløk
1 kvist timian
2 dl helmelk

…

100 g smør
100 g bacon i terninger

…

200 g gulrøtter

Salting: Fisken kan saltes kvelden i forveien eller senest 15 minutter før du skal steke den.

Sørg for at fileen er beinfri. Bruk en pinsett om det er mange småbein. Du trenger fire tykke skiver som skal stekes. Sørg for at disse er av samme størrelse, sånn at de blir ferdig samtidig.  Resten av fisken skal du koke i småbiter.

Men selve stekingen av fisken skal vi gjøre til slutt.

Sånn gjorde jeg det:

Skrell mandelpotetene og kok de i ti minutter. Gulrøttene, som helst skal være vårgulrøtter, skal koke med potetene den siste stunden. Bruker du en annen type gulrøtter, så tilpasser du selvsagt koketiden etter dette.

Baconet har du kappet i små terninger. Disse bitene skal stekes sammen med 100 gram meierismør til de er nøttebrune. Når baconet er ferdig, trekker du det til side og varmer det opp igjen når fisken er ferdig, hvis du ikke klarer å time helt perfekt.

Når gulrøttene er omtrent ferdige, kan du legge de over i  baconet som du har trukket av platen, og la de godgjøre seg der.

Slå vannet av potetene og la de dampe i et par minutter.

Trekk de små skinnfrie bitene av torsken sammen med melken, 2 hele hvitløksbåter som du knuser lett med en kniv og en kvast timian. Kokingen går ganske fort. Hvitløken og timianen skal ikke være med over i stappen.

Mens fisken trekker, setter du på stekepannen, varmer oljen og bruner torsken med skinnsiden ned. Stek på medium lav varme. Dette vil ta mellom 5-7 minutter, alt etter hvor tykk skivene er. Når fisken har fått en fin brunfarge på skinnet og ser nesten ferdigstekt ut, har du en god klatt meierismør i pannen, snur fisken og steker den med skinnsiden opp det siste minuttet. Fisken er ferdig når den flaker seg fint når du pirker i den med en kniv.

I mens fisken stekes,  moser du først potetene sammen med 100 gram smør (sørg for at smøret har romtemperatur), før du legger i den nå ferdigkokte torsken og heller i en 1/2 dl av melken du kokte fisken i. Rør godt sammen med en visp.

Dander så fiskestappen på en varm tallerken, legg så på det ferdigstekte fiskestykket med skinnsiden opp, dander med baconfett rundt og litt bacon på toppen av fisken. Server med gulrøttene til.

Var dette forståelig? Hvis ikke, så be meg gjerne utdype.

Det ble i alle fall sykt godt. Anbefales å prøve!

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ja, men jeg ville ha øvd et par ganger til, før han fikk smake.

Karakter fra de vanlige dødelige: Christin: «Perfekt pannestekt torsk med fabelaktig potet- og fiskestappe.» Hva Janne sa, husker jeg ikke. De hadde nemlig med seg tre flasker rødvin som passet utmerket til fisken …

Ramsays Ovnsstekte Kylling med Grønnsaker

Eva K. 12 kommentarer

Healthy appetite

Kokebok: Gordon Ramsay’s  Healthy Appetite
Kokebok nr.: 13
Prøvesmaker: Celinn
Hvor mange porsjoner: 2-4 (alt etter størrelse på kyllingen)

Siden nesten alle har problemer med klær som på mystisk vis har krympet nå i januar, bringer jeg en lett oppskrift for en gangs skyld.

Jeg har skaffet meg Gordon Ramsays fine kokebok Gordon Ramsay’s Healthy Appetite og har så langt prøvd to oppskrifter med stort hell. Maten er velsmakende og lett å lage. Tenk at sunt kan være så godt! Jeg er imponert. Eller, jeg burde kanskje ikke være det med tanke på at mannen har tre Michelinstjerner …

Jeg trodde det skulle være vanskelig å lage god mat uten en skvett fløte og en klatt godt smør som smaksforsterker. Men det finnes muligheter, og de er i denne boken.  Jeg tror det er den mest appetittvekkende «lette» kokeboken jeg har kikket i, for å reklamere litt ekstra hardt (nei, jeg er ikke betalt av Gordon Ramsay). Jeg kommer med en oppskrift til om en dag eller to. Boken er på engelsk, men målene er metriske.

Ovnstekt kylling med babygrønnsaker

1 stor kylling, rundt 1,8 – 2 kilo
kvernet havsalt (eller vanlig salt) og svart pepper
1 ss olivenolje, samt litt ekstra til å dryppe over kyllingen
1 helt hvitløkshode. Delt i to, horisontalt. (Altså, ta en hel uskrellet hvitløk, ikke bare en båt, og del hele greia i to på tvers. Dette høres kanskje mye ut, men når hvitløken blir bakt uskrellet, så smaker det ikke så intenst)
2 sitron, delt i to
En håndfull timiankvaster
Noen få kvaster rosmarin
300 g babygulrøtter (jeg brukte bare 300 gram vanlige gulrøtter som jeg delte opp i tynnere strips)
300 gram neper, vasket og delt i to om de er store. Neper kan du bytte ut med andre grønnsaker om du vil. Små løk for eksempel.
3 dl kyllingbuljong (bruk den fra Jacobs, om du ikke lager din egen)
1 dl hvitvin (du får kjøpt «kokevin» tilsatt salt og pepper på velassorterte dagligvarebutikker, om du ikke vil spandere av godsakene i barskapet. En sånn flaske holder seg en måned i kjøleskapet).

Sett varmovnen på 230 grader. Gni kyllingen inn med salt og pepper og skvett på litt olivenolje (jeg sprayet min med 1 kalorispray (solsikkeolje), rundt 20 dusjer). Plasser kyllingen i en stor ovnspanne og fyll hulrommet i kyllingen med halvparten av hvitløken, 2-3 halvparter av sitron og noen få urtekvaster. Min kylling var så liten at jeg fikk bare plass til 1 halv sitron.

Stek kyllingen i tyve minutter, ta den så ut av ovnen og senk temperaturen til 200 grader. Legg gulrøttene og nepene i pannen og vend de noen omganger i saften av kyllingen. Legg resten av hvitløken, sitronen og urtene rundt kyllingen. Sprinkle litt olje over fuglen og grønnsakene og strø på litt salt og pepper. Stek i 35 – 40 minutter mer, eller til kyllingen er gyldenbrun og gjennomstekt. Det skal komme klar saft ut av kyllingens tykkeste del om du stikker den med en kniv. Hvis saften er rødlig, stek i ti minutter til før du prøver på nytt.

Når kyllingen er ferdig stekt, løft den over på et varmt, stort fat og la den hvile under aluminiumsfolie i 10-15 minutter på et varmt sted. Legg grønnsakene over på en varm skål, dekk til og hold varm.

I mellomtiden, skim av overflødig fett fra ovnspannen, før du plasserer den over en stekeplate på medium varme. Hell i vinen og kok ut pannen. Hvis dette er vanskelig, så heller du bare skyet fra kyllingen over i en panne og fortsetter derifra. Etter at du har hatt i vinen, lar du det småkoke til væsken er redusert til halve mengden. Tilsett kyllingbuljongen og igjen reduser til halvparten. Hvis det har kommet noe væske fra kyllingen mens den har hvilt,  så heller du dette i sausen også. Sil så over i en varm, liten mugge.

Del opp kyllingen og fordel kjøttet og grønnsakene på varme tallerkener. Hell sausen over kyllingen. Server med nypoteter og grønnsaker, ett forslag er brokkoli eller rosenkål.

Jeg ovnsstekte mandelpoteter, delt i båter og penslet med smør og saltet litt,  samt løk i tynne båter, til kyllingen. Jeg satte potetene og løken inn i ovnen sammen med kyllingen de siste tyve minuttene av steketiden.

Og hvordan smakte det? Jeg brukte en liten kylling på ca en kilo, men fulgte oppskriften til punkt og prikke (bortsett fra halvering på mengde saus og grønnsaker). Sausen ble helt HIMMELSK god. Kyllingbuljong har nesten ingen kalorier, ca 56 pr 100 ml. Vin er jo også nesten «gratis», 67 kalorier pr 100 ml. IKKE salt sausen før du er ferdig med å koke den inn. Jeg behøvde ikke salte min i det hele tatt. Kyllingen ble veldig saftig, med en fin smak av sitron og hvitløk.  Jeg og middagsgjest Celinn var enig om at dette var den beste «slankematen» vi har spist.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ja, om jeg hadde byttet ut kyllingen med en ekte landkylling og ikke en fra halalslakteren. Han ser ut til å behøve å redusere litt på godsakene han også. Kremt.

Karakter fra de vanlige dødelige: “Om slankemat skal smake så godt, så er det ikke noe problem i det hele tatt. 10/10”, sier Celinn.


Fiskegratengen som Sonja elsket!

Eva K. 9 kommentarer

Ikke noe kokebokinnlegg i dag, i stedet skal dere få en av mine favorittoppskrifter fra egen samling. Denne oppskriften har jeg fått av min mor, Sigrun. Sigrun har ikke så mange kokebøker som sin eldste datter, jeg tror hun har tre; en for baking som hun har arvet etter sin mor,  Gyldendals store kokebok (fra 1955), som hun bruker til alt det andre og en skolebok.

At hun har så få kokebøker er i grunn litt snodig, siden hun elsker å rive oppskrifter ut fra ukeblader og samle på dem. De eldste oppskriftene i bunken er vel rundt 40 år, tenker jeg. Av og til når jeg er hjemme på Averøya på besøk,  bruker jeg å lete gjennom bunken på jakt etter en eller annen oppskrift. Man vet aldri hva man finner, men av og til treffer man gull og jeg har fått et par favoritter fra “Mor Hubros” i Norsk Ukeblad eller Hjemmets oppskriftsspalte.

Denne oppskriften tror jeg stammer fra et gammelt kundeblad for Samvirkelaget. De hadde alltid en matspalte i bladet sitt, og oppskriftene brukte å følge års- og høytider.  Denne oppskriften på fiskegrateng er kjekk fordi den er så lett å gange opp eller dele ned.

Jeg serverte denne fiskegratengen til min venninne Sonja en gang. Etter å ha bodd på Grønland i Oslo i noen måneder, var hun utsultet på hjemmelaget mat og forspiste seg så til de grader på denne fiskegratengen at hun ikke klarte å spise på minst 24 timer etterpå. Jeg dedikerer derfor denne oppskriften til deg, Sonja ❤

FISKEGRATENG

Fiskegratengen før den settes i ovnen.

3 ss margarin
6 ss hvetemel
6 dl melk
600 gram fiskefilet (jeg bruker enten en hel seiblokk som jeg hakker opp i biter, eller torsk)
3 dl makaroni
1 ts salt, pepper, en halv strøken ts muskat.
strøkavring.
2 egg (kan sløyfes om ønskelig)

Lag tykk, hvit saus av margarinen, melk og mel. Skjær den rå fisken i små stykker og la bitene småkoke i sausen i 4-5 minutter. Det har ikke noe å si om fisken er frossen, la den da bare koke litt lengre.

Kok makaronien, sil av vannet og bland den inn i sausen. Smak til med salt og krydder. Ta kjelen av plata og rør raskt inn eggene. Fyll røra i en smurt, lav form og strø over strøkavringen.

Stek nederst i ovn på 180 grader i 45-60 minutter til kavringen er gyldenbrun. Server for eksempel med kokte poteter, råkost og smeltet smør.

Jeg tenkte jeg skulle ta noen skikkelig lekre bilder av denne fiskegratengen (for det er jeg liksom så flink til), men for det første så fant jeg ikke strøbrød i skapet til min mor og for det andre så kastet alle seg over maten (meg inkludert), så alt jeg har å vise dere er et bilde av fiskegratengen før den gikk inn i ovnen.

Som topping brukte jeg knust knekkebrød i mangel på noe bedre. Jeg puttet knekkebrødene i en plastpose og dæljet løs på de med en hammer, før jeg strødde de over fisken. Det blir overraskende bra, så bare prøv selv.

Siden det er så lett å lage fiskegrateng, men litt tidkrevende, kan du godt doble/triple porsjonen og fryse ned. Jeg samler gjerne på små aluminiusformer som følger med annen mat (ja, jeg lager ikke all maten fra bunnen …) med tanke på dette formålet. Du får også kjøpt sånne former på Jernia og tilsvarende butikker.

Oppskriften mettet fem personer.

Alle elsker karamellpudding <3

Eva K. Legg igjen en kommentar

Kokebok: Aschehougs store kokebok, anno 1963
Åsted: Mitt eget kjøkken
Kokebok testet: Nr. 6
Porsjoner: 4 generøse
Gjester: Kristin og Ragnhild

Man blir invitert bort til noen på middag og har tatt på seg å lage dessert. Hva lager man da?

Jeg landet først på pannacotta – italiensk fløtepudding, men min gode venninne Elin sa at jeg måtte lage karamellpudding – «fordi det er så mye enklere enn du tror!». Elin er født husmor (hun kom til verden med et forkle rundt livet, det er jeg sikker på), så man kan ikke ta alt hun sier for god fisk. Men jeg var villig til å gjøre et forsøk.

Og det var et veldig lykkelig valg, for det viser seg at omtrent alle elsker karamellpudding!

Jeg plukket ut en oppskrift fra Aschehougs store kokebok (anno 1963), som jeg har kjøpt i et antikvariat.

Ekte karamellpudding

Karamell til formen:
2 dl sukker

Varm en liten 1 liters form.

Hell sukkeret i en kjele og sett på varmen. Jeg satte på fullt, og det var nok ikke så smart for det gikk veldig raskt. Mens jeg sto og pillet eggeskall ut av bollen jeg hadde knekt eggene i, hadde sukkeret allerede halveis smeltet og blitt mørkebrunt. Og litt vel mørkebrun.

Et annet tips er å ikke glemme spiralvispen oppi gryta, for da må du i tillegg drive og daske på vispen for å få ut sukkerklumpene som har satt seg fast. Og ja, det er faktisk enkelt å vaske sukkeret ut av gryta etterpå!

Når sukkeret har blitt karamellbrunt, heller du sukkerblandingen i den varme formen og dreier rundt til det er pent fordelt i formen. Overskuddet heller du selvsagt ikke ut, men lar det bare bli i bunnen av formen.

Karamell pent fordelt i formen. Jeg glemte å "karamellisere" det i midten.

Steg 2. Karamellpudding

6 dl fløtemelk (jeg brukte en boks fløte (1/3 l) og 3 dl helmelk)
1-2 ss sukker
1/2 vaniljestang eller tilsett litt vaniljepulver etter at det er kokt opp (Jeg brukte økologisk vaniljepulver, som består av ekte oppmalte vaniljestenger).
3-4 egg (jeg brukte 4 egg)

Pisk sammen eggene så de blir godt blandet. Holder å piske for hånd.

Kok opp fløteblandingen, sukkeret og vanliljestangen. Pisk hele tiden mens du rører dette inn i eggeblandingen.

Sil blandingen mens du heller den opp i formen. Dette for å fjerne eggestrengene.

Sett i vannbad nederst i ovnen og sett ovnen mellom 100-150 grader (alt etter hvor varm ovnen din er) i  1 – 2 1/2  time. Det er bedre å sette ovnen litt for lavt, enn varmt (er den for varm, så vil den pipe seg, kunne Elin opplyse meg om).

Og når ser du så at puddingen er ferdig? Den skal være litt dildrete å ta på, men dog fast. Litt som en aspik. Husk at den vil stivne ytterligere når den er tatt ut av ovnen. Min pudding var inni ovnen i minst to timer på 120 grader

Når puddingen er ferdig, er sukkeret smeltet og du har masse deilig karamellsaus fiks ferdig til puddingen!

Server med en kremklatt.

Har dessverre ikke noe bilde av puddingen på fat, da den gikk så raskt unna at jeg ikke rakk å slå på kameraet før halve formen var tømt.

Karakter: Alle sverget på at den var kjempegod og helt perfekt. Selv syntes jeg karamellsausen smakte litt brent, mens Kristin og Ragnhild syntes det bare var pikant.

En ekte klassiker – PANNEKAKER!

Eva K. 2 kommentarer

Kokebok: Josceline Dimbleby – «Mesterkokkens internasjonale kokebok».
Åsted: Mitt eget kjøkken
Gjest: Celinn
Porsjoner: Fem pannekaker av normal størrelse

Dette blir et bonusinnlegg, i og med at dette dreier seg om en oppskrift jeg har brukt mange ganger. En av favorittene jeg tyr til er «pannekaker» fra Josceline Dimblebys «Mesterkokkens internasjonale kokebok», utgitt i 1995 på det nå nedlagte Ex Libris forlag.

Josceline Dimblebys "Mesterkokkens store kokebok"

Josceline Dimbleby er en kjent matskribent i England og har gitt ut mange kokebøker på engelsk.

Flere av hennes bøker kan du finne på nettbokhandelen Amazon.

Det er en feil i oppskriften i denne boken (som forøvrig ikke er i salg her i Norge, muligens finnes den på engelsk under tittelen The Cook’s Companion). Det står nemlig at oppskriften skal holde til femten pannekaker. Det må i såfall være femten miniatyrpannekaker. Fem pannekaker av normal størrelse er mer korrekt.

Det jeg liker med denne oppskriften er at den er enkel og grei. Pannekaker er ikke noe hokus pokus å lage uten oppskrift heller, men med denne vet du hvor mange pannekaker du får, i motsetning til når du lager på slump.

Pannekakeoppskriften

Pannekaker, enkelt og greit!

Jeg bruker alltid elektronisk vekt når jeg lager mat, siden jeg da får samme resultat hver gang. Jeg har hatt min vekt i sikkert ti år, og kan trygt kalles et godt kjøp.

Jeg lagde en litt lettere versjon av pannekakene, siden jeg brukte ekstra lett melk og stekte i Vita Hjertego’ flytende stekemargarin. Luksusutgaven er selvsagt pannekaker laget av helmelk, stekt i ekte meierismør.

Jeg orket ikke sikte melet. Jeg hadde bare alt i samme bolle og mikset til jevn røre med håndmikser. Jeg lot røren stå og svelle ca 15 minutter, før jeg stekte pannekakene.

Jeg klarer alltid å ødelegge den første pannekaken jeg steker, siden jeg hver eneste gang gjør samme feil – bruker for lite smør i jernpannen. Man kan selvsagt steke i null smør i vanlig teflonpanne, men det blir litt trist, blir det vel ikke?

Nesten ferdig pannekake (litt frynsete i kantene, men pytt)!

Pannekaken ble servert som dessert og vi brukte økologisk italiensk sjokonøttekrem som fyll. Glasset fant jeg på Meny på Carl Berner plass her i Oslo.  Sjokonøttekremen er fantastisk god og er heller ikke for søt av smak.
Økologisk sjokonøttekrem.

Produsenten er italienske Rigoni di Asiago. Dette er ikke noe for nøtteallergikere (sier seg vel selv), men er glutenfritt. Inneholder ingen skumle E-stoffer.

Obs, du kan trykke på bildene for å få de større.

Karakter på pannekakene: 9/10 på pannekakeskalaen fra Celinn (men hun elsker alt som er søtt, da)