Diverse

Trøffeldip

reidar80 Legg igjen en kommentar

dip6

Denne dippen er en synd i seg selv, men måten jeg bruker den på er kanskje enda mer syndig. Trøffler er en sann naturens gave; denne velsmakende, men noe illeluktende soppen som spores opp av kyndige griser eller hunder, og graves forsiktig opp har en kilopris som på god vei konkurrerer med de edleste metaller, men jeg bruker den altså (blant annet) i dip til chips! Det er vel kanskje en av de tingene vårt velstandssamfunn tillater.

Jeg pleier å kjøpe en pakke med trøffelolje og trøffelsalt av hvit trøffel på Oliviers & CO, men det er ikke noen grunn til at man ikke skal kunne bruke ingredienser fra andre produsenter. Bare pass på å smake deg fram da konsentrasjonen av trøffel kan være forskjellig fra merke til merke.

Denne trøffeldippen er verdens nest enkleste. Den har 3 ingredienser; 1 mer enn Maaruds Holidaydip.

Trøffeldip

1 boks Q-meierienes lettrømme
1/3 t-skje trøffelsalt
1 t-skje trøffelolje

DSC_8778

Jeg foretrekker å bruke Q-meierienes lettrømme da jeg synes denne holder konsistensen bedre enn Tine sin. Denne dippen er kjempegod til riflet chips med salt og pepper. Det trenger ikke å bli mer fancy enn det, selv om ingrediensene er eksklusive.

Kokebokprosjektet får en gjesteblogger!

Eva K. Legg igjen en kommentar

Kokebokprosjektet får en gjesteblogger, Reidar! Reidar og jeg ble kjent gjennom Krav Maga Academy i Oslo, og han en en av de få menn som har jeg båret på ryggen og løpt rundt i en gymsal med.

Reidar og hans samboer Hedda er glade i å invitere folk over på sosiale sammenkomster og det var hjemme hos dem jeg fikk gleden av å smake hans dekadente trøffeldip. Trøfler og potetgull, en kombinasjon jeg ikke ville ha kommet på, så her ser jeg potensiale.

Neste helg reiser Redar til Berlin på Grune woche  og lover å komme med rapport fra Tyskland.

Mer om Reidar fra Reidar:

Jeg er glad i god mat, gjerne av litt sjeldne råvarer. Velfødd fjærkre, krydrede pateer, lekre skinker , gode oster og friske grønnsaker setter smak og farge på et godt måltid, og sammen med en god vin og godt selskap synes jeg god mat er en av de beste opplevelsene livet har å tilby.

Det er mange gode restauranter, både i Oslo hvor jeg bor, og ute i verden. Jeg er veldig glad i å oppleve lokal mat og å spise på restauranter som tilbyr mat av lokale råvarer. Samtidig er det også spennende å se hvordan restauranter rundt i verden tolker tradisjonell europeisk kontinental mat. Tapas, Meze og Dim Sum er personlige favoritter siden man i løpet av et måltid kan plukke av og smake på mye forskjellig.

Jeg er også glad i å lage mat selv, kanskje av økonomiske grunner siden restauranter blir dyrt i lengden, men også siden det er spennende å ta oppskrifter på gode retter og gjøre en personlig vri på dem eller bare se om jeg greier å lage en komplisert rett. 

For meg er mat nytelse og en sosial aktivitet, men også mestring og helse.

Hvordan få flat topp på kakebunnen!

Eva K. 7 kommentarer

Ergrer du deg noen gang over at kakene dine blir høye og sprekker på midten, og flate på kantene? Det kommer av at sidene på formen blir varme først, og dermed stopper hevingsprosessen før midten av kaken er hevet ferdig. 

Løsningen er veldig enkel: du trenger et lite, gammelt håndkle/kjøkkenhåndkle og en hyssing beregnet på matlaging.

Fukt håndkleet til det er gjennomvått og vri det opp. Brett det noen ganger så det passer rundt formen og bind det fast med hyssingen. Hvis håndkleet er for stort, så river du det bare opp i passende strimler.

Obs, brett jevnt, hvis ikke kan kaken bli rå i kantene!

Stek kaken som vanlig. Resultatet blir en helt flat, jevnt stekt kake. 

Wilfa Svart – En anbefaling

Eva K. 2 kommentarer

Jeg er et kaffemenneske. Jeg har drukket svart kaffe uten noen melk og sukker siden jeg var rundt 19 år. Jeg husker til og med hvor ( og hvorfor jeg begynte å drikke kaffe.
Det var ikke behovet for koffein som lokket meg, nei da.  Det var nysgjerrigheten. Ingrid, mor til min bestevenninne Elin, kunne nemlig spå i kaffegrut. Og for å bli spådd i kaffegrut, så må man drikke kaffe. Jeg husker de første koppene jeg presset i meg i håp om at hun skulle se en veldig flott mann og mange penger i fremtiden min. Det smakte bittert og beskt til å begynne med, men etter noen kopper var jeg hekta – jeg var blitt en kaffedrikker.

Siden har det gått i mange sorte typer kaffe tilberedt på så ymse måter: kokekaffe fra kjele, pulverkaffe, mokkakaffe fra bialettikanne,  espresso fra maskin, presskanne og aeropress.

Jeg har gått fra Coop rød kokmalt kaffe, via Nevergood og diverse andre typer kaffe jeg aldri ble helt fornøyd med, til å kjøpe bønner fra kaffebrennerier som har pose med ventil og brennedato.

Jeg maler kaffebønnene mine selv og jeg veier som regel bønnene for å få likt resultat fra gang til gang.  Ja, jeg bruker til og med stoppeklokke og av og til veier jeg vannet. I takt med en økende matinteresse så har jeg også blitt veldig glad i ordentlig kaffe.

Til tross for alle metodene jeg har brukt for å få i meg min daglige dose koffein, så jeg har faktisk aldri eid en kaffetrakter! Ikke før nå, for nå har jeg fått sponset en som er utarbeidet av det norske firmaet Wilfa i samarbeid med Tim Wendelboe,  en tidligere verdensmester i barristakunst  som nå lager verdens beste kaffe i eget mikrobrenneri på Grünerløkka. Og når Tim Wendelboe sier at noe er bra, ja da tror jeg på ham. Kaffen hans taler for seg selv.

Wilfa Svart består av en vannkoker med temperaturregulering og «hold varm» funksjon. Vannkokeren har dl-mål og en anbefaling av hvor mange gram bønner du bør ha til 0,33 – 1 liter vann.

Den andre delen består av en kaffekolbe, som står under en filterholder med «flow-regulering». Ved å vri på denne reguleringen, kan du selv bestemme hvor sterk du vil ha kaffen.  

Med Wilfa Svart får du god kontroll på temperaturen. Vannet skal være 96 grader for at kaffen ikke skal smake bittert eller utvannet

Mange (de fleste sikkert) bruker den tomme kaffekolben til å helle vann oppi vannbeholderen til trakteren sin. På den måten vil det alltid finnes rester av gammel kaffe (det er fettet som blir sittende igjen) i trakteren din og etter en stund vil den nye kaffen din smake gammelt.  

Produktet anbefales i alle fall på det sterkeste fra denne bloggeren. Det tar kanskje et par minutter lengre å lage kaffen, men det er så absolutt verdt det for en ren, klar kaffesmak. Det skader heller ikke at produktet har vunnet pris for godt design.

(Bildene er tatt av Wilfa. For mer informasjon, trykk her.)

Jeg har forresten <a href=»http://bloggurat.net/minblogg/registrere/81e17bdf7d91c608e90c0098cb259d5f99f8ac54″>presentert bloggen min</a> på Bloggurat.

Fra rund til firkantet kakeform

Eva K. Legg igjen en kommentar

Dette er et lite tips som jeg plukket opp i bladet BBC GoodFood i sommer. Hvordan konvertere kakeformer fra rund til firkantet? Kanskje flere enn meg finner dette nyttig?

Rund                                       Firkantet

18 cm               =                    15 cm
20 cm              =                    18 cm
22/23 cm       =                    20 cm
28 cm               =                   25,5 cm
Tommelfingerregelen er at en firkantet kakeform tar omtrent 25% mer enn en rund form av samme størrelse. Om du bruker en firkantet form for en kakeoppskrift som er beregnet på en rund form, så bruk samme temperatur som i oppskriften,  men snu kaken under stekingen. Hjørnene har en tendens til å bake raskere enn midten av kaken.

Dagens bruktkupp – men hva brukes de egentlig til?

Eva K. 18 kommentarer

Fine, gamle blikkformer. Men hva brukes egentlig de øverste til?

Jeg elsker å gå rundt i bruktbutikker og lete etter skatter. De som kjenner meg vet at jeg er helt tullete etter kjøkkenutstyr, både brukt og nytt. I dag gikk jeg innom en butikk på Grünerløkka og fant en hel pose med gamle kakeformer i blikk til den nette sum av 20 kroner. Og hvem kan vel si nei til sånt? Ikke jeg i alle fall.

Jeg tipper at disse formene kommer fra dødsboet til en gammel dame. For de ser ganske gamle og velbrukte ut. De nederste formene med håndtak kan jeg identifisere som pepperkakeformer eller vanlige kjeksformer. Og så tipper jeg at de øverste har blitt brukt som sandkakeformer? Og så er det en utstikker til smultringer. Men hva har de som er formet som skjell brukt til?  Små terter? Og er de som er formet som løv og trekanter også sandkakeformer?  Kan man bruke sandkakeformer til noe annet enn sandkaker?  Kan noen av mine lesere hjelpe meg?

Kyllingbuljong i trykkoker – første forsøk!

Eva K. 20 kommentarer

For ikke så lenge siden kjøpte jeg meg en trykkoker, inspirert av å se mesterkokken Hestor Blumenthal bruke en på tv. Blumenthal er mannen som i lang tid har drevet en av verdens beste restauranter, The Fat Duck, og er kjent for å skape innovative retter som sneglegrøt og egg og bacon-iskrem.

Blumenthal  brukte trykkoker til mye rart i tv-serien in Search of Perfection, blant annet for å lage den perfekte pizzasausen. Klikk her for å se video på youtube, om du er interessert i å sjekke ut mannen.

Trykkokere er ganske dyre i Norge, men takket være romjulssalget fant jeg en til 600 kroner på en jerniabutikk. Det tok en lang stund før den kom i bruk. Delvis fordi jeg måtte spise nok kylling til å lage kyllingbuljong, dels fordi bruksanvisningen til trykkokeren er ganske avskrekkende og vanskelig å forstå. Etter å hadde lest den seks ganger og blitt beroliget via forumet Underskog om at den ikke er farlig å bruke, var jeg klar til å sette i gang med kokingen.

Det første jeg måtte gjøre, var å finne en oppskrift.

Jeg baserte meg delvis på en jeg fant i Michael Roux bok «sauces for meat, poultry & game».  Denne er utsolgt fra forlaget, men du får kjøpt en litt større versjon på Amazon – Sauces: Savoury and Sweet.

Michael Roux er kjent som en mester når det kommer til å lage sauser, og har drevet en restaurant med tre michelin-stjerner, kalt Waterside Inn.

Kyllingbuljong  a la Roux

Sånn ser det ut i gryta når man tar av lokket etter at kokingen er ferdig.

Ingredienser tilpasset en seks liters trykkoker:

ca 1 kilo kyllingbein
2 liter vann
200 gram gulrøtter, delt i store biter
Den hvite delen av to purreløk, delt i store biter
1 selleristilk, delt i store biter
1 løk med to nellikspiker stukket inn i den
150 gram sjampinjong skåret i tynne skiver (dette hoppet jeg over)
1 bouquet garni*

Sett trykkokeren på trinn 2 (fullt trykk). Når trykkokeren begynner å slippe ut damp gjennom sikkerhetsventilen, så reduserer du varmen til medium og koker i 30 minuttet. Slipp ut dampen og ta lokket av kjelen.

Sil av buljongen. Bruk gjerne bakenden på en øse og trykk på kyllingmassen så du får ut all væsken.

Resultatet: ca 1,7 liter med lys kyllingbuljong! Den kan holde seg i opptil fire dager i kjøleskap, eller fryses ned for senere bruk.

* Bouquet garni: en klassisk bouquet garni består av et par kvaster med timian, et laurbærblad og to – tre persillestilker med blad som er rullet inn i det grønne av en purreløk. Bladet er knyttet pent sammen med to hyssinger (se på det øverste bildet).

Hvis du ikke har trykkoker, men vil lage buljong likevel,  har du først kyllingbeina alene i en gryte sammen med vannet. kok opp under sterk varme. Senk så varmen og la det simre. Etter fem minutter fjerner du skummet som har dannet seg på overflaten med en hullsleiv, og legger så i resten av ingrediensene. La det simre i 1 og 1/2 time til, skum av av og til, uten noen gang å la det koke. Sil så av til slutt.

 

Den store myten om vann

Eva K. 10 kommentarer

Av en god venninne fikk jeg for en stund siden en veldig interessant bok som heter «Sannheten om mat» av Jill Fullerton-Smith.

Den ble utgitt av NRK Aktivum i 2007 i forbindelse med at de sendte en tv-serie fra BBC med samme navn. Boken gjennomgår en hel rekke myter forbundet med mat, som «er rødvin sunt eller usunt?», «bør vi småspise eller fråtse?»,  «er det bryet verdt å drikke åtte glass vann om dagen?», «hvorfor kan den slanke venninnen din spiser alt hun har lyst på og aldri legge på seg?» og «virker egentlig renselsesdietter?». Boken avkrefter også myter som at barn får sukkerrus når de spiser mye søtsaker.

Spesielt vann og behovet for å drikke mye vann har vi fått innprentet på mange kanter. Til og med i barnehager kan vi se unger som går rundt med vannflasker, inspirert av sine foreldre.

Men trenger vi virkelig så mye vann?

Jeg var nettopp i et middagsselskap og en annen venninne av meg sa at hun hadde hørt på et Grethe Roede-kurs at man ikke ville gå ned i vekt om man ikke drakk minst to liter vann daglig, kaffe og te teller ikke.

Myte eller ikke?

I boken står det følgende:

«… det er en stor myte at vi trenger å drikke to liter vann om dagen. De fleste av oss trenger ikke så mye vann for å unngå uttørring. Dessuten er det fullt lovlig å regne med vannet i kaffen og teen vi drikker – og i maten vi spiser. Videre er det ikke riktig at kroppen blir renset for giftstoffer, eller at hud og hår bli yngre av å drikke mer vann.»

Videre har vel de fleste hørt at når man allerede er blitt tørst, så er man dehydrert. Det stemmer heller ikke.

Fullerton-Smith sier videre: «Tørst er en sterk følelse som slår inn når kroppen har mistet en eller to prosent av sin totale vannmengde. Dette skjer lenge før man kan begynne å snakke om dehydrering. Så lenge du har tilgang på vann, er det usannsynlig at du vil bli alvorlig dehydrert – kroppen tillater det ikke.»

Og hva så med alkoholholdige drikker, kaffe og te? Er ikke disse vanndrivende og øker urinproduksjonen? Nei, faktisk ikke! Flere forsøk viser at kaffe og koffeinholdige leskedriker ikke har noen betydelig innvirkning på urinproduksjonen i det hele tatt. Med andre ord har det omtrent samme virkning å drikke en kopp kaffe som å drikke en kopp vann. Dermed kan du trygt inkludere koffeinholdige drikker i totalregnskapet over hvor mye vann du tar inn.

De eneste drikkene som kan føre til netto vanntap, er de alkoholholdige og selv da er effekten bare merkbar etter flere glass.

Og hva står så bak myten om at vi trenger minst to liter vann hver dag?

I 2002 avdekket dr. Heinz Valtin ved Darthmouth Medical School i New Hampshire den sannsynlige kilden til anbefalingen om å drikke to liter vann om dagen. Han mener at rådet stammer fra feiltolkningen av en rapport som ble offentliggjort i 1945 av USAs Mat- og Ernæringsvesen. En nøkkelopplysning i rapporten er at kroppen trenger omtrent en milliliter vann for å bearbeide hver kalori den inntar. En gjennomsnittlig diett inneholder omtrent 2000 kalorier per dag, noe som antyder et daglig behov på to liter. Rapporten konstanterer imidlertid at «det meste av dette finnes i behandlet mat» – noe den moderne vannmyten har oversett.

Og hva med myten om at det lønner seg å drikke vann før man inntar et måltid, sånn at man fyller opp magesekken og holder seg mett lengre? Dessverre er dette også en myte. Kroppen slipper rent vann det rett gjennom magesekken. Skal du holde deg mett lengre, bør du satse på kalorifattig suppe. Fiber og vann blir tolket som mat, gir substans uten å tilføre så mange kalorier, fyller magen og holder deg mett lengre.

Hvor kan man finne ingrediensene?

Eva K. 9 kommentarer

En ting er sikkert, når  du bestemmer deg for å noe mer ambisiøst enn Fjordland til middag og begynner å lage mat etter kokebøker, så må du på jakt etter ingredienser. Norske matvarebutikker er ikke akkurat kjent for sitt strålende utvalg, og det er ikke få butikker jeg har vært innom for å finne ting som ikke er blant de 1000 matvarene for eksempel Rema skryter av å ha.

Her under vil jeg liste opp hvor jeg finner forskjellige matvarer (obs, jeg bor ved Grünerløkka, så derfor er mange av butikkene herfra), og vil fungere som en huskeliste for meg og kanskje et hjelpemiddel for deg? Hvis noen har noe å føye til, så si ifra! Har dere etterlysninger, så gi meg også en kommentar. Kanskje jeg vet hvor du finner det. Jeg vil også legge til at du sikkert finner disse ingrediensene på andre butikker også, jeg bare nevner butikknavnet fordi jeg har faktisk handlet akkurat der.

Uansett, her er hvor du bør gå for å finne følgende (denne posten kommer til å oppdateres med jevne mellomrom):

Røkt paprikapulver – har nå funnet dette i Santa Marias sortiment. Er å finne i krydderhyllene på for eksempel Ica Supermarked og Meny.

Chili:
Chipole – Funnet på Meny, Ringnes park (Ringen)
Tørkede piri piri – Meny på Ringnes park, glass fra Santa Maria.
Bird Eye chili – på de fleste asiatiske supermarked. Blant annet a-marked i Osterhaugsgate.

Eddiker:
Sherryeddik:  Sultan Import, Thorvald Meyers gate
Hvitvinseddik: Meny, Ringen og Ica, Thorvald Meyers gate.
Rødvinseddik: Funnet på Meny, Ringen
Bringebæreddik: Funnet på flere innvandrerbutikker, blant annet den som ligger neders i Trondheimsveien.
Riseddik: A-marked i Osterhaugsgate og Nha Trang Asian food i Torggata

Frukt:
Pasjonsfrukt (Sultan, Grünerløkka)

Grønnsaker:
Galangalrot:  A-marked i Osterhaugsgate  og Nha Trang Asian Food.
Endive (sikori): Sultan i Thorvald Meyers gate
Pak Choi – Nha Trang Asian Food, Torggata 24 (Her er det et veldig fint. Ferske og delikate varer i hyllene, selv om det ikke er merket så godt hva det er alltid. Hyggelig betjening er det her også).
Mini Pak Choi –  A-market/A-food på hjørnetOsterhaugsgate og Calmeyersgate. Ny favorittbutikk når det kommer til asiatiske matvarer. Fantastisk utvalg.

Bær:
Sultan har både rips, jordbær, bringebær og blåbær midt på vinteren. Litt frynsete i kvaliteten kan de være, men de er i alle fall ferske om det skal behøves.

Krydderurter
Salvie: Sultan i Thorvald Meyers gate, Ica i Thorvald Meyers gate
Koriander (med korianderrot):  A-marked og Nha Trang Asian Food

Blader:
Ferske kaffirlimeblader: A-marked i Osterhaugsgate og Nha Trang Asian Food
Bananblader –  Nha Trang Asian Food og A-Marked i Osterhaugsgate.
Curry leaves – Karriblader – Asia Marked, Trondheimsveien 43

Oster:
Ricotta – Sultan, Th. Meyers gate, Meny – Thorvald Meyers gate
Mascrapone – Sultan, Th. Meyhers gate, Meny Ringen.
Cheddar – Meny, Ringen og Sultan, Th. Meyers gate

Sauser:
Worchestersaus – Ica, Thorvald Meyers gate
Piri Piri-saus – Ica, Thorvald Meyers gate
Harissasaus – Den tyrkiske innvandrerbutikken som ligger i Heimdalsgata (må sjekke opp navnet)

Asiatiske spesialiteter:
Won ton-flak – A-marked, Osterhaugsgate
Vårrullflak (fersk type, for frityrkoking) – A-marked, Osterhaugsgate og Asia Supermarked, Trondheimsveien 43
Vårrullflak (vietnamesisk type) – A-marked, Osterhaugsgate og Asia Supermarked, Trondheimsveien 43

Kakepynt:
Fondant – Rafens

Brød:
Panko (japanske brødsmuler/strøbrød) – A-marked, Osterhaugsgate

Nøtter:
Bitre mandler – alle dagligvarebutikker i Sverige, selges ikke i Norge. Man kan få kjøpt dråper med smak av bitre mandler på enkelte apoteker.
Pekannøtter – Sultan

 

Tørkede krydder:
Sichuanpepper eller  Szechuanpepper -A Marked, Osterhaugsgate

Vin:
Mirin – søt risvin for matlaging – A-marked, Osterhaugsgate

Nudler:
Sobanudler – Nha Trang Asian Food

Ting jeg ikke har funnet:
Bukkehornsblader
Kaffirlime