Luksushorepasta

La meg først beklage at det har vært heller dårlig med blogging i januar. Det har vært en lang og mørk måned, og jeg føler at jeg ikke har sett solen på månedsvis. Sola har ikke stått opp når jeg går på jobb, hvor jeg har et kontor uten vindu, og den er på vei ned når jeg går hjem. Ja, det ser mørkt ut for tiden.

Ok, ferdig med sytingen nå og det går tross alt mot lysere tider! Forhåpentligvis kommer energien og inspirasjonen tilbake samtidig med sola.

Dagens middag er selvkomponert, laget av det jeg hadde i kjøleskapet som holdt på å gå ut på dato. Jeg liker fortsatt veldig godt å gå i dagligvarebutikker og handle alt som ser godt ut, jeg har bare ikke vært like flink på videreføringsfronten. De stakkars urtene mine har dødd uten å i det hele tatt være i nærheten av en saus. 

Denna pastaretten fikk meg tenke litt på horepasta, eller pasta puttanesca som italienerne kaller det. Bortsett fra sausen min overhode ikke har noe til felles med den originale pasta puttanesca, bortsett fra at de to sausene kan laget i en fei av ingredienser man har lett tilgjengelig. Navnet luksushorepasta har den fått fordi jeg synes det er litt syndig med fløte i sausen på en hverdag.

Baconet i sausen er det som gjør susen her. Tilfør eller sløyf grønnsaker etter hva du har i kjøleskapet, men behold baconet! Har du ikke kyllinglår tilgjengelig, så tilsett bare mer bacon i sausen.  Dette er nok til to personer.

Luksushorepasta …  

eller

Kyllinglår liggende på en seng av pasta,
badende i safraninfusert fløtesaus 

3-4 aromasopp eller sjampinjonger
1/3 pakke røkt bacon
2 ts kyllingfond fra flaske
2 dl fløte
1/2 chili
en klype safran (kan sløyfes)
Pepper og salt
1/2 paprika
2 hvitløksbåter
2 store sjalottløk

Olje til å steke med

2 kyllinglår

Tagiatelle eller annen pasta

Sett stekovnen på 180 grader. Salte og pepre kyllinglåret, som stekes i en liten form i ovnen.  Det trenger 35-40 minutter, alt etter størrelsen. La det hvile i 5 minutter etter at det er stekt. 

Skjær soppen, paprikaen, chilien og løken i fine skiver. Hakk hvitløken i biter og baconet i små biter. Ha litt olje i stekepannen. Alt stekes på lav varme til løken er blitt myk. Hell på fløte og 2 ts med kyllingfond fra flaske. Tilsett en god klype safran. La det småputre mens spaghettien koker. Tilfør mer vann om det blir for tykt. Smak til med salt og pepper.

Servering: Legg først spaghetti i bunn, tilsett  sausen og legg kyllinglåret på topp. Pynt med basilikum om du har.

Reklamer

Osso Buco alla Milanese

Osso Buco ... frister til gjentagelse!

Jeg har nylig vært i Italia, i Milano faktisk, og jeg bare elsker, ELSKER Italia. Fantastiske mennesker og fantastisk mat. Som en hyllest til mine italienske venner, både nye og gamle, måtte jeg lage denne spesialiteten fra Milano.

Jeg har faktisk aldri lagd risotto får nå. Grunnen til at jeg ikke har lagd det, er nok at jeg har et traumatisk forhold til det å lage risengrynsgrøt. Jeg kan lage mye og mangt på kjøkkenet, men risengrynsgrøt får jeg aldri til. Muligens kan man skylde på min noe utålmodige natur.

Jeg fikk et par gode råd og sett noen youtube-videoer som research, følte jeg meg klar til å sette igang med risottolagingen. Og, om jeg må si det selv, den ble faktisk innmari god. Min venninne Celinn sa at det var den beste risottoen hun noen gang har smakt (men det var etter flaske vin, så jeg tar eventuelle forbehold om endret virkelighetsoppfatning).

Uansett, perfekt mat til en kald høstkveld er dette i alle fall. 

Osso Buco alla Milanese

(3 porsjoner)

1 1/2 kg kalveskanker, skåret i skiver (beregn 500 g pr person)
2 gulrøtter
2 stilker stangselleri
1 løk
2 dl hvitvin
hvetemel
1 ts tomatpure
2 – 3 fedd hvitløk
1 boks hakkede tomater
2 dl hvitvin
6 – 7 dl kalvekraft, eller annen kjøttkraft

Tidsforbruk: 2 – 3 timer.

Du behøver også hyssing og en stor kjele med lokk som får plass til alle kalveskankene i ett lag. Fjern også margen fra beina om du vil lage risotto Milanese som tilbehør, eventuelt kjøper du noen ekstra bein med marg fra slakteren. Margen fjerner du enkelt ved å presse det ut av beinet med fingeren. Legg margen i vann og fjern synlig blod før du bruker den.

Begynn med å binde opp kalveknokene stramt med en hyssing, sånn at kjøttet ikke løsner fra beina under kokingen.

Begynn med å brune kalveknokene i en blanding av smør og olje i kasserollen du skal bruke. Jeg anbefaler en emaljert kasserolle til dette. Pass på at knokene blir brunet på alle sider. Ta de ut av kasserollen og legg de på et fat.

Kutt gulrøtter, stangselleri og løk i små terninger + noen hvitløksfedd som du beholder «papiret» på og bare knuser lett med flatsiden av en kniv.

Brun grønnsakene i samme fett som du har stekt knokene. Tilsett mer smør/olje om det behøves. Når de har blitt myke og fått litt farge, slår du i hvitvinen og koker under omrøring til hvitvinen har fordampet.

Tilsett en teskje med tomatpure og stek litt til.

Tilsett så boksen med hakkede tomater og kjøttkraften. Rør. Legg i knokene og sett på lokket. Snu skankene hver halvtime og rør så det ikke setter seg fast i bunnen. Pass på at de er dekket av væske. Hvis det fordamper for mye, så spe på med mer kraft eller vann. Kalveskankene skal småkoke på lav varme.

La det småputre til kjøttet har blitt mørt at du ikke trenger kniv for å spise det. Dette kan ta sin tid,fra 1 1/2 time og oppover.  Er du av det utålmodige slaget, går du til innkjøp av en trykkoker.  Det vil du ikke angre på.

Smak til med salt og pepper.

Som tilbehør kan du lage risotta alla Milanese

Risotto alla Milanese

Kalveskanker.

(4 personer)

320 g risottoris
50 g marg (kan sløyfes/byttes ut med smør)
80 g smør
1 liten løk
1 dl hvitvin

1 ts safran
1 liter kraft
60 g revet parmesan
salt 

Finhakk løken og riv parmesanen.

Fyll en kjele med kraft og safran og la den stå og trekke mens du lager risottoen.

Begynn med å sette en kjele på platen, en sauteringspanne (stekepanne med høye kanter) egner seg godt til dette. Bruk medium lav varme.

Tilsett halvparten av smøret. Når det er smeltet, tilsetter du løken og marg. Rør til løken har blitt  blank og margen har smeltet.

Hell risen i kjelen og stek i ett minutt, før du tilsetter hvitvinen. La risen koke inn, før du tilsetter en øse med buljong.  La det koke til væsken er absorbert, før du tilsetter en sleiv til. Sånn fortsetter du til all væsken er absorbert og risen er «al dente», eller gir litt tyggemotstand. Konsistensen skal være kremete.

Når risen er ferdig, trekker du den av pannen, rører inn parmesan og resten av smøret for å få den kremete konsistensen som gjenkjenner en god risotto. Smak til med salt.  La det stå et par minutter. Server!

Den Perfekte Pizza Margherita

En ferdig pizza margherita. Vennligst se bort fra den rufsete formen.

I forrige innlegg skrev jeg om hvordan du kan få til den perfekte pizzadeigen, og nå skal du få oppskriften på den perfekte pizza Margeritha, i alle fall om vi skal tro den berømte Heston Blumenthal.

Det er en viktig ting du behøver for å få til denne sausen, og det er trykkoker. Min egen kjøpte jeg etter å ha sett hvordan mr. Blumenthal bruker sin til stort og smått.

Hestons perfekte pizza Margeritha består av to komponenter; ovnstørkede tomater og pizzasaus.

Tomater klar til tørking.

Ovnstørkede tomater og tomatsaus

45 store cherrytomater, med stilken inntakt (ca 1 kilo)
2 store hvitløksbåter
20 kvister med timian
2 ferske laurbærblad
ekstra virgin olivenolje
1 ts uraffinert sukker
salt og nykvernet pepper + røkt salt

  1.  Sett ovnen på 110 grader
  2.  Kok opp vann  og fyll en stor bolle med iskaldt vann. Fjern stilken fra tomatene, men ta vare på den til senere. Fjern kjernen med en liten kniv. Skåld tomatene ved først å droppe de i kokende vann i ti sekunder, og så legge de over i kaldt  vann. Ta de ut av vannet med en gang, og flå av skinnet.
  3. Del 25 av tomatene i to. Fjern frøene og membranen inne i tomaten.
  4. Legg disse halve tomatene i en bolle og hell på litt olivenolje, og rør rundt så oljen blir fordelt. Bruk en hullsleiv og legg tomatene over på et stekebrett som du har kledd med aluminiumsfolie. Kuttsiden skal ligge vendt opp. Del hvitløken i tynne skiver og legg en skive på hver tomat. Riv urtene i biter og strø de over tomatene. Krydre med salt og pepper og litt sukker.

    Ferdig tørkede tomater. De ble litt små.

  5. Stek tomatene i 1-3 timer (alt etter størrelse og modenhet på tomatene), til de har blitt litt rynkete og fått en dyp rødfarge. De skal fremdeles være fuktige i motsetning til «soltørket». Hvis noen av tomatene ser ut til å bli ferdig før de andre, fjern de fra brettet. Halvveis i stekeprosessen skal du snu tomatene.
  6. Når tomatene er ferdige, la de avkjøle seg, plukk av og kast hvitløk og urter. Om tomatene skal lagres en stund før du lager pizzaen, så legg de i en lufttett boks med et dryss olivenolje på topp.
  7. Del resten av de skoldede tomatene i åtte biter og legg de i en sikt over en bolle.  Sprinkle tomatene med en ts salt og la det stå til det har dryppet 5-6 ss med tomatjuice i bollen under.
  8. Legg tomatene og juicen i en liten trykkoker. Har du en større trykkoker, så ha i vann tilsvarende det som må være minimum av væske i den (sjekk bruksanvisningen) for at du skal kunne bruke den.
  9. Ha på lokket på trykkokeren og kok på full varme med fullt trykk i 12 minutter.
  10. Fjern trykkokeren fra platen og la den avkjøle seg helt. Med en gang den er avkjølt, kan du fjerne lokket og sette pannen tilbake på platen. Kok inn sausen til det er veldig lite væske igjen.
  11. Når sausen er avkjølt, kan du helle den over i en boks. Legg tomatstilken i boksen og sett på et lokk. Hvis sausen skal brukes straks, så lar du den stå ute i romtemperatur til den skal brukes. Grunnen til at man legger hele stilken i boksen med saus, er at den inneholder veldig mye av den friske tomatlukten. Legger man den i sausen så overføres noe av denne aromaen til sausen.
  12. Når du skal steke pizzaen, smører du først sausen tynt på bunnen, før du legger på de ovnsstekte tomatene. Riv fersk mozerella i store biter og fordel over pizzaen. Avslutt med et dryss olivenolje og litt røkt havsalt.
Du finner oppskriften på deig og stekemetode her.

Og hvordan gikk nå så dette? 

Jo, det er litt pludrete med disse tomatene som skal skoldes, snittes og prepareres, i alle fall første ganger man gjør det (jeg måtte tørke tomatene mine to ganger. Urk. Ikke spør. Svidd er stikkordet). Tomatsausen ble helt utrolig, her snakker vi umami. Man skulle virkelig ikke tro at sausen var laget av bare tomater og salt. Dette må du prøve om du har trykkoker! Du kan selvsagt droppe de tørkede tomatene om du finner det for omstendelig.

Ferdig kokt pizzasaus.

Jakten på den perfekte hjemmebakte pizza

Pizzadeig satt til heving.

Kokebok testet:  In Search Of Perfection av Heston Blumenthal
Rett: Pizza
Hvor mange porsjoner: Fem små pizzaer, passer til tre persjoner
Kokebok nr. testet: 29
Gjenbruk av kokeboken: Ja, kommer til å benytte denne oppskriften fra nå av!

I boken In Search Of Perfection av Heston Blumenthal, forsøker han å lage de mest perfekte utgavene av  kjøkkenklassikere som pizza, pasta Bolognese, Fish and chips, ”Bangers and mash” og så videre.

Og hvem kan vel motstå den perfekte pizza? Ikke jeg i alle fall. Jeg er hele tiden på jakt etter den beste oppskriften på pizzabunn. Jeg vil helst ha den som i Italia. Jeg bruker omtrent aldri (ok, aldri) å lage pizza Margharita, men det måtte jeg forsøke denne gangen. Jeg kommer med oppskriften på tomatsaus i neste innlegg.

 Dette er ikke en pizzadeig du hiver sammen i full fart, samme dag som du skal bake.

Dagen før den store pizzadagen må du nemlig sette i gang en forhev, og den tar sin tid også.

Forhev Pizzadeig

150 g pizzamel (bruk et mel med rundt 12% proteininnhold, tipo 00)
½ ts maltekstrakt/maltsirup (eventuelt bruk vanlig brun eller mørk sirup)
85 g kaldt vann
3,5 g  tørrgjær (ja, tørrgjær!)
½ ts salt (Faktisk helt vanlig salt, ikke høstet av nakne jomfruer i soloppgang)

  1. Tipp melet i en bollen til en kjøkkenmaskin med eltekrok. Begynn å mikse på laveste hastighet.
  2. Løs opp maltekstraktet i vannet, før du heller det i melet. Miks på første hakk i tre minutter, før du stopper miksingen og lar deigen hvile i bollen i mellom ti minutter og en time. En time er best, det forbedrer smaken på deigen og hvor mye du kan strekke den). Jeg leste ikke dette  punktet skikkelig, så min hevet i bare ti.
  3. Hell i gjær og salt og miks på hakk 2 i syv minutter. Hvis deigen ikke ser ut til å komme skikkelig sammen etter at du har eltet i tre minutter, så bør du stoppe maskinen og skrape mel fra sidene av bollen.
  4. Hell deigen i en stor, ren bolle. Dekk bollen med plastfolie. Plasser bollen i kjøleskapet i minst 12 timer.

Pizzadeig dag 2

350 g pizzamel
½ ts maltekstrakt
195 g kaldt vann
7 g tørrgjær (eller resten av posen fra gårsdagen)
1 ts salt
Forhevet deig

  1. Hell mel i miksebollen, bruk deigkroken og miks på hakk en.
  2. Bland maltekstrakt og vann, hell dette opp i melet. Miks på første hakk i fire minutter, før du stopper og lar deigen hvile i bollen i mellom 10 minutter og en time.
  3. Ha i gjær og salt. Miks på hakk to i fire minutter.
  4. Stopp mikseren. Tilsett den forhevede deigen og miks i fire minutter til på hakk to.
  5. Ta deigen ut av bollen. Plasser den på et rent underlag, rull den ut til en kubbe og del den i fem, ca150 gpr emne.
  6. Lag deigballer. Plasser hånden din med flaten ned på arbeidsbenken og krum den så den får en kloform. Beveg hånden din rundt og rundt -. Fingertippene dine skal berøre arbeidsbenken og håndflaten skal presses forsiktig mot deigen. Denne bevegelsen vil forme perfekte, runde baller. Jo rundere deigen er, jo bedre vil formen på bunnen bli. NB, viktig at du ikke presser luften ut av deigen.
  7. Plasser deigballene på en plastikkbrett som har blitt børstet med olje (eller et brett som er dekket med oljet plastikkfolie. La det være minst fire cm mellom hver ball. La deigen heve i to timer på et varmt sted i to timer (eller i kjøleskapet i tolv timer). Deigen vil heve til dobbel størrelse og skal være fuktige, lette og luftige.

Utbaking

Du behøver en stekepanne av jern, uten trehåndtak til dette. Du begynner med å varme stekepannen på plata på høy varme i 20 minutter før du steker den.

  1. Strø mel på benkplaten. For å forme bunnen på pizzaen, så må du først plassere en deigball på den melede overflaten. Så plasserer du fingertippene dine1,5 cmfra kanten og dytter nedover mens du flytter deigballen rundt i med klokka. Fortsett med å dytte og snu på deigklumpen til du har fått en kant.
  2. For å fullføre utbakingen, plasser håndflaten på deigen og strekk deigen forsiktig ut fra deg. Roter pizzadeigen 90 grader og gjenta. Fortsett å rotere og strekke til pizzaen er blitt 20-25 cmi diameter (pass på at den ikke blir større enn stekepannen eller steinen du skal steke på). Om du er forsiktig, så vil denne prosessen gjøre at du beholder den runde formen på pizzaen. Vær forsiktig så du ikke ødelegger kanten eller får en kul i midten av pizzaen.
  3. Løft forsiktig pizzabunnen på et bakepapir eller en pizzaspade (anbefaler pizzaspade). Legg på fyll. Oppskriften på Hestons tomatsaus kommer i neste innlegg.
  4. Ta stekepannen av plata, snu den opp ned og plasser den under grillen. Den skal være veldig nær grillen, men det skal fremedels være nok plass til at pizzaen kan heve litt uten å komme borti elementet. La stekepannen varme seg opp i flere minutter før du forsiktig lar pizzadeigen skli over på stekepannen. (Dette må gjøres raskt og mens stekepanna er under grillen, sånn at du ikke mister for mye varme). Stek i 90 sekunder eller til deigen er stekt og har blitt gylden brun, mozarellaen har smeltet og begynt å boble, ikke blitt brun. Pynt med basilikum og server!

Så, hvordan gikk nå så dette?

Overraskende bra, faktisk. Bortsett fra at min Bosch kjøkkenmaskin ikke liker så små deiger. Hadde store problemer med å få den til å elte skikkelig.

Det jeg stusset mest på i denne oppskriften var at Heston valgte å bruke tørrgjær som hevemiddel, ikke vanlig, fersk gjær. Jeg hadde mine tvil om at det kunne funke, men det gjorde det faktisk. Jeg brukte vanlig, kaldt vann fra springen, behøvde ikke temperere vannet for å få det til å heve seg.

Deigen ble faktisk den beste pizzadeigen jeg har laget. Den oppførte seg perfekt! Du kunne strekke den til du så igjennom den. Den forrige deigen jeg brukte var ikke tilsatt forhev. Den måtte også prikkes med gaffel for å ikke heve seg som et pitabrød.

Jeg klarte ikke å bake ut deigen med Hestons metode (antageligvis for utålmodig av natur til sånn dilling), så de fikk ikke en perfekt form. Men nå som jeg har lest gjennom oppskriften og metoden skikkelig, skal jeg gi det et forsøk neste gang. Nb, jeg testet ikke stekepannemetoden, siden jeg har pizzaovn. Hvis du prøver det, vil jeg gjerne høre hvordan det gikk.

Enkel tomatsaus

Denne sausen ble til en helt vanlig tirsdags kveld da jeg måtte bruke opp en boks med cherrytomater som sang på siste verset, sammen med en litt sørgelig stilk med stangselleri og en løk jeg hadde skjært en liten skalk av. Den er fyldig i smak og har et lite sting på grunn av chilien.  Sausen kan fint fryses ned.

Enkel tomatsaus som går fint sammen med pasta

Du behøver:

1 løk
2 -3 fedd hvitløk
500 g cherrytomater eller annen type tomater
1 boks med hakkede eller hele tomater
2 1/2 dl rødvin
1 ss tomatpure
1 stilk stangselleri (kan sløyfes)
1 god klype tørket chili
2 dl buljong (grønnsaksbuljong eller kyllingbuljong, jeg brukte en liten boks med fond du chef som jeg hadde i skapet. Bruk en buljongterning om du  ikke har annet)
Eventuelt vann til å tynne sausen med
Urter, salt og sukker 

Løk, hvitløk og stangselleri hakkes i små biter og freses i 2-3 ss olje. Tilsett 2 1/2 dl rødvin og kok i 5 -10 minutter. Tilsett tomatene, hakket i biter (delt i fire om det er cherrytomater) + en boks med hakkede tomater. Tilsett 1 ss tomatpure. La det hele småputre i en time. Rør om av og til.  Tilsett litt hakkede urter som for eksempel timian, basilikum og oregano helt mot slutten av koketiden. Smak til med salt og en liten klype sukker for å runde av sausen.

Tips: Frys ned rødvinsskvetter i plastbokser. Kjekt å ta opp og bruke i sauser når anledningen bryr seg.

 

Pasta Carbonara – så enkelt og så godt!

Åsted: hjemme hos meg selv
Kokebok testet: Enkelt & perfekt, bagateller for alle av Eivind Hellstrøm

Kokebok nr.: 10
Porsjoner: til tre damer, fire som en liten forrett, eller en dame og en veldig sulten mann
Assistent: Celinn

Så var tiden endelig kommet for å prøve en kokebok av Eivind Hellstrøm og valget falt på den første kokeboken jeg kjøpte av ham, nemlig Enkelt & Perfekt. Ikke alle oppskriftene er like enkle, men de skal kunne la seg gjennomføre av en vanlig hobbykokk.

Valget falt denne gangen på hjemmelaget fettucini  (se oppskrift på pasta her) med:

Carbonara

En porsjon pasta, fettuchini, penne eller annen type pasta
3 dl fløte

150 g fersk parmesan (100 g finrevet parmesan til sausen og 50 gram parmesan til å rive i skiver over pastaen)
200-300 gram bacon eller panchetta i skiver/terninger
(eventuelt to sjalottløk i små biter)
1 håndfull friske salvieblader, grovhakket hvis de er store
1 eggeplomme pr. porsjon
kvernet sort pepper
olivenolje

1. Kok pastaen al dente i lettsaltet vann med olivenolje i. Kok opp fløten og la den koke i fem minutter. Rør inn finrevet parmesan. Hold sausen varm, den skal være tykk. Det kan lønne seg å bruke en vid panne til dette, sånn at fløten koker inn raskere. I en liten panne ble den for tynn og jeg måtte bruke litt maizenna for å tykne den. Kutt panchettaen/baconet i  passende biter og sprøstek den.  Vi kuttet også opp et par sjalottløk som vi stekte med baconet, men dette står ikke i den originale oppskriften.

2. Hell vannet av pastaen og la den forbli i kasserollen. Rør inn fløte- og parmesansausen. Bland inn sprøstekt panchetta og salvieblader. Jeg fant ikke salvie, men dekorerte med et par basilikumblader i stedet for.

3. Fordel pastaen på varme tallerkener. Legg på en eggeplomme til hver, sammen med tynne skiver parmesan. Kvern til slutt over sort pepper.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Jeg har lest at han synes pasta er oppskrytt, og siden jeg i tillegg brukte bacon fra Kiwi og ikke panchetta fra Jacobs fra Holtet, tror jeg han ville ha rynket på nesen.

Karakter fra de vanlige dødelige: Dette var en innertier på carbonaraskalaen, menter Celinn.
– En nier eller tier, mente Johannes, som fikk restene dagen derpå.

Enkelt og perfekt. Kom ut i 2002.

Innrøkte pizzabakere

Nå skal du få et lite kurs i hva du ikke skal gjøre når du bruker elektrisk pizzaovn. Her finner du forresten bruksanvisningen, om du har rotet den bort.

Det hele begynte med at jeg tenkte det kunne være greit med en pizzastein. Dette er en stein som du legger inne i stekovnen for å få tynn, sprø bunn.

Pizzasteiner fås kjøpt for en hundrings eller noe, men de har bare den feilen at de tydeligvis knekker lett. Pizzaovn, typen Pizza Pronto, er derfor tingen, klarte jeg å google meg frem til. Disse små ovnene kan stå på kjøkkenbordet og ser ut som små bordgriller. De har en steinplate i bunn og et varmeelement i lokket. De kostet ca 7-800 kroner og ble kåret til årets julegave i 2006.

I og med at de har vært så populære, antok jeg derfor at det var en del herreløse ovner i omløp. Og det hadde jeg jammen rett i! En stakkars ovn som hadde vannsmektet på toppen av et kjøkkenskap, ble min for null penger. Jippi! Ulempen var selvfølgelig at den ikke hadde noen bruksanvisning og heller ikke stekespadene som skulle følge med. Førstnevnte bød ikke på problemer, da OBH Nordica har bruksanvisningen ute på nett, men akkurat det med de to manglende stekespadene, skulle vise seg å skape en del komplikasjoner. Men det kommer vi tilbake til om litt.

Pizza in the making.

Jeg fikk vite at min (over snittet) matglade kollega Asbjørn, har brukt pizzastein på sitt kjøkken i mange år.

På slutten av arbeidsdagen stakk jeg innom kontoret hans for noen tips, og fikk vite at hans pizzastein nr. 4 eller 6 var nå delt i hele i fem biter og måtte brukes sammensatt som et puslespill i bunnen av en ovnsskuff.

Jeg lærte også en del triks av Asbjørn. Triks som jeg burde ha fulgt fra første stund. Men mer om det senere.

Asbjørn fortalte meg at jeg burde 1) prikke bunnen med gaffel. 2) forsteke den i noen minutter, sånn at den ble stiv og kan fjernes fra steinen for påføring av fyll.

Jeg burde ha hørt etter … Jeg burde virkelig ha hørt etter …

Uansett, vel hjemme og etter research av diverse oppskrifter i kokebøker og på nett, så lagde jeg en pizzadeig av:

2 dl hvetemel, italiensk type, tipo 0
1 ss olje
1 ts salt
15 g fersk gjær (ca 1/3 av en hel klump)

Heves i en time.

Pizzasaus:
1 boks hakkede økologiske tomater
hvitløk etter smak
et pepperdryss
En god klype salt

Kokes opp og småputrer til den har blitt litt fastere i konsistensen.
Dette holder til fire små pizzaer. Vil mette to sultne personer, eller tre halvsultne.

Pizzatopping: Mozerellaost først, så  forskjellige grønnsaker og kjøtt. Jeg varierte pizzaene med norsk spekeskinke, bacon, pepperonipølse, små tomater, rød løk i tynne skiver, paprika, sjampinjonger. Ferdig pizza ble toppet med litt fersk basilikum.

Den første pizzaen gjorde jeg helt ferdig. Kjevlet ut bunnen av halve deigen. Og her gjorde jeg nok første feil. Den burde vært delt i to en gang til.

I og med at jeg manglet stekespadene, la jeg pizzaen på et godt melet bakepapir og satset på at jeg elegant kunne skyfle pizzaen over på den varme steinen i ovnen. Det jeg ikke tenkte på er at a) deigen er fuktig og derfor limer seg fast i et  bakepapir som blir buklete b) deigen blir enda mer myk og klissete med en gang du introduserer den for varme.

Pizzaen fikk vi knapp ned på platen, og det endte med at vi sto og dasket med hver vår stekespade for å forsøke å trykke den ned. Enkelte biter løsnet  fra «the mothership» og det havnet fyll og ost på steinen.

Og mens vi spiste pizza nr. 1, og tenkte på hvordan pizza nr. 2 skulle lages, utviklet det seg havskodde på kjøkkenet. Den var så tykk at da vi åpnet kjøkkendøren, påsto Celinn at hun ikke kunne se noen ting og at det var like før hun døde av kullosforgiftning.

Det var ganske enkelt like før røykdykkere fra Oslo brannvesen kom på besøk for å ha øvelse. Men med vinduet på vidt gap og diverse redskaper til hjelp, fikk vi skrapt av mesteparten av det brente fyllet og deigrestene. Røyken la seg litt og så var det inn med neste pizza.

Denne gangen var jeg heldigvis smart nok til å følge ETT av Asbjørns råd. Nemlig å forsteke bunnen. Uheldigvis glemte jeg det andre rådet, nemlig å prikke bunnen.  Den så derfor ut som et pitabrød da den var halvstekt. Heldigvis ble den ok igjen når jeg fikk på fyll og grilla den en runde til.

Bunn tre ble perfekt. Da fulgte jeg alle råd og den så helt smashing ut (se bort fra formen, da dette var en pizzabunn som ble delt i to og derfor så deretter ut).

Moralen i historien er at man skal alltid høre på erfarne pizzabakere før man steker sin egen.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm: Nope, de ble ikke estetisk pene nok, skinken var fra norsk, uøkologisk gris uten svarte bein, baconet fra Gilde og pepperonien av type Peppes. Tror han ville ha rynket på nesen over råvarene.

Karakter: 10/10 (sammenlignet med andre hjemmelagde pizzaer) av Celinn.
9/10 av Johannes, som også fikk en bit.

En smak av Italia- hjemmelaget PASTA!

Kokebok: Brukte bloggen Diggmat.com, siden dette var første forsøk og jeg behøvde nøye instrukser.
Åsted: Kristin W.’s kjøkken, øverst på Løkka

Gjester: Jeg, Kristin og Ragnhild
Hvor mange porsjoner: Det ble nok mat til fire stykker, om jeg ikke hadde ødelagt en del.

Av og til tusler jeg innom Marita-butikken som ligger nederst i Markveien på Løkka. Her finner jeg av og til små skatter i hyllene, blant annet kakeformer og diverse kjøkkenutstyr. Denne gangen fant jeg til min store glede en så godt som ubrukt pastamaskin! Den var merkeløs, men omtrent identisk med Altasmaskinene som selges for ca 600 kroner. Denne kostet bare 60 kroner! Et rent varp. I tillegg hadde den til ytterligere 60 kroner en del man kan lage ravioli med.

Ravioli er små pastaputer med fyll. Jeg fant oppskriften og fremgangsmåten på hvordan man lager ravioli og tomatsaus på en annen blogg. Her er det så tydelig forklart at man kan være kjøkkenanalafabet og fremdeles få det til.

For de mer lærde, kan jeg nevne at jeg brukte denne oppskriften til selve pastaen:

Til  250 g pasta (2 personer), trenger du:

225 gram mel
3 store/mellomstore egg.
Knekk eggene i en foodprocessor og kjør noen sekunder til de er vispet sammen. Hell i melet og kjør til det har blitt en deig. Ta deigen ut av bollen og elt den med eventuelt mer mel til det har blitt en fast deig. Ha deigen i en liten bolle og ha plast over. Sett i kjøleskapet til dagen etter.

Jeg og min venninne Kristin hadde avtalt å møtes hos henne en lørdag for å prate om livets mysterier, og siden hun er en stor elsker av Italia og pasta, så falt det seg naturlig å involvere henne i pastaprosjektet. Kristin har sagt at hun kan godt spise pastasaus basert på tomater (Pomodoro) hver dag, så derfor fikk hun selvsagt oppgaven med å lage sausen.

De første pastaputene jeg lagde med raviolidelen ble mildt sagt ikke spesielt fine. Som Kristin ganske riktig påpekte, så var de nok litt for tynne i utførelsen, og falt derfor helt fra hverandre når vi skulle forsøke å legge de i kokevannet.

Men etter en liten justering (null maskin, bare brettet flakene etter en dæsj med fyll), ble de helt perfekte! Har dessverre ikke noe bilde av selve pastaverkstedet, da jeg glemte det helt i iveren.

Det første jeg vil si, er at det å lage hjemmelaget pasta er MYE enklere enn hva man skulle tro. Jeg trodde jeg kom til å bruke timesvis på å lage pastaen. Så ille var det heldigvis ikke. Det tok tre kvarter å sveive ut pastaplatene, fylle de med fyll og kutte kanter. Dette var som sagt mitt første forsøk og forhåpentligvis går det mye raskere med trening.

Det tok ca 15 minutter å lage pastadeigen, eller 20 om man tar med mine forsøk på å motere opp og bruke min splitter nye og sexy food processor fra Kenwood.

Ok, å lage hjemmelaget pasta er ikke noe du gjør når du kommer sulten hjem fra jobb, men det er fint noe man kan gjøre på helg uten alt for mye stress. Jeg kommer definitivt til å gjøre det igjen!

Og takk til søte Kristin som inviterte meg på besøk, stilte sitt kjøkken til disposisjon og i tillegg lagde den perfekte tomatsausen. Og takk til den like søte Ragnhild som fikset verdens deiligste sjokolademousse til dessert. Et superhyggelig lite middagsselskap!

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ja! Bikkja hans kunne fått restene av fyllet til raviolien. Den ville blitt min beste venn etterpå.

Karakter fra de som spiste pasta: Dette var en innertier, sa Ragnhild.