Bonusspor

Fra rund til firkantet kakeform

Eva K. Legg igjen en kommentar

Dette er et lite tips som jeg plukket opp i bladet BBC GoodFood i sommer. Hvordan konvertere kakeformer fra rund til firkantet? Kanskje flere enn meg finner dette nyttig?

Rund                                       Firkantet

18 cm               =                    15 cm
20 cm              =                    18 cm
22/23 cm       =                    20 cm
28 cm               =                   25,5 cm
Tommelfingerregelen er at en firkantet kakeform tar omtrent 25% mer enn en rund form av samme størrelse. Om du bruker en firkantet form for en kakeoppskrift som er beregnet på en rund form, så bruk samme temperatur som i oppskriften,  men snu kaken under stekingen. Hjørnene har en tendens til å bake raskere enn midten av kaken.

Den store myten om vann

Eva K. 10 kommentarer

Av en god venninne fikk jeg for en stund siden en veldig interessant bok som heter «Sannheten om mat» av Jill Fullerton-Smith.

Den ble utgitt av NRK Aktivum i 2007 i forbindelse med at de sendte en tv-serie fra BBC med samme navn. Boken gjennomgår en hel rekke myter forbundet med mat, som «er rødvin sunt eller usunt?», «bør vi småspise eller fråtse?»,  «er det bryet verdt å drikke åtte glass vann om dagen?», «hvorfor kan den slanke venninnen din spiser alt hun har lyst på og aldri legge på seg?» og «virker egentlig renselsesdietter?». Boken avkrefter også myter som at barn får sukkerrus når de spiser mye søtsaker.

Spesielt vann og behovet for å drikke mye vann har vi fått innprentet på mange kanter. Til og med i barnehager kan vi se unger som går rundt med vannflasker, inspirert av sine foreldre.

Men trenger vi virkelig så mye vann?

Jeg var nettopp i et middagsselskap og en annen venninne av meg sa at hun hadde hørt på et Grethe Roede-kurs at man ikke ville gå ned i vekt om man ikke drakk minst to liter vann daglig, kaffe og te teller ikke.

Myte eller ikke?

I boken står det følgende:

«… det er en stor myte at vi trenger å drikke to liter vann om dagen. De fleste av oss trenger ikke så mye vann for å unngå uttørring. Dessuten er det fullt lovlig å regne med vannet i kaffen og teen vi drikker – og i maten vi spiser. Videre er det ikke riktig at kroppen blir renset for giftstoffer, eller at hud og hår bli yngre av å drikke mer vann.»

Videre har vel de fleste hørt at når man allerede er blitt tørst, så er man dehydrert. Det stemmer heller ikke.

Fullerton-Smith sier videre: «Tørst er en sterk følelse som slår inn når kroppen har mistet en eller to prosent av sin totale vannmengde. Dette skjer lenge før man kan begynne å snakke om dehydrering. Så lenge du har tilgang på vann, er det usannsynlig at du vil bli alvorlig dehydrert – kroppen tillater det ikke.»

Og hva så med alkoholholdige drikker, kaffe og te? Er ikke disse vanndrivende og øker urinproduksjonen? Nei, faktisk ikke! Flere forsøk viser at kaffe og koffeinholdige leskedriker ikke har noen betydelig innvirkning på urinproduksjonen i det hele tatt. Med andre ord har det omtrent samme virkning å drikke en kopp kaffe som å drikke en kopp vann. Dermed kan du trygt inkludere koffeinholdige drikker i totalregnskapet over hvor mye vann du tar inn.

De eneste drikkene som kan føre til netto vanntap, er de alkoholholdige og selv da er effekten bare merkbar etter flere glass.

Og hva står så bak myten om at vi trenger minst to liter vann hver dag?

I 2002 avdekket dr. Heinz Valtin ved Darthmouth Medical School i New Hampshire den sannsynlige kilden til anbefalingen om å drikke to liter vann om dagen. Han mener at rådet stammer fra feiltolkningen av en rapport som ble offentliggjort i 1945 av USAs Mat- og Ernæringsvesen. En nøkkelopplysning i rapporten er at kroppen trenger omtrent en milliliter vann for å bearbeide hver kalori den inntar. En gjennomsnittlig diett inneholder omtrent 2000 kalorier per dag, noe som antyder et daglig behov på to liter. Rapporten konstanterer imidlertid at «det meste av dette finnes i behandlet mat» – noe den moderne vannmyten har oversett.

Og hva med myten om at det lønner seg å drikke vann før man inntar et måltid, sånn at man fyller opp magesekken og holder seg mett lengre? Dessverre er dette også en myte. Kroppen slipper rent vann det rett gjennom magesekken. Skal du holde deg mett lengre, bør du satse på kalorifattig suppe. Fiber og vann blir tolket som mat, gir substans uten å tilføre så mange kalorier, fyller magen og holder deg mett lengre.

Fiskegratengen som Sonja elsket!

Eva K. 9 kommentarer

Ikke noe kokebokinnlegg i dag, i stedet skal dere få en av mine favorittoppskrifter fra egen samling. Denne oppskriften har jeg fått av min mor, Sigrun. Sigrun har ikke så mange kokebøker som sin eldste datter, jeg tror hun har tre; en for baking som hun har arvet etter sin mor,  Gyldendals store kokebok (fra 1955), som hun bruker til alt det andre og en skolebok.

At hun har så få kokebøker er i grunn litt snodig, siden hun elsker å rive oppskrifter ut fra ukeblader og samle på dem. De eldste oppskriftene i bunken er vel rundt 40 år, tenker jeg. Av og til når jeg er hjemme på Averøya på besøk,  bruker jeg å lete gjennom bunken på jakt etter en eller annen oppskrift. Man vet aldri hva man finner, men av og til treffer man gull og jeg har fått et par favoritter fra “Mor Hubros” i Norsk Ukeblad eller Hjemmets oppskriftsspalte.

Denne oppskriften tror jeg stammer fra et gammelt kundeblad for Samvirkelaget. De hadde alltid en matspalte i bladet sitt, og oppskriftene brukte å følge års- og høytider.  Denne oppskriften på fiskegrateng er kjekk fordi den er så lett å gange opp eller dele ned.

Jeg serverte denne fiskegratengen til min venninne Sonja en gang. Etter å ha bodd på Grønland i Oslo i noen måneder, var hun utsultet på hjemmelaget mat og forspiste seg så til de grader på denne fiskegratengen at hun ikke klarte å spise på minst 24 timer etterpå. Jeg dedikerer derfor denne oppskriften til deg, Sonja ❤

FISKEGRATENG

Fiskegratengen før den settes i ovnen.

3 ss margarin
6 ss hvetemel
6 dl melk
600 gram fiskefilet (jeg bruker enten en hel seiblokk som jeg hakker opp i biter, eller torsk)
3 dl makaroni
1 ts salt, pepper, en halv strøken ts muskat.
strøkavring.
2 egg (kan sløyfes om ønskelig)

Lag tykk, hvit saus av margarinen, melk og mel. Skjær den rå fisken i små stykker og la bitene småkoke i sausen i 4-5 minutter. Det har ikke noe å si om fisken er frossen, la den da bare koke litt lengre.

Kok makaronien, sil av vannet og bland den inn i sausen. Smak til med salt og krydder. Ta kjelen av plata og rør raskt inn eggene. Fyll røra i en smurt, lav form og strø over strøkavringen.

Stek nederst i ovn på 180 grader i 45-60 minutter til kavringen er gyldenbrun. Server for eksempel med kokte poteter, råkost og smeltet smør.

Jeg tenkte jeg skulle ta noen skikkelig lekre bilder av denne fiskegratengen (for det er jeg liksom så flink til), men for det første så fant jeg ikke strøbrød i skapet til min mor og for det andre så kastet alle seg over maten (meg inkludert), så alt jeg har å vise dere er et bilde av fiskegratengen før den gikk inn i ovnen.

Som topping brukte jeg knust knekkebrød i mangel på noe bedre. Jeg puttet knekkebrødene i en plastpose og dæljet løs på de med en hammer, før jeg strødde de over fisken. Det blir overraskende bra, så bare prøv selv.

Siden det er så lett å lage fiskegrateng, men litt tidkrevende, kan du godt doble/triple porsjonen og fryse ned. Jeg samler gjerne på små aluminiusformer som følger med annen mat (ja, jeg lager ikke all maten fra bunnen …) med tanke på dette formålet. Du får også kjøpt sånne former på Jernia og tilsvarende butikker.

Oppskriften mettet fem personer.

Lillemor Erkens julekake/julebrød

Eva K. 22 kommentarer

Min bestemor het Margit og i 1951, noen få år før hun døde, kjøpte hun seg Lillemor Erkens bok «Tidens bakebok». Det første opplaget kom i 1949, noen få år etter krigen. Dette er ikke en bok som er preget av krigens knapphet på smør, melk og mel. Boken er sjarmerende godt brukt og bakerst finner man oppskrifter min mormor har skrevet inn med sin egen håndskrift. Et skikkelig familieklenodium.

Hver jul baker jeg julekake etter en oppskrift fra denne boken og den går som regel unna som varmt hvetebrød (hø, hø). Godt i skiver og med smør og brunost på. Hjemme hos oss er vi ikke så glade i småkaker, men denne går unna! Vi deler brødene i to og fryser de ned i porsjoner.

VERDENS BESTE JULEBRØD

750 g mel
200 gr smør (romtemperert)
150 g sukker
1 ts kardemomme
60 gram gjær
175 gr sukat
175 gr rosiner
5 dl melk
2 egg

175 grader i 30-40 minutter (litt etter hva slags ovn du har)

Lillemor Erkens måte: Bland melet og kardemommen i et fat, tilsett halvparten av sukkeret og smuldre i halvparten av smøret.

Slå den varme melken og den utrørte gjæren og eggene, arbeid deigen til den er blank og fin. Sett den til heving på et lunt sted. I  mellomtiden rører en resten av smøret og sukkeret hvitt. Arbeid inn dette i den ferdighevete deigen og ha så i rosinene og sukaten. La deigen stå til heving igjen i 20-30 minutter. Slå den opp og del den i tre like store deler. Arbeid dem til runde kaker og sett på en plate til etterheving i 10-15 minutter. Pensle dem med pisket egg og stek dem ca 1/2 time ved god varme.

Min måte (slik det VIRKELIG foregikk):

Skumleser oppskriften og ser at halvparten av smøret skal smuldres sammen med sukkeret og melet i en bolle. Hiver derfor alt  oppi en eltemaskin (mors gamle Bosch kjøkkenmaskin fra 1970) og kjører i vei. Glemmer å sette på toppringen skikkelig og melet spruter ut over hele benkplaten. Lar det surre og gå litt mens jeg leser oppskriften litt mer nøyaktig. Ser nå at det bare er halvparten av sukkeret som skulle brukes i første omgang … I og med at alt smøret nå er oppi eltemaskinen og halveis absorbert inn i deigen, er det bare å føye til resten av sukkeret også. Ser at smøret er for kaldt og i litt for store biter, sånn at jeg må stoppe maskinen og plukke de største bitene fra hverandre.

Varmer melken litt og smuldrer i gjær. Heller dette oppi bollen. Ringen har løsnet igjen (har ikke satt den skikkelig på plass i første omgang, heter det vel) og det spruter ut med sørpelignende deig fra under kanten på ringen. Melsørpen sklir ned langs bakebollen som våt lava. Vasker og banner litt.

Finner så ut at en pose sukat er kun 100 gram og ikke 175 gram. Hører min mors stemme i hodet som sier at «en kokk bør alltid ha oversikt over hva hun har tilgjengelig før hun begynner å lage mat». Har derfor i litt ekstra rosiner. Orker ikke vente til deigen har hevet før jeg elter inn rusiner og sukat, så slenger dette også oppi eltemaskinen helt på slutten, etter å ha helt litt varmt vann over rosinene for å få de til å svelle.

Etter å ha tatt deigen ut fra bollen, og lest oppskriften en gang til, ser jeg at jeg har glemt egg. Knekker to egg oppi bollen og knar litt. Blir skikkelig ekkelt klissete på fingrene og hiver derfor deigen opp i bollen igjen  og lar maskinen kjøre til eggene er blandet inn i deigen. Oppi med mer mel og kjør ivei til deigen ikke er klissete lengre.  Tar så deigen ut av bollen og la den heve i to timer, siden det går veldig sakte når deigen er så feit. Etterhever til dobbelt størrelse og steker i ovnen.

Ps. Jeg er normalt ganske flink til å bake, jeg er bare ikke alltid like flink til å lese oppskrifter.

Alternativ måte: Smuldre smøret i melet, og tilsett sukkeret og kardemommen. Lunk melken og rør inn gjæren. Pisk inn egget i væsken og tilsett dette gradvis til det tørre som du har hatt i en eltemaskin. La det gå i 10 minutter og tilfør sukaten og rosinene. Rør dette inn i deigen. Hev i et par timer eller til deigen har fått dobbelt størrelse. Stek etter ovnens anvisning  i 30-40 minutter eller til brødene er ferdig. Legg gjerne et bakepapir på toppen om brødene blir for fort brune.

PS. Det er veldig vanskelig å pimpe julebrød for fotografering.

Tidens bakebok av Lillemor Erken.

Ingenting Slår Hjemmelaget ISKREM!

Eva K. 3 kommentarer

For mange herrens år siden, da jeg fortsatt gikk på barneskolen, besøkte jeg London sammen med min mor. Dette var min første tur utenlands, og alt var nytt, spennende og fryktelig eksotisk.

Det er mange ting jeg husker fra denne turen, men det sterkeste matminnet fra England, var en softis jeg kjøpte av en mann på gata i Oxfordstreet.

Ok, det sterkeste matminnet bortsett fra da vi  fikk servert noe så uhyrlig som And i appelsinsaus under lunsjen på et hotell. Det var ikke barnemat a la McDonald’s, nei! Ender var sånt vi matet med tørt brød i vanndamman i Kristiansund, ikke noe vi spiste som varmmat på Averøya. Jeg hadde nok håpet denne anden var mer likt grillkylling fra Prior, og det forunder meg ikke om jeg prøvde å spørre om å få servert anden med pommes frites og ketsjup, samtidig som jeg møysommelig skrapte av den ekle sausen med en kniv.

Ok, dette var en digresjon. Men den London-isen var fantastisk. Jeg sverger!  Kremete, lysegul og med en intens smak av vanilje. Jeg har ikke smakt bedre iskrem verken før eller siden. Vel, ikke før jeg faktisk klarte å lage min egen.

Som den gadgetfreaken jeg er, har jeg selvsagt kjøpt meg iskremmaskin fra Krups til den nette sum av 400 kroner.  Jeg har på følelsen av at denne investeringen vil glede mange personer, mange gager …

Min første porsjon iskrem ble laget etter følgende oppskrift:

INGREDIENSER

1/2 stk vaniljestang
6 stk eggeplommer
300 g sukker
4 dl melk
4 dl kremfløte

FREMGANGSMÅTE

Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha den i en kjele med melken, fløten, eggene og varm opp til 65 grader.  Eggeplommene begynner å koalugere ved 72 grader, så den bør ikke kommer over dette i temp. Visp hele tiden. Avkjøl med en gang, hvis ikke vil blandingen fortsette å koke. Hvis du har halvautomatisk iskremmaskin (en kjøledel som du selv må putte i fryseren), er det lurt å ha blandingen i kjøleskapet til neste dag.

Lage iskrem for hånd:

Ha den kalde røren i en lav boks med lokk og sett denne i den kaldeste delen av fryseren i to timer, eller til innholdet begynner å bli fast i kantene.

Når isen er kommet til dette stadiet, heller du innholdet over i en miksebolle og pisker (enten for hånd eller med en miksmaster) for å bryte ned iskrystallene. Hell så iskremen tilbake i boksen og frys i to nye timer, før du gjentar piskeprosessen. Frys så videre i 40 – 45 minutter til isen er frossen nok til å spises, eller til den skal serveres.

For å lage krokanis:

Knus så mye krokan du ønsker (ca 2-3 ss for halv porsjon iskrem)  og rør inn når iskremen er ferdig i maskinen. Oppskrift på krokan finner du her.

Hva ville Hellstrøm ha sagt om dette?: Tror  nok til og med han ville likt denne isen, selv om han er ekspert på iskrem.

Kristins vietnamesiske vårruller

Eva K. 2 kommentarer

Åsted: hjemme hos Kristin
Kokebok testet: Ingen
Porsjoner: så mange du vil. Vi spiste tre vårruller hver.
Gjester: Kristin og Ragnhild

Torsdags kveld var jeg og Ragnhild så heldige å bli invitert til Kristin på middag, og der sto det vietnamesiske vårruller på menyen. Det var dekket veldig fint på, med levende lys, avkjølt chablis i glassene og pent danderte grønnsaker. Ikke rart man får lykkefølelse av sånt!

Vietnamesiske vårruller skiller seg fra thailandske vårruller på den måten at de ikke er frityrstekte, men at innholdet og wrappingen er rått (bortsett fra kjøtt/fisk).

Det du behøver til vietnamesiske vårruller er:

1 pakke rispapir (dette er de harde, tørkede flakene som du finner i asiatiske matbutikker)

Diverse grønnsaker som er gode rå, som gulrøtter i små staver, salatblader og agurk. Asiatisk basilikum, mynte og koriander hører også med.

Proteinkilder kan være kokte/stekte scampi/reker og teriyakimarinert, stekt kylling. Teriyakisaus får du kjøpt i velassorterte dagligvareforretninger.

Du kan også koke ris vermicelli og ha inni rullene. Kristin valgte noen som er formet som skruer.

Til vårrullene kan du servere forskjellige dipsauser, som sweet chili. Til scampirullene er det godt med en stripe hoisinsaus inni rullen.

Hvordan lager man så disse rullene? Jo, det første man behøver er en vid panne. Har man ingen vid panne, kan man risikere å lage temmelig vindskjeve vårruller. (PS. Kristin behøver ny og større gryte til jul).

Det vi brukte var en tallerken med varmt vann. Vi la flaket nedi og med en gang det er mykt, så fisket vi opp flaket (dette tar sekunder) og strakk det ut på tallerkenene. Det er seigt og limete i konsistensen, så hvis du ikke arrangerer det med en gang, så blir det bare til en klissete risball.

En annen metode jeg har sett brukt er å legge flaket på en tallerken og helle kokende vann over.

Når du har flaket klart, fyller du det med det du vil, bretter det sammen til en pølse og dypper det i saus før du gafler innpå! Flaket er selvlimende. Nam nam. Det føles både sunt og godt.

En ferdig vårrull. Beklager dippsausen på tallerkenen. Vårrull nr. 1 ble så rar at den nektet å bli tatt bilde av.

Innrøkte pizzabakere

Eva K. 5 kommentarer

Nå skal du få et lite kurs i hva du ikke skal gjøre når du bruker elektrisk pizzaovn. Her finner du forresten bruksanvisningen, om du har rotet den bort.

Det hele begynte med at jeg tenkte det kunne være greit med en pizzastein. Dette er en stein som du legger inne i stekovnen for å få tynn, sprø bunn.

Pizzasteiner fås kjøpt for en hundrings eller noe, men de har bare den feilen at de tydeligvis knekker lett. Pizzaovn, typen Pizza Pronto, er derfor tingen, klarte jeg å google meg frem til. Disse små ovnene kan stå på kjøkkenbordet og ser ut som små bordgriller. De har en steinplate i bunn og et varmeelement i lokket. De kostet ca 7-800 kroner og ble kåret til årets julegave i 2006.

I og med at de har vært så populære, antok jeg derfor at det var en del herreløse ovner i omløp. Og det hadde jeg jammen rett i! En stakkars ovn som hadde vannsmektet på toppen av et kjøkkenskap, ble min for null penger. Jippi! Ulempen var selvfølgelig at den ikke hadde noen bruksanvisning og heller ikke stekespadene som skulle følge med. Førstnevnte bød ikke på problemer, da OBH Nordica har bruksanvisningen ute på nett, men akkurat det med de to manglende stekespadene, skulle vise seg å skape en del komplikasjoner. Men det kommer vi tilbake til om litt.

Pizza in the making.

Jeg fikk vite at min (over snittet) matglade kollega Asbjørn, har brukt pizzastein på sitt kjøkken i mange år.

På slutten av arbeidsdagen stakk jeg innom kontoret hans for noen tips, og fikk vite at hans pizzastein nr. 4 eller 6 var nå delt i hele i fem biter og måtte brukes sammensatt som et puslespill i bunnen av en ovnsskuff.

Jeg lærte også en del triks av Asbjørn. Triks som jeg burde ha fulgt fra første stund. Men mer om det senere.

Asbjørn fortalte meg at jeg burde 1) prikke bunnen med gaffel. 2) forsteke den i noen minutter, sånn at den ble stiv og kan fjernes fra steinen for påføring av fyll.

Jeg burde ha hørt etter … Jeg burde virkelig ha hørt etter …

Uansett, vel hjemme og etter research av diverse oppskrifter i kokebøker og på nett, så lagde jeg en pizzadeig av:

2 dl hvetemel, italiensk type, tipo 0
1 ss olje
1 ts salt
15 g fersk gjær (ca 1/3 av en hel klump)

Heves i en time.

Pizzasaus:
1 boks hakkede økologiske tomater
hvitløk etter smak
et pepperdryss
En god klype salt

Kokes opp og småputrer til den har blitt litt fastere i konsistensen.
Dette holder til fire små pizzaer. Vil mette to sultne personer, eller tre halvsultne.

Pizzatopping: Mozerellaost først, så  forskjellige grønnsaker og kjøtt. Jeg varierte pizzaene med norsk spekeskinke, bacon, pepperonipølse, små tomater, rød løk i tynne skiver, paprika, sjampinjonger. Ferdig pizza ble toppet med litt fersk basilikum.

Den første pizzaen gjorde jeg helt ferdig. Kjevlet ut bunnen av halve deigen. Og her gjorde jeg nok første feil. Den burde vært delt i to en gang til.

I og med at jeg manglet stekespadene, la jeg pizzaen på et godt melet bakepapir og satset på at jeg elegant kunne skyfle pizzaen over på den varme steinen i ovnen. Det jeg ikke tenkte på er at a) deigen er fuktig og derfor limer seg fast i et  bakepapir som blir buklete b) deigen blir enda mer myk og klissete med en gang du introduserer den for varme.

Pizzaen fikk vi knapp ned på platen, og det endte med at vi sto og dasket med hver vår stekespade for å forsøke å trykke den ned. Enkelte biter løsnet  fra «the mothership» og det havnet fyll og ost på steinen.

Og mens vi spiste pizza nr. 1, og tenkte på hvordan pizza nr. 2 skulle lages, utviklet det seg havskodde på kjøkkenet. Den var så tykk at da vi åpnet kjøkkendøren, påsto Celinn at hun ikke kunne se noen ting og at det var like før hun døde av kullosforgiftning.

Det var ganske enkelt like før røykdykkere fra Oslo brannvesen kom på besøk for å ha øvelse. Men med vinduet på vidt gap og diverse redskaper til hjelp, fikk vi skrapt av mesteparten av det brente fyllet og deigrestene. Røyken la seg litt og så var det inn med neste pizza.

Denne gangen var jeg heldigvis smart nok til å følge ETT av Asbjørns råd. Nemlig å forsteke bunnen. Uheldigvis glemte jeg det andre rådet, nemlig å prikke bunnen.  Den så derfor ut som et pitabrød da den var halvstekt. Heldigvis ble den ok igjen når jeg fikk på fyll og grilla den en runde til.

Bunn tre ble perfekt. Da fulgte jeg alle råd og den så helt smashing ut (se bort fra formen, da dette var en pizzabunn som ble delt i to og derfor så deretter ut).

Moralen i historien er at man skal alltid høre på erfarne pizzabakere før man steker sin egen.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm: Nope, de ble ikke estetisk pene nok, skinken var fra norsk, uøkologisk gris uten svarte bein, baconet fra Gilde og pepperonien av type Peppes. Tror han ville ha rynket på nesen over råvarene.

Karakter: 10/10 (sammenlignet med andre hjemmelagde pizzaer) av Celinn.
9/10 av Johannes, som også fikk en bit.

Salade de Chevré Chaud med bringebærvinagrette

Eva K. Legg igjen en kommentar

Dette er en salat jeg ikke kan gi noen eksakt oppskrift på, for jeg klarer aldri å notere ned hvor mye jeg bruker av de forskjellige tingene i vinagretten. Men jeg gjør et forsøk.

Du behøver i alle fall:

Hvalnøttolje, (kan sløyfes), olivenolje, honning, hvalnøtter, salt, salat, bringebæreddik, et par epler, dijonsennep og gule, store rosiner (om du får tak i disse) og fersk chevré.

Dette er altså ikke noen kokebokoppskrift, men en rett jeg har blitt inspirert til å lage etter å ha spist noe tilsvarende på restaurant Citron i Malaga.

Salat til to personer:

Bruk gjerne en blanding av tre salater. Jeg bruker en trepaking jeg finner i butikken, som består av blant annet ruccula og en liten hjertesalat og en med røde blader (husker ikke navnet i farten). Jeg river bladene frahverandre og legger de i en bolle.

Tilsett et eple i små biter og  50-70 gram ristede hvalnøtter (la de få en liten omgang i stekepanna), samt et par never gule sultanarosiner.

Jeg lager en vinagrette som består av 1-2 ss olivenolje, 1 ss hvalnøttolje, 1-2 ss bringebæreddikk (begynn med en og tilsett mer etterhvert), 1 ss honning og 1 ts dijonsennep. (Blandingsforholdet til en klassisk vinagrette er  tre deler olje og en del eddik). En klype salt. Dette røres sammen. Det skal smake både søtt, surt og litt skarpt. Hvis en av smakene er for dominerende, justerer du med enten honning, sennep eller eddik til det smaker perfekt.

Vinagretten mikser du det lett sammen med salaten. Nb, har du klart å lage mye vinagrette i prosessen, så ikke bruk alt på en gang. Det kan bli litt VEL mye smak med 3 dl vinagrette delt på to små salater.

Kjøp et lite stykke fersk chevré (ca 100 gram?) i ferskvaredisken (ikke en sånn som er ferdig plastet inn med fargeglad papir og en geit på, dette er ikke smaker det samme).  Del biten i to og legg hver bit på toppen av en epleskive (ca en halv cm tykk) og griller det i ovnen på 225 grader til osten er litt gyllen og epleskiven mør.

Legges på toppen av salaten og serveres straks.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Jepp, om jeg klarte å få til vinagretten helt perfekt. Salaten kan legges opp mye penere, men det giddet jeg selvsagt ikke. Food stylisten var dessverre forkjølt og ikke tilstede denne gangen heller.

En ekte klassiker – PANNEKAKER!

Eva K. 2 kommentarer

Kokebok: Josceline Dimbleby – «Mesterkokkens internasjonale kokebok».
Åsted: Mitt eget kjøkken
Gjest: Celinn
Porsjoner: Fem pannekaker av normal størrelse

Dette blir et bonusinnlegg, i og med at dette dreier seg om en oppskrift jeg har brukt mange ganger. En av favorittene jeg tyr til er «pannekaker» fra Josceline Dimblebys «Mesterkokkens internasjonale kokebok», utgitt i 1995 på det nå nedlagte Ex Libris forlag.

Josceline Dimblebys "Mesterkokkens store kokebok"

Josceline Dimbleby er en kjent matskribent i England og har gitt ut mange kokebøker på engelsk.

Flere av hennes bøker kan du finne på nettbokhandelen Amazon.

Det er en feil i oppskriften i denne boken (som forøvrig ikke er i salg her i Norge, muligens finnes den på engelsk under tittelen The Cook’s Companion). Det står nemlig at oppskriften skal holde til femten pannekaker. Det må i såfall være femten miniatyrpannekaker. Fem pannekaker av normal størrelse er mer korrekt.

Det jeg liker med denne oppskriften er at den er enkel og grei. Pannekaker er ikke noe hokus pokus å lage uten oppskrift heller, men med denne vet du hvor mange pannekaker du får, i motsetning til når du lager på slump.

Pannekakeoppskriften

Pannekaker, enkelt og greit!

Jeg bruker alltid elektronisk vekt når jeg lager mat, siden jeg da får samme resultat hver gang. Jeg har hatt min vekt i sikkert ti år, og kan trygt kalles et godt kjøp.

Jeg lagde en litt lettere versjon av pannekakene, siden jeg brukte ekstra lett melk og stekte i Vita Hjertego’ flytende stekemargarin. Luksusutgaven er selvsagt pannekaker laget av helmelk, stekt i ekte meierismør.

Jeg orket ikke sikte melet. Jeg hadde bare alt i samme bolle og mikset til jevn røre med håndmikser. Jeg lot røren stå og svelle ca 15 minutter, før jeg stekte pannekakene.

Jeg klarer alltid å ødelegge den første pannekaken jeg steker, siden jeg hver eneste gang gjør samme feil – bruker for lite smør i jernpannen. Man kan selvsagt steke i null smør i vanlig teflonpanne, men det blir litt trist, blir det vel ikke?

Nesten ferdig pannekake (litt frynsete i kantene, men pytt)!

Pannekaken ble servert som dessert og vi brukte økologisk italiensk sjokonøttekrem som fyll. Glasset fant jeg på Meny på Carl Berner plass her i Oslo.  Sjokonøttekremen er fantastisk god og er heller ikke for søt av smak.
Økologisk sjokonøttekrem.

Produsenten er italienske Rigoni di Asiago. Dette er ikke noe for nøtteallergikere (sier seg vel selv), men er glutenfritt. Inneholder ingen skumle E-stoffer.

Obs, du kan trykke på bildene for å få de større.

Karakter på pannekakene: 9/10 på pannekakeskalaen fra Celinn (men hun elsker alt som er søtt, da)