Forfatter: Eva K.

Hjemmelaget rød thai currypaste

Eva K. 3 kommentarer

Kokebok testet: Thai Cooking Secrets av Kris Dhillon
Gjest: Testsmaker var Celinn. Hun mente den hadde en ren og god smak.
Kokebok nr.: 8

De fleste lidenskapelige hobbykokker har hjemmelaget demi-grace i fryseren (det krever i følge Hellstrøm en diger 20 liters gryte og en fem kilos kjøttklump for å få til dette).  Jeg har det thailandske motstykket – små sirlige porsjonspakninger med min egen, hjemmelagde røde curry.

Det er ikke vanskelig å få det til, men det krever en del spesialingredienser som det kanskje kan være vanskelig å skaffe på steder uten asiatiske matvarebutikker (her tenker jeg på galangalrot  og shrimp paste (rekepasta)). Bor du i Oslo, kan du skaffe dette på blant annet TT-supermarked. Jeg har også lest at du kan kjøpe tørket galangalrot på nettet, så det er bare å google. Du kan eventuelt bytte galangalrot med ingefær, selv om dette ikke er det samme.

Tørkede chilier lagt i bløt.

Det du behøver er:

16 små tørkede  chilier (jeg brukte 16 store chilier og spedde på med et par tørkede piripirier, da det var det jeg hadde).
1 ss korianderfrø
2 ts kuminfrø
2 ts hvite eller svarte pepperkorn
3 sjalottløk eller en liten løk
1 ss galangalrot eller ingefærrot, revet eller skjært i små biter
12 hvitløksbåter eller 2 kinesiske hvitløk
2 ss sitrongress, skåret i små biter (kun fra den hvite delen)
3 ts revet skall av en kaffirlime, eller saft fra en lime
1 ss skrapet og hakket korianderrot og stilk. Du får kjøpt koriander med røtter på i innvandrerbutikker.
1 ts shrimp paste
1 ts havsalt

Start med å legge chiliene i vann i 10 minutter. Sil av og skrap ut og kast frøene som er  inni chilien. Har du litt tørre hender, så lønner det seg å finne fram plasthanskene før du gjør dette. Mine tørre vinterhender svidde i timesvis etter denne operasjonen.

Rist cuminfrø, korianderfrø og pepperkorn på pannen til de begynner å lukte. De skal IKKE bli brent. Legg frøene på litt kjøkkenpapir til de er avkjølte.

Nå kan du enten finne frem mortel og pestel og knuse de til fint pulver med mye møye, eller så kan du bruke en elektriske kaffekvern. Jeg har en fra Bosch som jeg aldri har brukt til kaffe, og som passer til dette formålet.

Risted frøblanding før ....

... og etter!

Ha alle ingrediensene (bortsett fra de malte krydrene) i en food processor, sammen med en spiseskje vann, og kjør til det er blitt en fin, glatt masse. Du kan også bruke morter og pestel. Når blandingen er ferdig, rører du inn kryddreblandingen.

Det lønner seg å fryse ned massen, om du ikke har planer om å lage veldig mye curry på en gang. Du kan bruke isbitbrett, eller gjøre som meg, å ha en spiseskje curry pr. plastpose.

Curryen kan også oppbevares i kjøleskapet i inntil en uke. Husk å litt olje på toppen, sånn at pastaen holder seg fersk.

Hva ville Hellstrøm ha sagt om dette?: Tror ikke han ville ha funnet noen feil her. Kun naturlige ingredienser og en ren, fin smak.

Den eneste sanne og opplyste vei mot den rette Chicken Tikka Masala!

Eva K. 1 kommentar

Åsted: hjemme
Kokebok testet: The Curry Secret av Kris Dhillon
Kokebok nr.: 7
Gjest: Martin

Jeg har forsøkt en hel rekke oppskrifter i forsøk på å rekreere min favorittrett Chicken Tikka Masala, men har aldri lykkes. Det har vært godt, bevares,  men det har ikke smakt sånn som jeg har spist på restauranter verden over. Ps. nå snakker vi ikke om det du får på glass fra Uncle Bens eller Toro, det kan ikke sammenlignes med det som du får servert på restaurant, det er mer som grandis vs. ekte italiensk pizza stekt i vedovn.

Det tok en bok jeg fant på amazon, for å endelig klare å knekke koden. «The Curry Secret – How to Cook Real Indian Restaurant Meals at Home» av Kris Dhillon. Boken holder virkelig hva den lover, i alle fall når det kommer til tikka’n.

Hemmeligheten bak en god chicken tikka masala, og forsåvidt også andre indiske/pakistanske curryretter, er at kokkene har én basissaus for alle rettene på menyen. Jepp, samme basis currysaus for jalfrezi som for chicken korma. Hver kjøkkensjef lager en stor panne med basiscurry som de øser fra for å lage de forskjellige rettene.

Basiscurry:

1 kg løk skåret i tynne skiver (dette tilsvarer ca 5 løk av medium stor størrelse).
50 gram ingefær
50 gram hvitløk
1 ts salt

Kutt hvitløken og ingefæren i små biter. Ha dette i en blender og tilsett 2,75 dl vann. Blend til det er blitt en helt glatt masse uten klumper.

Hell dette i en panne sammen men løken. Tilsett ytterligere vann, 1,3 liter, og la dette trekke sammen med 1 ts salt på svak varme i 45 minutter. Avkjøl.

Når dette er tilstrekkelig avkjølt, kan du helle halvparten i en blender. Kjør til det er blitt helt glatt, uten en klump. Det samme gjør du med andre halvparten.

Nå kan du fryse den ene halvparten om du vil, og fortsette med den andre halvdelen (men da må du huske på å halvere ingrediensene i del to).

Vask kjelen og blenderen.

Til steg to behøver du:

225 g hakkede tomater
8 ss olje
1 ts tomatpuré
1 ts gurkemeie
1 ts paprikapulver

Ferdig saus, klar til bruk i chicken tikka masala!

Kjør de hakkede tomatene i blenderen til det blir helt glatt.
Ha dette  i den rengjorte pannen, sammen med tomatpureen og krydderet.

Kok i ti minutter på svak varme.

Hell i løkblandingen du laget i steg en og kok i 20-25 minutter på svak varme. Rør av og til, sånn at det ikke svir seg i bunnen. Nå vil det danne seg skum på toppen, og dette fjerner du bare med en fiskeøse eller lignende redskap.

Del 3:

Chicken tikka

3 store kyllingfileér
4 ss matyoghurt
1/2 ts rødt chilipulver
1/2 ts salt
2 ts matolje
Litt gul matfarge (jeg brukte orange)

Biter med marinade, klar for å grilles i ovnen.

Del hver kylling i seks like deler. Miks yoghurten og krydderet i en bolle og tilsett kyllingen. Pass på at alle bitene blir godt dekt av marinade. Kyllingen bør helst marineres i 4-6 timer, så det er smart å gjøre dette dagen før du skal lage maten.

Like før du skal røre disse kyllingbitene inn i chiken tikka-miksen du lager steg 4, varmer du ovnen til maks temperatur og setter brettet med bitene inn øverst. Grill til bitene har fått litt farge og er gjennomstekt.

Nå er du klar for det siste og endelige steget.

Del 4:

4 ss vegetablisk olje
425 ml curry saus
1 ts paprika
1 ts salt
1 liten ts chilipulver
litt rød matfarge
1 ts garam masala
1/2 ts malt spisskumin (cumin)
3 kyllingfileer, laget om til ckicken tikka
6 – 10 ss fløte
1 ss hakket koriander

Varm oljen og ha i currysausen. Kok opp.

Unten å redusere varmen, så  kan du tilsette paprikapulver, salt, chilipulver og matfarge. Obs, vær litt forsiktig med chilipulveret, om du ikke aner hva slags styrke det har.

Kok i fem minutter eller til det har tyknet. Rør av og til.
Skru ned heten og tilsett garam masala og cuminpulveret. Kok i tre minutter til.

Tilsett chiken tikkaen og rør inn sammen med fløten. La det koke i 3 minutter til.

Server med fersk koriander om ønskelig.

Serveres med basmatiris og nan.

Perfekt chicken tikka! Den ble litt for rød, for den indiske matfargen er veldig sterk.

Karakter: Martin mente dette var 10/10. Veldig snilt. Må innrømme at det var VELDIG nært, om ikke identisk, med det du får på restaurant.
Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm: Kan ikke forestille meg at han ville ha spist på indisk restaurant, så nei.

Kristins vietnamesiske vårruller

Eva K. 2 kommentarer

Åsted: hjemme hos Kristin
Kokebok testet: Ingen
Porsjoner: så mange du vil. Vi spiste tre vårruller hver.
Gjester: Kristin og Ragnhild

Torsdags kveld var jeg og Ragnhild så heldige å bli invitert til Kristin på middag, og der sto det vietnamesiske vårruller på menyen. Det var dekket veldig fint på, med levende lys, avkjølt chablis i glassene og pent danderte grønnsaker. Ikke rart man får lykkefølelse av sånt!

Vietnamesiske vårruller skiller seg fra thailandske vårruller på den måten at de ikke er frityrstekte, men at innholdet og wrappingen er rått (bortsett fra kjøtt/fisk).

Det du behøver til vietnamesiske vårruller er:

1 pakke rispapir (dette er de harde, tørkede flakene som du finner i asiatiske matbutikker)

Diverse grønnsaker som er gode rå, som gulrøtter i små staver, salatblader og agurk. Asiatisk basilikum, mynte og koriander hører også med.

Proteinkilder kan være kokte/stekte scampi/reker og teriyakimarinert, stekt kylling. Teriyakisaus får du kjøpt i velassorterte dagligvareforretninger.

Du kan også koke ris vermicelli og ha inni rullene. Kristin valgte noen som er formet som skruer.

Til vårrullene kan du servere forskjellige dipsauser, som sweet chili. Til scampirullene er det godt med en stripe hoisinsaus inni rullen.

Hvordan lager man så disse rullene? Jo, det første man behøver er en vid panne. Har man ingen vid panne, kan man risikere å lage temmelig vindskjeve vårruller. (PS. Kristin behøver ny og større gryte til jul).

Det vi brukte var en tallerken med varmt vann. Vi la flaket nedi og med en gang det er mykt, så fisket vi opp flaket (dette tar sekunder) og strakk det ut på tallerkenene. Det er seigt og limete i konsistensen, så hvis du ikke arrangerer det med en gang, så blir det bare til en klissete risball.

En annen metode jeg har sett brukt er å legge flaket på en tallerken og helle kokende vann over.

Når du har flaket klart, fyller du det med det du vil, bretter det sammen til en pølse og dypper det i saus før du gafler innpå! Flaket er selvlimende. Nam nam. Det føles både sunt og godt.

En ferdig vårrull. Beklager dippsausen på tallerkenen. Vårrull nr. 1 ble så rar at den nektet å bli tatt bilde av.

Alle elsker karamellpudding <3

Eva K. Legg igjen en kommentar

Kokebok: Aschehougs store kokebok, anno 1963
Åsted: Mitt eget kjøkken
Kokebok testet: Nr. 6
Porsjoner: 4 generøse
Gjester: Kristin og Ragnhild

Man blir invitert bort til noen på middag og har tatt på seg å lage dessert. Hva lager man da?

Jeg landet først på pannacotta – italiensk fløtepudding, men min gode venninne Elin sa at jeg måtte lage karamellpudding – «fordi det er så mye enklere enn du tror!». Elin er født husmor (hun kom til verden med et forkle rundt livet, det er jeg sikker på), så man kan ikke ta alt hun sier for god fisk. Men jeg var villig til å gjøre et forsøk.

Og det var et veldig lykkelig valg, for det viser seg at omtrent alle elsker karamellpudding!

Jeg plukket ut en oppskrift fra Aschehougs store kokebok (anno 1963), som jeg har kjøpt i et antikvariat.

Ekte karamellpudding

Karamell til formen:
2 dl sukker

Varm en liten 1 liters form.

Hell sukkeret i en kjele og sett på varmen. Jeg satte på fullt, og det var nok ikke så smart for det gikk veldig raskt. Mens jeg sto og pillet eggeskall ut av bollen jeg hadde knekt eggene i, hadde sukkeret allerede halveis smeltet og blitt mørkebrunt. Og litt vel mørkebrun.

Et annet tips er å ikke glemme spiralvispen oppi gryta, for da må du i tillegg drive og daske på vispen for å få ut sukkerklumpene som har satt seg fast. Og ja, det er faktisk enkelt å vaske sukkeret ut av gryta etterpå!

Når sukkeret har blitt karamellbrunt, heller du sukkerblandingen i den varme formen og dreier rundt til det er pent fordelt i formen. Overskuddet heller du selvsagt ikke ut, men lar det bare bli i bunnen av formen.

Karamell pent fordelt i formen. Jeg glemte å "karamellisere" det i midten.

Steg 2. Karamellpudding

6 dl fløtemelk (jeg brukte en boks fløte (1/3 l) og 3 dl helmelk)
1-2 ss sukker
1/2 vaniljestang eller tilsett litt vaniljepulver etter at det er kokt opp (Jeg brukte økologisk vaniljepulver, som består av ekte oppmalte vaniljestenger).
3-4 egg (jeg brukte 4 egg)

Pisk sammen eggene så de blir godt blandet. Holder å piske for hånd.

Kok opp fløteblandingen, sukkeret og vanliljestangen. Pisk hele tiden mens du rører dette inn i eggeblandingen.

Sil blandingen mens du heller den opp i formen. Dette for å fjerne eggestrengene.

Sett i vannbad nederst i ovnen og sett ovnen mellom 100-150 grader (alt etter hvor varm ovnen din er) i  1 – 2 1/2  time. Det er bedre å sette ovnen litt for lavt, enn varmt (er den for varm, så vil den pipe seg, kunne Elin opplyse meg om).

Og når ser du så at puddingen er ferdig? Den skal være litt dildrete å ta på, men dog fast. Litt som en aspik. Husk at den vil stivne ytterligere når den er tatt ut av ovnen. Min pudding var inni ovnen i minst to timer på 120 grader

Når puddingen er ferdig, er sukkeret smeltet og du har masse deilig karamellsaus fiks ferdig til puddingen!

Server med en kremklatt.

Har dessverre ikke noe bilde av puddingen på fat, da den gikk så raskt unna at jeg ikke rakk å slå på kameraet før halve formen var tømt.

Karakter: Alle sverget på at den var kjempegod og helt perfekt. Selv syntes jeg karamellsausen smakte litt brent, mens Kristin og Ragnhild syntes det bare var pikant.

Kjøttkaker man KANSKJE kan dø av …

Eva K. 9 kommentarer

Kokebok: Ingrid Espelid Hovig – Godt av kjøttdeig
Åsted: hjemme, in tha hood
Gjester: Jeg og Celinn
Hvor mange porsjoner: 10 – 12 kjøttkaker. Nok til fire damer.

— Har du noen gang spist den norske nasjonalretten kjøttkaker?
— Nej, det har jäg faktisk inte, svarer min svenske venninne, nabo og faste middagsgjest, Celinn.

Sist jeg forsøkte å lure i henne norsk mat, nektet hun å spise så mye som en bit. Fårikål ble for eksotisk for denne svensken, men konseptet kjøttkaker hørtes ikke så skremmende ut for noen som er vokst opp med kjöttbullar.

Så kjøttkaker ble det, og hvem andre sin oppskrift enn Ingrids kunne jeg bruke? Norsk tradisjonsmat uten fiksfakseri er jo hennes store styrke og det hun har blitt kjent for.

Jeg fulgte oppskriften omtrent slavisk (man kødder ikke med Ingrid), bortsett fra en liten endring. Jeg brukte litt løk i kjøttkakene.

Kjøttkaker med brun saus
(nok til tre sultne)

500 g kjøttdeig
1 1/2 ts salt
1/4 ts pepper
1/4 ts muskat
1 kryddermål ingefær
2 1/4 ss potetmel
2 1/2 dl melk
2 sjalottløk
1 egg

Elt kjøttdeigen med saltet. Jeg gjorde dette i foodprocessor.  Bland krydder og potetmel i og  ha i egget og sjalottløken kuttet i biter (kan bruke en halv vanlig løk istedet). Spe med væsken. Jeg brukte ikke mer enn 2 dl, og det var mer enn nok. Vær forsiktig så de ikke blir for løse, da mine var borderline.

Jeg formet kjøttkakene med to skjeer (dypp de i vann før du lager kakene, så blir det enkelt å få farsen av), og stekte de pent brune på middels varme i en stor jerngryte.

Stek kjøttkakene pent brune i en jernpanne eller stekepanne.

Brun saus uten juks:

Da kakene var ferdig stekt, brukte jeg stekefettet (ekte smør) og ca 4 ss til med meierismør, og mel til passe (det skal bli som en grøt i bunnen av pannen) og brunet dette til det ble mørkebrunt av farge. På slutten av bruningen kan du ha i litt finhakket løk. La dette surre med en liten stund, før du heller i vann til passe saus.

Krydre med salt, pepper og 1 buljongterning. Ha kjøttkakene i sausen og la det hele stå og trekke i et kvarter.

Serveres med kokte poteter og gulrot.

Jeg lagde også en enkel erterstuing til. Den er så enkel at den er helt latterlig og det er min egen mor som har gitt meg oppskriften.

Erterstuing the easy way:

1 boks erter på boks
Salt, pepper, litt melk og noen ts hvetemel.

Kok opp.  Ta av litt av vannet. Du kan eventuelt spe med dette etterpå, om jevningen din blir for tykk. Rør sammen to-tre ts hvetemel med en liten skvett melk til jevning.  Hell dette i pannen med erterne. La det stå og småkoke en liten stund til melsmaken er forsvunnet. Smak til med salt og hvit pepper. Klem erterne litt med en gaffel om du vil at de skal være litt mer grøtete i konsistensen.

Men … Når jeg lager mat så skjer det jo som regel alltid ett eller annet, enten får jeg noe i hodet som faller ned fra et skap eller så kutter jeg meg i fingeren. Denne gangen oppdaget jeg at det manglet en del av slikkepotten i plast …

Slikkepott med manglende bit.

Dum di dum … Og når skjedde dette? Da jeg gravde røren ut av foodprocessoren? Knivene i bunnen er sylskarpe og skal helst fjernes før man bruker slikkepott. Eller har det skjedd ved enn annen anledning? Er det en eller mange plastbiter i kjøttkakene? Må jeg kaste alle sammen?  Tankene raste gjennom hodet mitt. Selvsagt ble dette oppdaget da alle var ferdig stekt.

Jeg plukket opp en av kjøttkakene og pirket litt i den. Den så ikke ut som den var full av plastsplinter i alle fall. Jeg hadde ikke direkte lyst til å hive alle kjøttkakene heller, spesielt siden jeg ikke en gang var sikker på NÅR biten hadde blitt skjært av, så jeg bestemte meg for å gamble og håpe på at lykken står den kjekke bi.

Uansett, gjesten ble informert om dagens kjøkkenuhell, og etter at hun ble forsikret om at hun ikke ville dø – «plast går gjennom systemet vettu, det er ikke som glassbiter» – spiste vi kjøttkakene med god apetitt. Og plasten fant vi ikke, så enten har foodprocessoren gjort en kjempejobb med å hakke den i mikrobiter, eller så hadde jeg flaks. Moralen er i alle fall at du skal være veldig forsiktig med myke plastprodukter og skarpe kniver.

Karakter: Veldig gode kjøttkaker. Fortjener full pott på skalaen over tradisjonelle kjøttkaker. Vanskelig å sette poeng.
Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm: Ha, ha, ha, ha, ha.

Innrøkte pizzabakere

Eva K. 5 kommentarer

Nå skal du få et lite kurs i hva du ikke skal gjøre når du bruker elektrisk pizzaovn. Her finner du forresten bruksanvisningen, om du har rotet den bort.

Det hele begynte med at jeg tenkte det kunne være greit med en pizzastein. Dette er en stein som du legger inne i stekovnen for å få tynn, sprø bunn.

Pizzasteiner fås kjøpt for en hundrings eller noe, men de har bare den feilen at de tydeligvis knekker lett. Pizzaovn, typen Pizza Pronto, er derfor tingen, klarte jeg å google meg frem til. Disse små ovnene kan stå på kjøkkenbordet og ser ut som små bordgriller. De har en steinplate i bunn og et varmeelement i lokket. De kostet ca 7-800 kroner og ble kåret til årets julegave i 2006.

I og med at de har vært så populære, antok jeg derfor at det var en del herreløse ovner i omløp. Og det hadde jeg jammen rett i! En stakkars ovn som hadde vannsmektet på toppen av et kjøkkenskap, ble min for null penger. Jippi! Ulempen var selvfølgelig at den ikke hadde noen bruksanvisning og heller ikke stekespadene som skulle følge med. Førstnevnte bød ikke på problemer, da OBH Nordica har bruksanvisningen ute på nett, men akkurat det med de to manglende stekespadene, skulle vise seg å skape en del komplikasjoner. Men det kommer vi tilbake til om litt.

Pizza in the making.

Jeg fikk vite at min (over snittet) matglade kollega Asbjørn, har brukt pizzastein på sitt kjøkken i mange år.

På slutten av arbeidsdagen stakk jeg innom kontoret hans for noen tips, og fikk vite at hans pizzastein nr. 4 eller 6 var nå delt i hele i fem biter og måtte brukes sammensatt som et puslespill i bunnen av en ovnsskuff.

Jeg lærte også en del triks av Asbjørn. Triks som jeg burde ha fulgt fra første stund. Men mer om det senere.

Asbjørn fortalte meg at jeg burde 1) prikke bunnen med gaffel. 2) forsteke den i noen minutter, sånn at den ble stiv og kan fjernes fra steinen for påføring av fyll.

Jeg burde ha hørt etter … Jeg burde virkelig ha hørt etter …

Uansett, vel hjemme og etter research av diverse oppskrifter i kokebøker og på nett, så lagde jeg en pizzadeig av:

2 dl hvetemel, italiensk type, tipo 0
1 ss olje
1 ts salt
15 g fersk gjær (ca 1/3 av en hel klump)

Heves i en time.

Pizzasaus:
1 boks hakkede økologiske tomater
hvitløk etter smak
et pepperdryss
En god klype salt

Kokes opp og småputrer til den har blitt litt fastere i konsistensen.
Dette holder til fire små pizzaer. Vil mette to sultne personer, eller tre halvsultne.

Pizzatopping: Mozerellaost først, så  forskjellige grønnsaker og kjøtt. Jeg varierte pizzaene med norsk spekeskinke, bacon, pepperonipølse, små tomater, rød løk i tynne skiver, paprika, sjampinjonger. Ferdig pizza ble toppet med litt fersk basilikum.

Den første pizzaen gjorde jeg helt ferdig. Kjevlet ut bunnen av halve deigen. Og her gjorde jeg nok første feil. Den burde vært delt i to en gang til.

I og med at jeg manglet stekespadene, la jeg pizzaen på et godt melet bakepapir og satset på at jeg elegant kunne skyfle pizzaen over på den varme steinen i ovnen. Det jeg ikke tenkte på er at a) deigen er fuktig og derfor limer seg fast i et  bakepapir som blir buklete b) deigen blir enda mer myk og klissete med en gang du introduserer den for varme.

Pizzaen fikk vi knapp ned på platen, og det endte med at vi sto og dasket med hver vår stekespade for å forsøke å trykke den ned. Enkelte biter løsnet  fra «the mothership» og det havnet fyll og ost på steinen.

Og mens vi spiste pizza nr. 1, og tenkte på hvordan pizza nr. 2 skulle lages, utviklet det seg havskodde på kjøkkenet. Den var så tykk at da vi åpnet kjøkkendøren, påsto Celinn at hun ikke kunne se noen ting og at det var like før hun døde av kullosforgiftning.

Det var ganske enkelt like før røykdykkere fra Oslo brannvesen kom på besøk for å ha øvelse. Men med vinduet på vidt gap og diverse redskaper til hjelp, fikk vi skrapt av mesteparten av det brente fyllet og deigrestene. Røyken la seg litt og så var det inn med neste pizza.

Denne gangen var jeg heldigvis smart nok til å følge ETT av Asbjørns råd. Nemlig å forsteke bunnen. Uheldigvis glemte jeg det andre rådet, nemlig å prikke bunnen.  Den så derfor ut som et pitabrød da den var halvstekt. Heldigvis ble den ok igjen når jeg fikk på fyll og grilla den en runde til.

Bunn tre ble perfekt. Da fulgte jeg alle råd og den så helt smashing ut (se bort fra formen, da dette var en pizzabunn som ble delt i to og derfor så deretter ut).

Moralen i historien er at man skal alltid høre på erfarne pizzabakere før man steker sin egen.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm: Nope, de ble ikke estetisk pene nok, skinken var fra norsk, uøkologisk gris uten svarte bein, baconet fra Gilde og pepperonien av type Peppes. Tror han ville ha rynket på nesen over råvarene.

Karakter: 10/10 (sammenlignet med andre hjemmelagde pizzaer) av Celinn.
9/10 av Johannes, som også fikk en bit.

En smak av Italia- hjemmelaget PASTA!

Eva K. 6 kommentarer

Kokebok: Brukte bloggen Diggmat.com, siden dette var første forsøk og jeg behøvde nøye instrukser.
Åsted: Kristin W.’s kjøkken, øverst på Løkka
Gjester: Jeg, Kristin og Ragnhild
Hvor mange porsjoner: Det ble nok mat til fire stykker, om jeg ikke hadde ødelagt en del.

Av og til tusler jeg innom Marita-butikken som ligger nederst i Markveien på Løkka. Her finner jeg av og til små skatter i hyllene, blant annet kakeformer og diverse kjøkkenutstyr. Denne gangen fant jeg til min store glede en så godt som ubrukt pastamaskin! Den var merkeløs, men omtrent identisk med Altasmaskinene som selges for ca 600 kroner. Denne kostet bare 60 kroner! Et rent varp. I tillegg hadde den til ytterligere 60 kroner en del man kan lage ravioli med.

Ravioli er små pastaputer med fyll. Jeg fant oppskriften og fremgangsmåten på hvordan man lager ravioli og tomatsaus på en annen blogg. Her er det så tydelig forklart at man kan være kjøkkenanalafabet og fremdeles få det til.

For de mer lærde, kan jeg nevne at jeg brukte denne oppskriften til selve pastaen:

Til  250 g pasta (2 personer), trenger du:

225 gram mel
3 store/mellomstore egg.
Knekk eggene i en foodprocessor og kjør noen sekunder til de er vispet sammen. Hell i melet og kjør til det har blitt en deig. Ta deigen ut av bollen og elt den med eventuelt mer mel til det har blitt en fast deig. Ha deigen i en liten bolle og ha plast over. Sett i kjøleskapet til dagen etter.

Jeg og min venninne Kristin hadde avtalt å møtes hos henne en lørdag for å prate om livets mysterier, og siden hun er en stor elsker av Italia og pasta, så falt det seg naturlig å involvere henne i pastaprosjektet. Kristin har sagt at hun kan godt spise pastasaus basert på tomater (Pomodoro) hver dag, så derfor fikk hun selvsagt oppgaven med å lage sausen.

De første pastaputene jeg lagde med raviolidelen ble mildt sagt ikke spesielt fine. Som Kristin ganske riktig påpekte, så var de nok litt for tynne i utførelsen, og falt derfor helt fra hverandre når vi skulle forsøke å legge de i kokevannet.

Men etter en liten justering (null maskin, bare brettet flakene etter en dæsj med fyll), ble de helt perfekte! Har dessverre ikke noe bilde av selve pastaverkstedet, da jeg glemte det helt i iveren.

Det første jeg vil si, er at det å lage hjemmelaget pasta er MYE enklere enn hva man skulle tro. Jeg trodde jeg kom til å bruke timesvis på å lage pastaen. Så ille var det heldigvis ikke. Det tok tre kvarter å sveive ut pastaplatene, fylle de med fyll og kutte kanter. Dette var som sagt mitt første forsøk og forhåpentligvis går det mye raskere med trening.

Det tok ca 15 minutter å lage pastadeigen, eller 20 om man tar med mine forsøk på å motere opp og bruke min splitter nye og sexy food processor fra Kenwood.

Ok, å lage hjemmelaget pasta er ikke noe du gjør når du kommer sulten hjem fra jobb, men det er fint noe man kan gjøre på helg uten alt for mye stress. Jeg kommer definitivt til å gjøre det igjen!

Og takk til søte Kristin som inviterte meg på besøk, stilte sitt kjøkken til disposisjon og i tillegg lagde den perfekte tomatsausen. Og takk til den like søte Ragnhild som fikset verdens deiligste sjokolademousse til dessert. Et superhyggelig lite middagsselskap!

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ja! Bikkja hans kunne fått restene av fyllet til raviolien. Den ville blitt min beste venn etterpå.

Karakter fra de som spiste pasta: Dette var en innertier, sa Ragnhild.

Salade de Chevré Chaud med bringebærvinagrette

Eva K. Legg igjen en kommentar

Dette er en salat jeg ikke kan gi noen eksakt oppskrift på, for jeg klarer aldri å notere ned hvor mye jeg bruker av de forskjellige tingene i vinagretten. Men jeg gjør et forsøk.

Du behøver i alle fall:

Hvalnøttolje, (kan sløyfes), olivenolje, honning, hvalnøtter, salt, salat, bringebæreddik, et par epler, dijonsennep og gule, store rosiner (om du får tak i disse) og fersk chevré.

Dette er altså ikke noen kokebokoppskrift, men en rett jeg har blitt inspirert til å lage etter å ha spist noe tilsvarende på restaurant Citron i Malaga.

Salat til to personer:

Bruk gjerne en blanding av tre salater. Jeg bruker en trepaking jeg finner i butikken, som består av blant annet ruccula og en liten hjertesalat og en med røde blader (husker ikke navnet i farten). Jeg river bladene frahverandre og legger de i en bolle.

Tilsett et eple i små biter og  50-70 gram ristede hvalnøtter (la de få en liten omgang i stekepanna), samt et par never gule sultanarosiner.

Jeg lager en vinagrette som består av 1-2 ss olivenolje, 1 ss hvalnøttolje, 1-2 ss bringebæreddikk (begynn med en og tilsett mer etterhvert), 1 ss honning og 1 ts dijonsennep. (Blandingsforholdet til en klassisk vinagrette er  tre deler olje og en del eddik). En klype salt. Dette røres sammen. Det skal smake både søtt, surt og litt skarpt. Hvis en av smakene er for dominerende, justerer du med enten honning, sennep eller eddik til det smaker perfekt.

Vinagretten mikser du det lett sammen med salaten. Nb, har du klart å lage mye vinagrette i prosessen, så ikke bruk alt på en gang. Det kan bli litt VEL mye smak med 3 dl vinagrette delt på to små salater.

Kjøp et lite stykke fersk chevré (ca 100 gram?) i ferskvaredisken (ikke en sånn som er ferdig plastet inn med fargeglad papir og en geit på, dette er ikke smaker det samme).  Del biten i to og legg hver bit på toppen av en epleskive (ca en halv cm tykk) og griller det i ovnen på 225 grader til osten er litt gyllen og epleskiven mør.

Legges på toppen av salaten og serveres straks.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Jepp, om jeg klarte å få til vinagretten helt perfekt. Salaten kan legges opp mye penere, men det giddet jeg selvsagt ikke. Food stylisten var dessverre forkjølt og ikke tilstede denne gangen heller.

Blæhrg. Gult var ikke kult!

Eva K. 2 kommentarer

Kokebok: Wok – en samling av mer enn 100 grunnleggende oppskrifter.
Åsted: Mitt eget kjøkken
Gjest: Celinn
Kokebok testet: Nr. 4

Forrige lørdag var jeg ute og vandret på Grünerløkka her i Oslo og måtte selvsagt innom en butikk som solgte kjøkkenutstyr. I tillegg til masse interessante dippedutter, hadde de en del fine bøker fra Spektrum forlag til like fine priser. Jeg plukket med to stykker, hvorav den ene het Wok – En samling av mer enn 100 grunnleggende oppskrifter.

Et bilde av boken.

Vel, det var ikke noe godt valg, selv om det så veldig appetittvekkende ut på bildet i boka.
Alarmklokkene burde ha ringt når første steg besto av hele 6 spiseskjeer gul thai curry som skulle swishes i varm panne i to minutter før det ble blandet med 1 1/2 dl yoghurt og 4 dl vann. Litt vel mye veske?

Det ble en sur gul suppe, som etter to minutters koketid ble blandet med wokka løk, hvitløk, minimais og kylling. Skal man følge oppskriften til punkt og prikke, så skal man følge oppskriften. Selv om man helt fra begynnelsen har hatt bange anelser. Det er jo liksom det som er en del av dette prosjektet – Eva skal lære av mer erfarne kokker.
Konklusjon: uspiselig. Om man da ikke er spesielt interessert i sur mat.
 

Faksimile av boken. Det SÅ lekkert ut, ikke sant?

Celinn, som har woket en del mer enn meg, tok grep og sa at curry kan oppføre seg uberegnelig, men at det er håp!

Først og fremst hadde vi i en god del maizena for å tykne gryten. Vi hadde i en hel boks kokosmelk, to ss fiskesaus, 2 ss sukker, 1 kyllingbuljongterning og vanlig gul indisk karry for å runde av smaken. Det hjalp heldigvis og maten ble til slutt spiselig, om ikke akkurat apetittvekkende med den bæsjgule fargen.

Karakter: 5/10 (etter justering). 1/10 før den ble justert.
Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Nei! Hadde fått stryk på både smak og utførelse. Han ville ha snurret rundt på tallerkenen først, for å virkelig suge til seg det horrible visuelle utrykket, før han forsiktig hadde turt å smake på retten i redsel for å vansire smaksløkene sine.

Totalt retro – MARMORKAKE!

Eva K. 2 kommentarer

Kokebok: Kaker som smaker. Red.: Marit Bjerkås, Marianne Ravneberg og Ingeborg Thomassen.
Åsted: Mitt eget kjøkken
Gjest: Johannes
Hvor mange porsjoner: Kakestykke til sikkert 8 personer.

Det er kaldt ute, du har bare basics i kjøkkenskapet, butikken og bikinisesongen virker milevis unna og du har lyst på noe godt … Heldigvis er egg, mel, melk, smør, sukker og kakao noe de fleste har i kjøkken- og kjøleskapet. Jeg er intet unntak.

Og vips, noen runder med håndmikseren, og vi har skapt den udødelige klassikeren marmorkake – en formkake som du normalt finner i kake- og kjekshylla på butikken, tilsatt så mange konserveringsmidler at den holder seg like fin i plasten sin i fem år.

Dette er ikke noen kul kake. Ingen hipster med respekt for seg selv ville ha servert noe annet enn skjøre makroner fra Pascal til kaffen (den nye motekjeksen, i følge DN). Hvis de da ikke er så hippe som meg, som har gått helt retro og tilbake til kakene vi lærte på skolekjøkkenet.

Det finnes sikkert like mange oppskrifter som det finnes bestemødre, men jeg brukte en oppskrift fra min aller første bakebok, nemlig «Kaker som smaker» fra NKLs prøvekjøkken, i samarbeid med Gyldendal Norsk Forlag, 2. utgave 1985.

"Kaker som smaker".

Kaker som smaker

Jeg tror mitt eksemplar ble kjøpt inn på det gamle samvirkelaget på Bruhagen og den finnes nok i mange hjem over hele landet. Skulle heller ikke være for vanskelig å finne på loppemarkeder/bruktbutikker.

Uansett, oppskriften er superenkel og kan brukes som basis for andre kaker:

Formkake – Grunnoppskrift

150 g margarin
2 dl (180 g) sukker
2 egg
1 1/4 dl melk
4 dl (225 g) hvetemel
1 ts bakepulver

Rør smør og sukker hvitt. Rør inn ett egg om gangen. Tilsett mel og melk blandet med bakepulver. Rør det hele sammen.

Bruk en form som rommer 1,5 l eller har 24 cm i diameter
175 grader på nederste rille i 45 minutter

For marmorkake: 1/2 av røren tilsettes 2 ss kakao.
Fyll vel halvparten av røra i formen. Rør 2 ss kakao i resten av røra, hell over den lyse røra i formen.

Stikk slikkepotten dypt ned i formen og trekk den gjennom røra for å lage marmorert mønster.

Bruk aldri visp til å blande mel inn i en kakerøre. Det gir seig kake. Bland sammen med lett hånd. Bruk slikkepott eller sleiv.

 

Min avdøde bestefar Adolfs miksmaster. Han brukte den sikkert i minst 15 år og jeg har nå brukt den i 20 år etter at han døde. Den har fått sine små skader, men den funker like bra som en ny.

Etter at du har smurt kakeformen, så er det smart å drysse semulegryn inn i den og fordele dette fint. Tøm ut det overflødige, før du fyller formen med røre. Dette gjør at kaken vil løsne lettere.

Du kan sjekke om kaken er ferdig stekt ved å stikke for eksempel en strikkepinne i den. Hvis pinnen kommer opp tørr og fin, så er kaken ferdig. Er den klissete, så behøver den lengre tid.

Karakter: 6/10 fra Eva (den hvite delen kunne godt ha smakt mer, bør smakssettes med vanilje. Og man kan tydeligvis vispe hvitt og brunt bedre sammen. Ikke vær redd for å røre godt rundt).
8/10 fra Johannes (nybakt kakemons)