Kjøttkaker man KANSKJE kan dø av …

Kokebok: Ingrid Espelid Hovig – Godt av kjøttdeig
Åsted: hjemme, in tha hood
Gjester: Jeg og Celinn
Hvor mange porsjoner: 10 – 12 kjøttkaker. Nok til fire damer.

— Har du noen gang spist den norske nasjonalretten kjøttkaker?
— Nej, det har jäg faktisk inte, svarer min svenske venninne, nabo og faste middagsgjest, Celinn.

Sist jeg forsøkte å lure i henne norsk mat, nektet hun å spise så mye som en bit. Fårikål ble for eksotisk for denne svensken, men konseptet kjøttkaker hørtes ikke så skremmende ut for noen som er vokst opp med kjöttbullar.

Så kjøttkaker ble det, og hvem andre sin oppskrift enn Ingrids kunne jeg bruke? Norsk tradisjonsmat uten fiksfakseri er jo hennes store styrke og det hun har blitt kjent for.

Jeg fulgte oppskriften omtrent slavisk (man kødder ikke med Ingrid), bortsett fra en liten endring. Jeg brukte litt løk i kjøttkakene.

Kjøttkaker med brun saus
(nok til tre sultne)

500 g kjøttdeig
1 1/2 ts salt
1/4 ts pepper
1/4 ts muskat
1 kryddermål ingefær
2 1/4 ss potetmel
2 1/2 dl melk
2 sjalottløk
1 egg

Elt kjøttdeigen med saltet. Jeg gjorde dette i foodprocessor.  Bland krydder og potetmel i og  ha i egget og sjalottløken kuttet i biter (kan bruke en halv vanlig løk istedet). Spe med væsken. Jeg brukte ikke mer enn 2 dl, og det var mer enn nok. Vær forsiktig så de ikke blir for løse, da mine var borderline.

Jeg formet kjøttkakene med to skjeer (dypp de i vann før du lager kakene, så blir det enkelt å få farsen av), og stekte de pent brune på middels varme i en stor jerngryte.

Stek kjøttkakene pent brune i en jernpanne eller stekepanne.

Brun saus uten juks:

Da kakene var ferdig stekt, brukte jeg stekefettet (ekte smør) og ca 4 ss til med meierismør, og mel til passe (det skal bli som en grøt i bunnen av pannen) og brunet dette til det ble mørkebrunt av farge. På slutten av bruningen kan du ha i litt finhakket løk. La dette surre med en liten stund, før du heller i vann til passe saus.

Krydre med salt, pepper og 1 buljongterning. Ha kjøttkakene i sausen og la det hele stå og trekke i et kvarter.

Serveres med kokte poteter og gulrot.

Jeg lagde også en enkel erterstuing til. Den er så enkel at den er helt latterlig og det er min egen mor som har gitt meg oppskriften.

Erterstuing the easy way:

1 boks erter på boks
Salt, pepper, litt melk og noen ts hvetemel.

Kok opp.  Ta av litt av vannet. Du kan eventuelt spe med dette etterpå, om jevningen din blir for tykk. Rør sammen to-tre ts hvetemel med en liten skvett melk til jevning.  Hell dette i pannen med erterne. La det stå og småkoke en liten stund til melsmaken er forsvunnet. Smak til med salt og hvit pepper. Klem erterne litt med en gaffel om du vil at de skal være litt mer grøtete i konsistensen.

Men … Når jeg lager mat så skjer det jo som regel alltid ett eller annet, enten får jeg noe i hodet som faller ned fra et skap eller så kutter jeg meg i fingeren. Denne gangen oppdaget jeg at det manglet en del av slikkepotten i plast …

Slikkepott med manglende bit.

Dum di dum … Og når skjedde dette? Da jeg gravde røren ut av foodprocessoren? Knivene i bunnen er sylskarpe og skal helst fjernes før man bruker slikkepott. Eller har det skjedd ved enn annen anledning? Er det en eller mange plastbiter i kjøttkakene? Må jeg kaste alle sammen?  Tankene raste gjennom hodet mitt. Selvsagt ble dette oppdaget da alle var ferdig stekt.

Jeg plukket opp en av kjøttkakene og pirket litt i den. Den så ikke ut som den var full av plastsplinter i alle fall. Jeg hadde ikke direkte lyst til å hive alle kjøttkakene heller, spesielt siden jeg ikke en gang var sikker på NÅR biten hadde blitt skjært av, så jeg bestemte meg for å gamble og håpe på at lykken står den kjekke bi.

Uansett, gjesten ble informert om dagens kjøkkenuhell, og etter at hun ble forsikret om at hun ikke ville dø – «plast går gjennom systemet vettu, det er ikke som glassbiter» – spiste vi kjøttkakene med god apetitt. Og plasten fant vi ikke, så enten har foodprocessoren gjort en kjempejobb med å hakke den i mikrobiter, eller så hadde jeg flaks. Moralen er i alle fall at du skal være veldig forsiktig med myke plastprodukter og skarpe kniver.

Karakter: Veldig gode kjøttkaker. Fortjener full pott på skalaen over tradisjonelle kjøttkaker. Vanskelig å sette poeng.
Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm:
Ha, ha, ha, ha, ha.

Reklame

9 kommentarer om “Kjøttkaker man KANSKJE kan dø av …

  1. Hahahaha!! Uffda. Burde få til flere gale mathistorier på bloggen – vi har klassikeren om alle på matfag som saltet sausen eller hva det var. Ingen smakte – alle saltet. Til kokkelæreren smakte. Ooops.

    • Jeg har blandet sammen sukker og salt i en kake en gang. Det var mildt sagt interessant og totalt uspiselig. Det ble en slags trolldeigsjokoladekake. Yuck!

    • Ja, målet er i alle fall at jeg skal klare å lære av mine feil. Jeg må nok lære meg å lese oppskriftene skikkelig og å være litt mer oppmerksom. 😉

  2. Elsker dette innlegget ditt! Det er så godt skrevet og veldig morsomt 🙂 Spesielt liket jeg evalueringen på slutten. Vurdering av om du ville ha servert det til Hellstrøm kan du gjerne ha med i alle innlegg. Genialt som «signatur» og avsluttning!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s