Gode kjøttboller, kom til meg!

Eva K. 11 kommentarer

Kokebok testet: “Kokke-Lise – 101 favoritter fra frokost-tv» av Lise Finchenhagen.  
Rett: Greske kjøttboller med couscous og yoghurtdressing
Prøvesmaker: Celinn
Hvor mange porsjoner: 3
Vil jeg koke mer fra denne kokeboken: Ja, det vil jeg. Jeg fikk høre fra noen andre at kyllingrettene var vel verdt å teste ut.
Kokebok nr. testet: 17

Denne kokeboken har jeg hatt stående i bokhyllen en god stund. Da den kom første gang, var den laget som en flipover-bok som står på et stativ. Veldig praktisk om du skal ha oppskriften foran deg mens du lager mat, men ikke så praktisk når du skal bla litt på måfå og la deg inspirere. Forlaget har nå gitt ut boken i ny utgave, så den foreligger i salg som vanlig bok.

Etter å ha blafret litt rundt, opp og ned og sidelengs i boken, falt valget på greske kjøttboller med couscous. Bildene i boken er veldig tiltrekkende, og det er mye som ser fristende ut å lage.

Greske kjøttboller virket som en rett som kunne passe på en hustrig februarkveld. Litt instant sol og varme i smaken. For ikke å snakke om at couscousen virket og var veldig god med sin frukt og nøtteblanding.

I oppskriften bruker «Kokke-Lise» lammekjøttdeig. Jeg valgte å gå for en blanding av lam og storfe. Det var ikke noe dumt valg. Heldige meg har slakter i nærheten, så jeg kan velge mine egne blandinger.

Kjøttboller

500 lammekjøttdeig eller 500 g kjøttdeig, eller en blanding av begge deler.
1 egg, lett sammenvispet
2 hvitløksfedd, hakket
1 ts spisskummen
1/2 ts tørket mynte
1 ss hakket bladpersille
2 ss hakket frisk koriander ( kan sløyfes)
salt og pepper

Yoghurtdressing

3 dl matyoghurt
1-2 hvitløksfedd, hakket
1/2 ts knust eller malt spisskummen
1 ts tørket mynte eller 2 ss hakket frisk peppermynte
1 slangeagurk
salt og kajennepepper

Couscous

250 g hurtig-couscous
3 dl grønnsaksbuljong
2 klatter smør
1 god håndfull hakkede nøtter (cashew, pistasj, valnøtter, mandler)
1 god håndfull hakkede tørkede aprikoser
2 ss granateplekjerner (kan sløyfes)
1 ts malt spisskummen
hakket bladpersille, mynte eller koriander
4 ss olivenolje
2 ss sitronsaft
salt og pepper

Kjøttboller:

Bland alle ingrediensene til kjøttbollene sammen i en bolle. Elt sammen med hendene til det er blitt en smidig deig som slipper sidene i bollen. Del deigen i seksten like biter. Form til små boller. Pensle bollene med olje og stek de i en stekepanne eller grillpanne.

Jeg la bollene på et fat med litt olje på og vendte litt på de før jeg la de i stekepannen.  Ikke bruk for høy varme, for bollene må være helt gjennomstekte før du serverer de.

Yoghurtdressing/Tsatsiki:
Del slangeagurken på langs og skrap ut kjernen med en skje.

Jeg brukte et sånt lite redskap som man lager melonballer med til å skrape ut frøene. Da gikk det lekende lett.

Kutt agurken i små terninger. Bland sammen yoghurt, hvitløk, spisskummen og mynte. Rør inn agurkterninger og smak til med salt og kajennepepper.

Couscous:

Ha couscousen i en stor bollen og rør inn kokende kraft og smør. Dekk til bollen og la det stå og svelle i fem minutter.

Visp sammen olje og sitronsaft, og smak til med salt og pepper. Rør i couscousen med en gaffel, bland inn sitrondressingen og de andre ingrediensene.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Kokke-Lise er jo en av Hellstrøms protegeer, så maybe … Muligens ville jeg ha justert smaken på yoghurtdressingen litt, for den ble litt overdøvende i forhold til de milde, søte smakene på kjøttbollene og coucousen. Jeg er litt vel glad i både kajenne og hvitløk, så den ble litt for sterk i forhold til det andre på tallerkenen, selv om den var knallgod i seg selv. Så husk på det, om du lager retten. Ikke gjør den for sterk!

Karakter fra de vanlige dødelige: Celinn er som vanlig meget entusiastisk. Hun var så sulten at hun ga retten 10/10 og ropte ut «Åååh, gode kjøttbollene. Kom til meg! Fantastisk  godt.»

Karakter fra meg: 8/10. Tsatsikien, som er knallgod, ble litt for hot i forhold til det andre på tallerkenen. Dette er min egen feil, og ikke Kokke-Lises. Couscousen bare MÅ prøves!

Kyllingen som flotta seg med calvados!

Eva K. 7 kommentarer

Kokebok testet: «Kylling – Kjøkkenets beste råvare» av Clare Ferguson. 
Rett: Poulet à la crème
Prøvesmaker: Celinn
Hvor mange porsjoner: 2
Vil jeg koke mer fra denne kokeboken: Ja, definitivt!
Kokebok nr. testet: 16

For et par år siden, i jakten på den perfekte chicken tikka masala , kjøpte jeg en kokebok som het «Kylling, kjøkkenets beste råvare», av forfatteren Clare Ferguson, utgitt på Gyldendal forlag i 2002. Jeg fant ikke oppskriften jeg lette etter, men jeg fant veldig mange andre fine oppskrifter. Dessverre er boken ikke lengre i salg, men se etter den på antikvariat. Den er vel verdt pengene for en som er glad i kylling og leter etter nye måter å tilberede den på. Boken inneholder oppskrifter fra Kylling Korma til Nigeriansk peanøtt- og kyllinggryte til Spatchcocked kylling. Litt av alt, med andre ord.

Opptakten til denne middagen begynte da jeg var sykemeldt og lå på sofaen og pønsket ut hva man skulle lage til middag. Valget falt på Poulet à la crème. Jeg er meget svak for kylling i kombinasjon med en kremete saus og – mitt favorittkrydder – estragon. Sausen inneholdt også en annen interessant ingrediens, nemlig calvados, som er et brennevin laget av epler og lagret på eikefat. Og ja, det dufter like godt som det høres ut!

Calvadosen var en enkel sak å finne på polet, utfordringen kom da jeg skulle finne estragon. Dette er en ganske vanlig krydderurt, så de har den stort sett over alt. Men denne dagen hadde de den ikke på Meny på Oslo City. De hadde alt annet, fra sitronmelisse til kjørvel, men null estragon. Jeg gikk videre med min ene funksjonelle arm og den andre opptatt med polposer. Innom en innvandrerbutikk, nope … ingenting der. Innom en til (og nå begynte jeg å bli sliten av å slepe rundt på en polpose med calvados, marsalavin og en flaske cider) og der, der fant jeg den. Den mest begredelige, usle, visne estragonplante. Men det var i det minste «fersk» estragon, i  begrepets videste betydning.

Tanken på å gå en kilometer eller to til med polposer på glatte fortau i jakten på krydderurten, fikk meg til å gripe det tørre halmstrået og ta den med til kassen. Hun bak kassen bare så på planten, så på meg og sa «Du kan få den GRATIS».

Takk!

Poulet à la crème

4-6 porsjoner

Ca. 2 ss smør
2 ss ekstra virgin olivenolje
1 1/2 kg kylling, i tolv biter eller 1 kilo kyllingfileer, delt i to på tvers.
3 ss calvados, konjakk eller brandy, varmet lett i en smørsmelter el. lignende
4 hvitløksfedd, knust
2 ss dijonsennep
2 1/2 dl tørr sider
blader fra en liten bunt estragon
2 1/2 dl fløte eller creme fraishe.
2 sprø epler, for eksempel Golden Delicious eller Granny Smith, skrelt, uten kjernehus og skåret i båter
2 eggeplommer
Havsalt og nykvernet svart pepper

Del kyllingen opp i tolv biter, eller færre, og stek de pent brune i en blanding av smør og olje i en stor stekepanne/sauteringspanne.

Varm 2 ss av calvadosen i smørsmelteren og hell det over kyllingen. Flamber! (Still deg i god avstand til pannen og bruk en fyrstikk). Rist forsiktig på pannen i 2-3 minutter til ilden dør ut. Ta så kyllingbitene ut av pannen og legg dem på et fat. Dekk fatet med aluminiumsfolie, sånn at de holder seg varme.

Tilsett hvitløk i pannen og rør godt. Tilsett deretter sennep, sider, halvparten av estragonen, salt og pepper. Ta vare på 4 ss av fløten og rør resten ned i pannen. Legg kyllingbitene tilbake i pannen, kok opp, senk varmen, legg lokk på og la det småkoke i 25 minutter.

Tilsett epler og la det putre videre til alt er mørt. Det tar ca 15 minuttter. Det står i oppskriften at du skal kaste estragonen, men jeg gjorde ikke det.

Legg kylling og eple på et serveringsfat og hold det varmt.

Ha eggeplommene i en liten  bolle og rør inn resten av fløten og calvadosen. Tilsett 4 ss av den rykende varme sausen i bollen og rør godt. Rør eggeblandingen ned i pannen. Varm sausen forsiktig, mens du vrir og vender på pannen eller rører til sausen blir tykk og fløyelsaktig. Smak til med salt og pepper, hell sausen over epler og kylling. Dryss resten av estragonen over og server.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ville i såfall ha tilført ordentlig fersk estragon, og nok av den i tillegg! Altså, øve litt til og så kunne Hellstrøm fått smake. Trur eg …

Karakter fra de vanlige dødelige: 10/10 fra Celinn «Få oppskriften! Dette er sånn kylling skal smake. Nam nam!»
8/10 fra meg, for det ble litt lite estragonsmak. Men det er ikke oppskriften sin skyld! Jeg brukte også en blanding av kremfløte og lett creme fraishe. Man bør aldri bruke lette produkter i mat som skal kokes lenge, og det visste jeg. Likevel gjorde jeg det, og derfor skilte sausen seg litt. Men du gjør det ikke, ikke sant?

Du kan servere retten med for eksempel ris eller en salat, eller begge deler.

Lamb for the money, two for the show …

Eva K. 4 kommentarer

Kokebok: River Cottage Everyday av Hugh Fearnley-Whittingstall
Rett: Lammekoteletter
Prøvesmaker: Celinn
Hvor mange porsjoner: 2
Vil jeg koke mer fra denne kokeboken: Ja, det tror jeg at jeg vil. En del fine hverdagsoppskrifter i den.
Kokebok nr. testet: 15

Hugh Fearnley-Whittingstall er en britisk kjendiskokk, tv-kjendis, journalist, matskribent og en forkjemper for «ekte mat». Han har gitt ut flere kokebøker, og jeg kjøpte boken River Cottage Every Day, for å teste ut noen av oppskiftene hans.

Valget falt denne gangen på

Lammekoteletter med hvitløk, timian og kapers

Til fire personer behøver du:

En stor hvitløk eller to medium
Litt raps- eller solsikkeolje
4 lårkoteletter av lam eller 8 doble lammekoteletter
2 ss kapers
En god håndfull timian
Noen kvaster rosmarin
Et lite glass med hvitvin eller sterk sider
Et lite glass med vann
Salt og pepper

Sett stekovnen på 220 grader. Legg en ildfast form inni stekovnen for oppvarming.

Varm en stekepanne og fres hvitløksfeddene (ikke ta av det ytre skallet, bare klem de lett med en kniv) på medium varme i noen minutter. Legg så i lammekotelettene og brun dem lett på begge sider.  Krydre med salt og pepper mens du steker dem. Legg lammekotelettene  og hvitløksfeddene over i den varme stekeformen, strø over med kapers , timian og rosmarin. Legg litt krydderurter under kotelettene også.

Sett stekepannen tilbake over varmen igjen, slå på et glass med hvitvin/sider og kok ut pannen. Når væsken er redusert til den halve, heller du den opp i den ildfaste formen sammen med et lite glass med vann. Krydre litt ekstra med salt og pepper. Sett formen inn i ovnen og stek i 15-20 minutter til hvitløken er mør og kjøttet gjennomstekt.

Server med rotmos, dampet kål og grønnsaker.

Rotmos av tre røtter

(til seks personer)

500 gram gulrøtter
500 gram pastinakk
500 gram melne poteter

Alle grønnsakene skal skrelles og deles i store biter.

50 g usaltet smør eller 0,5 dl rapsolje
1 dl melk (eller halvparten melk/halvparten fløte)

Fersk revet muskatnøtt (valgfritt)
salt og pepper

Kok gulrøtter og pastinakk i en kjele med saltet vann til grønnsakene er møre. Kok poteten i en separat kjele (men uten salt). Hell av vannet og damp grønnsakene i et minutt eller to. Ha gulrøttene og pastinakken i en food prosessor sammen med halvparten av  smøret/oljen, og kjør til det er blitt en kremete puré.

Varm melken og resten av smøret/oljen i pannen du kokte potetene i, ha i potetene og mos til potetene er kremete i konsistensen. Kombiner så tilslutt alt sammen i pannen og krydre godt med salt, kvernet pepper og muskatnøtt. Serveres dampende varm. Passer til pølser, lam og vilt.

Og hvordan ble så egentlig alt dette?

Jau, jeg gjorde et skikkelig feilsteg når jeg prøvde å tilberede lammekoteletter på denne måten. For det første var kotelettene jeg fikk hos slakteren bittesmå, hun bak disken sa jeg trengte tre per pers, men jeg hadde nok behøvd det doble. For det andre så burde jeg ha valgt noe annet enn små, gebrekkelige lammekoteletter, for de ble skikkelig tørre og seige av oppholdet i stekovnen. En liten tur/retur i stekepannen hadde vært nok for de, stakkars.

En tykk lårkotelett hadde passet bedre til prosjektet.

Den andre feilen jeg gjorde, når ting skal tilstås og opp og frem på bordet, er at jeg ikke direkte leste oppskriften når jeg lagde rotmosen. Ho hum. Det var først etterpå at jeg så at gulrot og pastinakk skulle kokes for seg selv og etterpå få seg en tur alene i foodprosessoren. Jeg kokte alt i samme kjele og så klemte jeg det gjennom en potetpresse til slutt. Min mos ble mer rustikk i konsistensen enn hva den ville ha blitt om røttene ble gjort om til puré i food prosessoren først. Men godt ble det likevel!

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Nei, no way, not!

Karakter fra de vanlige dødelige: Celinn: 6/10 på grunn av god smak på mos og saus. Trekk på grunn av lite og seigt kjøtt. Undertegnede er helt enig i denne konklusjonen. Retten bør lages igjen med rett type kjøtt for å få et skikkelig inntrykk. 5/10, sier jeg.

Verdens beste fastfood – Pad Thai Kung!

Eva K. 4 kommentarer

Kokebok: Thai Cookery Secrets
Rett: Pad Thai
Prøvesmaker: Celinn
Hvor mange porsjoner: 2

En av thailands mest berømte og kjente retter er Pad Thai. Retten er den perfekte «fastfood», og kan lages hjemme på null komma niks om du har de rette ingrediensene tilgjengelig.  De fleste velger å kjøpe sausen på pose eller flaske, men det er faktisk ikke så vanskelig å lage den selv. Kunsten er å få de forskjellige smakene til å harmonere, og det er mye enklere enn hva du skulle tro. Stol på smaksløkene dine!

Sausen kan også gjøre vegetarisk/vegansk om du bytter ut fiskesausen med Light Soya Sauce.

Tommelfingerregelen er at sausen skal ha en salt tone (fiskesaus), fulgt av en mild surhet (tamarind), en forsiktig søthet (palmesukker) og et lite sting av chili. Pass på at sausen ikke er for søt, for dette kan være vanskelig å rette på senere. Selv hadde jeg i alt for mye chili, jeg tok to hele ts og det var nesten en overdose.

Pad Thai skal heller ikke lages i for store porsjoner, til to holder om gangen.

Det første du gjør når du lager pad thai, er å starte med selve sausen:

Pad Thai saus

2 ss tamarind paste/pulp
4- 5 ss plamesukker
1,2 dl varmt vann
6 ss fiskesaus (eller light soya sauce om du er vegetarianer)
1/2-3 ts chilipulver. Obs, chilipulver kan ha forskjellig styrke. Begynn med en 1/2 ts og øk på.

Løs sukker og tamarindpaste opp i varmt vann i en liten kjele. Tilfør fiskesaus og chilipulver. Smak. Er det for søtt, så tilfør litt mer tamarind paste og fiskesaus. Er det ikke søtt nok, så tilfør litt mer sukker. Selv om sausen smaker sterkt, så skal den ha en fin balanse av salt, søtt og hot. Sausen kan holde seg i kjøleskapet i en hel uke.

Lettvint Pad Thai Kung (Pad Thai med reker/scampi)

(2 porsjoner)

120 g tynne risnudler
2-3 ss olje
120 g store, rensede reker/scampi
2-3 hvitløksbåter (hakket)
1 dl Pad Thai-saus
2 egg, vispet lett sammen
2,5 dl bønnespirer
2-3 vårløk, skåret i skiver

Om ønskelig, men ikke nødvendig, server med limebåter, fiskesaus, rød chili i biter, sukker og ristede peanøtter til.

Hvordan gjør du det:

  • Tilbered nudlene etter instruksjonen på pakken.
  • Varm olje i en wok eller en stor stekepanne. Tilsett scampi og hvitløk. Wok i to minutter, eller til scampien er nesten gjennomstekt.
  • Tilsett nudler og omtrent tre fjerdedeler av Pad Thai-sausen. Rør rundt til nudlene er separerte og myke nok til å spises. De skal være litt al dente. Tilfør litt vann hvis det blir veldig tørt.
  • Flytt nudlene til siden av woken eller ta de ut, hell så litt olje i woken og hell i  eggene. Rør i noen sekunder til egget har antatt en fast form. Rør så alt sammen i woken igjen.
  • Tilfør bønnespirene og vårløken. Stek i et minutt eller så til alt er mikset godt sammen.
  • Ta woken av pannen og test hvordan det smaker. Hvis du føler at smaken er litt tam, tilfører du mer Pad Thai-saus før du setter woken tilbake på stekeplaten og røre rundt til sausen er fordelt.
  • Server med en gang.

Jeg brukte nudler fra Santa Maria denne og de anbefales ikke til Pad Thai. De krever ikke mer enn 3 minutters tilberedningstid, men de ble litt for bløte for woking etter min smak.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Kan liksom ikke helt se for meg Hellstrøm slurpe i seg nudler … Men tror han ville ha sagt at det var en god smak i det minste.

Karakter fra de vanlige dødelige: Celinn: Dette kunne man godt ha fått på gata i Thailand. Karakter er 9/10 (trekk på grunn av overdose chili) (sorry, Celinn!).
Jeg likte det i alle fall veldig godt, og får vann i munnen ved tanken på mer. Kommer definitivt til å lage dette igjen. Nam nam.


Liten bloggpause …

Eva K. 6 kommentarer

dessverre … har fått senebetennelse i en arm (les: musarm) og har vært sykemeldt siste uka. Nå har jeg blitt sykemeldt en uke til, og må bare holde meg unna pc så godt jeg kan i en uke til. Men jeg lover å komme sterkere tilbake! 🙂

Kyllingbuljong i trykkoker – første forsøk!

Eva K. 20 kommentarer

For ikke så lenge siden kjøpte jeg meg en trykkoker, inspirert av å se mesterkokken Hestor Blumenthal bruke en på tv. Blumenthal er mannen som i lang tid har drevet en av verdens beste restauranter, The Fat Duck, og er kjent for å skape innovative retter som sneglegrøt og egg og bacon-iskrem.

Blumenthal  brukte trykkoker til mye rart i tv-serien in Search of Perfection, blant annet for å lage den perfekte pizzasausen. Klikk her for å se video på youtube, om du er interessert i å sjekke ut mannen.

Trykkokere er ganske dyre i Norge, men takket være romjulssalget fant jeg en til 600 kroner på en jerniabutikk. Det tok en lang stund før den kom i bruk. Delvis fordi jeg måtte spise nok kylling til å lage kyllingbuljong, dels fordi bruksanvisningen til trykkokeren er ganske avskrekkende og vanskelig å forstå. Etter å hadde lest den seks ganger og blitt beroliget via forumet Underskog om at den ikke er farlig å bruke, var jeg klar til å sette i gang med kokingen.

Det første jeg måtte gjøre, var å finne en oppskrift.

Jeg baserte meg delvis på en jeg fant i Michael Roux bok «sauces for meat, poultry & game».  Denne er utsolgt fra forlaget, men du får kjøpt en litt større versjon på Amazon – Sauces: Savoury and Sweet.

Michael Roux er kjent som en mester når det kommer til å lage sauser, og har drevet en restaurant med tre michelin-stjerner, kalt Waterside Inn.

Kyllingbuljong  a la Roux

Sånn ser det ut i gryta når man tar av lokket etter at kokingen er ferdig.

Ingredienser tilpasset en seks liters trykkoker:

ca 1 kilo kyllingbein
2 liter vann
200 gram gulrøtter, delt i store biter
Den hvite delen av to purreløk, delt i store biter
1 selleristilk, delt i store biter
1 løk med to nellikspiker stukket inn i den
150 gram sjampinjong skåret i tynne skiver (dette hoppet jeg over)
1 bouquet garni*

Sett trykkokeren på trinn 2 (fullt trykk). Når trykkokeren begynner å slippe ut damp gjennom sikkerhetsventilen, så reduserer du varmen til medium og koker i 30 minuttet. Slipp ut dampen og ta lokket av kjelen.

Sil av buljongen. Bruk gjerne bakenden på en øse og trykk på kyllingmassen så du får ut all væsken.

Resultatet: ca 1,7 liter med lys kyllingbuljong! Den kan holde seg i opptil fire dager i kjøleskap, eller fryses ned for senere bruk.

* Bouquet garni: en klassisk bouquet garni består av et par kvaster med timian, et laurbærblad og to – tre persillestilker med blad som er rullet inn i det grønne av en purreløk. Bladet er knyttet pent sammen med to hyssinger (se på det øverste bildet).

Hvis du ikke har trykkoker, men vil lage buljong likevel,  har du først kyllingbeina alene i en gryte sammen med vannet. kok opp under sterk varme. Senk så varmen og la det simre. Etter fem minutter fjerner du skummet som har dannet seg på overflaten med en hullsleiv, og legger så i resten av ingrediensene. La det simre i 1 og 1/2 time til, skum av av og til, uten noen gang å la det koke. Sil så av til slutt.

 

Skåtøybacalao, eller hvit bacalao!

Eva K. 8 kommentarer

Jeg kommer fra klippfisken hjemland, les Møre og Romsdal, og er oppvokst med bacalao som en av mine favorittretter. Som regel er det rød bacalao jeg lager, men av og til er det godt med en annen vri på klippfisken.

Jeg lovet min mor å poste denne oppskriften på hvit bacalao, som jeg lagde hjemme i jula. Oppskriften fikk jeg opprinnelig med min venninne Rasa, men jeg har gjort noen små forenklinger.

Dette er den perfekte klubbmaten, da du kan lage formen dagen i forveien og bare gratinere i ovnen samme dag. Det er også kjempegodt å varme opp.

Skåtøybacalao

1 pakke klippfisk (500 gram til en kilo) , vannes ut i 1 døgn.
1 kg poteter
1 kg gulrøtter
0,5-1 kg brokkolli i små buketter
1 løk
2-3 fedd hvitløk
ost til gratinering

hvit saus:
50 g smør
3 ss mel
1 liter melk (kan også bruke en boks fløte i stedet for noe av melken for å få det mer kremet, eller bruke lettmelk om du vil ha det magert)
salt og pepper
revet muskatnøtt
kajennepepper

Kok poteteter, gulrøtter og brokkoli. Hakk løk og hvitløk i biter og stek de myke i stekepannen i litt olje eller smør.

Trekk klippfisken.

Skjær poteter og gulrøtter i skiver og del klippfisken opp i passe stykker.

Lag en ganske tyntflytende hvit saus, smak til med pepper, salt, muskatnøtt og kajennepepper.

Smør ildfast form/langpanne og legg lagvis:
poteter
klippfisk, strø litt kajenne på fisken
stekt løk/hvitløk
gulrøtter
brokkolli

Kvern litt frisk pepper mellom lagene

Hell sausen over til slutt, før du drysser over ost.

Gratiner i ovnen ved 200 grader til osten er blitt pent gylden.

Serveres med frisk salat og brød.

Jeg bruker å slumse litt med mengden grønnsaker, litt etter hvor mange jeg lager den til. Den blir aldri mislykket uansett.

Den store myten om vann

Eva K. 10 kommentarer

Av en god venninne fikk jeg for en stund siden en veldig interessant bok som heter «Sannheten om mat» av Jill Fullerton-Smith.

Den ble utgitt av NRK Aktivum i 2007 i forbindelse med at de sendte en tv-serie fra BBC med samme navn. Boken gjennomgår en hel rekke myter forbundet med mat, som «er rødvin sunt eller usunt?», «bør vi småspise eller fråtse?»,  «er det bryet verdt å drikke åtte glass vann om dagen?», «hvorfor kan den slanke venninnen din spiser alt hun har lyst på og aldri legge på seg?» og «virker egentlig renselsesdietter?». Boken avkrefter også myter som at barn får sukkerrus når de spiser mye søtsaker.

Spesielt vann og behovet for å drikke mye vann har vi fått innprentet på mange kanter. Til og med i barnehager kan vi se unger som går rundt med vannflasker, inspirert av sine foreldre.

Men trenger vi virkelig så mye vann?

Jeg var nettopp i et middagsselskap og en annen venninne av meg sa at hun hadde hørt på et Grethe Roede-kurs at man ikke ville gå ned i vekt om man ikke drakk minst to liter vann daglig, kaffe og te teller ikke.

Myte eller ikke?

I boken står det følgende:

«… det er en stor myte at vi trenger å drikke to liter vann om dagen. De fleste av oss trenger ikke så mye vann for å unngå uttørring. Dessuten er det fullt lovlig å regne med vannet i kaffen og teen vi drikker – og i maten vi spiser. Videre er det ikke riktig at kroppen blir renset for giftstoffer, eller at hud og hår bli yngre av å drikke mer vann.»

Videre har vel de fleste hørt at når man allerede er blitt tørst, så er man dehydrert. Det stemmer heller ikke.

Fullerton-Smith sier videre: «Tørst er en sterk følelse som slår inn når kroppen har mistet en eller to prosent av sin totale vannmengde. Dette skjer lenge før man kan begynne å snakke om dehydrering. Så lenge du har tilgang på vann, er det usannsynlig at du vil bli alvorlig dehydrert – kroppen tillater det ikke.»

Og hva så med alkoholholdige drikker, kaffe og te? Er ikke disse vanndrivende og øker urinproduksjonen? Nei, faktisk ikke! Flere forsøk viser at kaffe og koffeinholdige leskedriker ikke har noen betydelig innvirkning på urinproduksjonen i det hele tatt. Med andre ord har det omtrent samme virkning å drikke en kopp kaffe som å drikke en kopp vann. Dermed kan du trygt inkludere koffeinholdige drikker i totalregnskapet over hvor mye vann du tar inn.

De eneste drikkene som kan føre til netto vanntap, er de alkoholholdige og selv da er effekten bare merkbar etter flere glass.

Og hva står så bak myten om at vi trenger minst to liter vann hver dag?

I 2002 avdekket dr. Heinz Valtin ved Darthmouth Medical School i New Hampshire den sannsynlige kilden til anbefalingen om å drikke to liter vann om dagen. Han mener at rådet stammer fra feiltolkningen av en rapport som ble offentliggjort i 1945 av USAs Mat- og Ernæringsvesen. En nøkkelopplysning i rapporten er at kroppen trenger omtrent en milliliter vann for å bearbeide hver kalori den inntar. En gjennomsnittlig diett inneholder omtrent 2000 kalorier per dag, noe som antyder et daglig behov på to liter. Rapporten konstanterer imidlertid at «det meste av dette finnes i behandlet mat» – noe den moderne vannmyten har oversett.

Og hva med myten om at det lønner seg å drikke vann før man inntar et måltid, sånn at man fyller opp magesekken og holder seg mett lengre? Dessverre er dette også en myte. Kroppen slipper rent vann det rett gjennom magesekken. Skal du holde deg mett lengre, bør du satse på kalorifattig suppe. Fiber og vann blir tolket som mat, gir substans uten å tilføre så mange kalorier, fyller magen og holder deg mett lengre.

Suppen som omvendte meg …

Eva K. 5 kommentarer

Under oppveksten på Averøya ble jeg ikke akkurat overeksponert for linser og bønner. De eneste bønnene jeg hadde smakt var de som jeg ikke fikk pirket ut av «Meksikansk gryterett» fra Toro, og som bare smakte melent. Til og med bønner i tomatsaus  skygget jeg unna. Linser hadde jeg hørt om, men aldri spist. Jeg tror mine smaksløker fikk en beskyttet oppvekst …

Uansett, tidene har forandret seg og nå spiser jeg faktisk linser og synes det er godt!

Denne oppskrift fant jeg opprinnelig på Veganerliv, men har gjort gjort en del  endringer for å løfte smaken et hakk. Suppen ble så utrolig god at jeg faktisk har gledet meg til å gå hjem fra jobb for å spise restene til middag.

Jeg oppfordrer alle andre bønne- og linseskeptikere til å prøve denne suppen. Kanskje du også blir frelst på linser? Halleluja!

Vegansk linsesuppe med indisk tvist

2 ss olje
2 hvitløksfedd, hakket
1 løk, finhakket
2 gulrøtter, delt i fire på langs og hakket i små terninger
2 stilker stangselleri, delt i to på langs og hakket i små terninger.
1 ts gurkemeie
1 ts garam masala
 1 ts hot karri pulver
1 ts spisskummen
cayennepepper (smak til, ca en 1/2 ts eller mer)

1 boks hakkede tomater (gjerne med ekstra hvitløk)
3 dl kokosmelk
175 g røde linser
2 terninger med grønnsaksbuljong
6 dl vann eller mer om den blir for tykk.
smak til med salt

Pynt gjerne med koriander eller bladpersille

Blank løk, hvitløk, stangselleri og gulrøtter i oljen.  Ha i krydder og rør det sammen med grønnsakene i pannen. Tilsett tomater, kokosmelk, vann og linser. Tilsett buljongterningen når suppen har kokt opp. Rør om av og til og la det småkoke i 30 minutter. Smak til med salt.

Om du vil kan du pynte med hakket koriander eller bladpersille.

Nam!

Sprø bondepiker til begjær

Eva K. 6 kommentarer

Til fiskemiddagen jeg serverte nå nylig, brukte jeg nok en oppskrift fra Odd Ivar Solvolds «Solvolds smak». Desserten Sprø bondepiker, er en vri på tilslørte bondepiker. Den lille hemmeligheten her er panko.

Panko er det japanske ordet for brødsmuler. Panko er den japanske versjonen av brødsmuler, men de er lettere, crispere og sprøere enn vestlige brødsmuler. De ser ikke ut som brødsmuler, mer som gullfiskmat.

Sprø bondepiker

Tre generøse porsjoner.

Eplemos:

Epler med smak og syre. Her vil jeg forslå Granny Smith.
Jeg brukte fire epler på tre store porsjoner. Jeg delte eplene i biter og dampet de møre i litt vann. Ikke bruk for mye vann, for da blir det lett for tynt. Jeg hadde bare i nok vann til å dekke bunnen av pannen.  Når eplene er ferdige så moser du de og smaker til med sukker. Hvis du synes det blir for søtt, så bruk litt sitron. Det er viktig at blandingen er ganske syrlig, sånn at den danner en fin balanse med den veldig søte pankokrokaken. Solvold gir egentlig ikke noe mer forklaring enn 4 ss eplemos pr. pers og 4 ss sukret pankobrød pr. pers.

Ferdig pankokrokan.

Pankokrokan:

8 ss panko, 4 ss sukker. Varm en panne med sukker og panko. Rør hele tiden, dette går raskt. Når pankoen har blitt dekt av varmt sukker og det har fått en pen gylden farge, trekk pannen av ovnen og legg blandingen på et bakepapir for avkjøling.

Pisk krem,  ca en halv boks kremfløte må til, men dropp sukkeret.

Legges lagvis i glass. Anbefaler deg å gjøre dette like før servering, så krokanen holder seg sprø.

Ett stykk sprø bondepike.