Lillemor Erkens julekake/julebrød

Min bestemor het Margit og i 1951, noen få år før hun døde, kjøpte hun seg Lillemor Erkens bok «Tidens bakebok». Det første opplaget kom i 1949, noen få år etter krigen. Dette er ikke en bok som er preget av krigens knapphet på smør, melk og mel. Boken er sjarmerende godt brukt og bakerst finner man oppskrifter min mormor har skrevet inn med sin egen håndskrift. Et skikkelig familieklenodium.

Hver jul baker jeg julekake etter en oppskrift fra denne boken og den går som regel unna som varmt hvetebrød (hø, hø). Godt i skiver og med smør og brunost på. Hjemme hos oss er vi ikke så glade i småkaker, men denne går unna! Vi deler brødene i to og fryser de ned i porsjoner.

VERDENS BESTE JULEBRØD

750 g mel
200 gr smør (romtemperert)
150 g sukker
1 ts kardemomme
60 gram gjær
175 gr sukat
175 gr rosiner
5 dl melk
2 egg

175 grader i 30-40 minutter (litt etter hva slags ovn du har)

Lillemor Erkens måte: Bland melet og kardemommen i et fat, tilsett halvparten av sukkeret og smuldre i halvparten av smøret.

Slå den varme melken og den utrørte gjæren og eggene, arbeid deigen til den er blank og fin. Sett den til heving på et lunt sted. I  mellomtiden rører en resten av smøret og sukkeret hvitt. Arbeid inn dette i den ferdighevete deigen og ha så i rosinene og sukaten. La deigen stå til heving igjen i 20-30 minutter. Slå den opp og del den i tre like store deler. Arbeid dem til runde kaker og sett på en plate til etterheving i 10-15 minutter. Pensle dem med pisket egg og stek dem ca 1/2 time ved god varme.

Min måte (slik det VIRKELIG foregikk):

Skumleser oppskriften og ser at halvparten av smøret skal smuldres sammen med sukkeret og melet i en bolle. Hiver derfor alt  oppi en eltemaskin (mors gamle Bosch kjøkkenmaskin fra 1970) og kjører i vei. Glemmer å sette på toppringen skikkelig og melet spruter ut over hele benkplaten. Lar det surre og gå litt mens jeg leser oppskriften litt mer nøyaktig. Ser nå at det bare er halvparten av sukkeret som skulle brukes i første omgang … I og med at alt smøret nå er oppi eltemaskinen og halveis absorbert inn i deigen, er det bare å føye til resten av sukkeret også. Ser at smøret er for kaldt og i litt for store biter, sånn at jeg må stoppe maskinen og plukke de største bitene fra hverandre.

Varmer melken litt og smuldrer i gjær. Heller dette oppi bollen. Ringen har løsnet igjen (har ikke satt den skikkelig på plass i første omgang, heter det vel) og det spruter ut med sørpelignende deig fra under kanten på ringen. Melsørpen sklir ned langs bakebollen som våt lava. Vasker og banner litt.

Finner så ut at en pose sukat er kun 100 gram og ikke 175 gram. Hører min mors stemme i hodet som sier at «en kokk bør alltid ha oversikt over hva hun har tilgjengelig før hun begynner å lage mat». Har derfor i litt ekstra rosiner. Orker ikke vente til deigen har hevet før jeg elter inn rusiner og sukat, så slenger dette også oppi eltemaskinen helt på slutten, etter å ha helt litt varmt vann over rosinene for å få de til å svelle.

Etter å ha tatt deigen ut fra bollen, og lest oppskriften en gang til, ser jeg at jeg har glemt egg. Knekker to egg oppi bollen og knar litt. Blir skikkelig ekkelt klissete på fingrene og hiver derfor deigen opp i bollen igjen  og lar maskinen kjøre til eggene er blandet inn i deigen. Oppi med mer mel og kjør ivei til deigen ikke er klissete lengre.  Tar så deigen ut av bollen og la den heve i to timer, siden det går veldig sakte når deigen er så feit. Etterhever til dobbelt størrelse og steker i ovnen.

Ps. Jeg er normalt ganske flink til å bake, jeg er bare ikke alltid like flink til å lese oppskrifter.

Alternativ måte: Smuldre smøret i melet, og tilsett sukkeret og kardemommen. Lunk melken og rør inn gjæren. Pisk inn egget i væsken og tilsett dette gradvis til det tørre som du har hatt i en eltemaskin. La det gå i 10 minutter og tilfør sukaten og rosinene. Rør dette inn i deigen. Hev i et par timer eller til deigen har fått dobbelt størrelse. Stek etter ovnens anvisning  i 30-40 minutter eller til brødene er ferdig. Legg gjerne et bakepapir på toppen om brødene blir for fort brune.

PS. Det er veldig vanskelig å pimpe julebrød for fotografering.

Tidens bakebok av Lillemor Erken.

22 thoughts on “Lillemor Erkens julekake/julebrød

  1. Åh herregud hahahahahaha!! Omtrent sånt det blir om jeg skal gå løs på noe aleine tror jeg. Mel overalt og nær selvmord pga søl. MEN, jeg er heldigvis en jævel på middag, og er ikke SÅ glad i bakverk uansett. Jeg overlever.

    sv: det er tusen skatter på innvandrerbutikker!!! prøv😀 tror du hadde gjort deg som tester av sær mat, sånn du skriver. Har du lest om kastanjene mine? De hoppa jo rundt på bordet. Er jaggu mye rart man opplever og.

  2. Jeg har stort sett lest gjennom de fleste innleggene på bloggen din🙂 Måtte friske opp minnet mitt, men de der kastanjenøttene så ikke mye gode ut. Yuck. Kanskje den friske varianten smaker bedre? Jeg har sett at de selger sånne på innvandrerbutikker, så man burde kanskje ha slengt noen på stekepannen og ristet de?

    Å teste rare matvarer tror jeg at jeg overlater til deg!🙂

    • 😀 hahaah!

      Jeg ender vel med å teste kastanjer i andre former og. Lærer aldri. Er mye normale ting å teste også da – disse indiske ferdigrettene f eks. Må dra og se om jeg finner flere typer. Gulrotpudding og dette her. Ikke så altfor sært, synes jeg.. 😉

      Vet ikke hvor den trangen til å ete rare ting kommer fra igrunn…

  3. Nei, det er ikke for sært, men veldig gøy at du gjør det. Og veldig modig, sånn jeg ser det🙂 Jeg er litt skeptisk til alt som er i poser, for det er veldig sjelden det faktisk smaker godt.

    Ja, du MÅ teste ordentlige kastanjer og sjekke hvordan de egentlig skal smake.

    • sv: Syntes det var så morsomt skrevet at det var verdt å ta med😉 Du inspirerer og til å grave fram noen kokebøker selv og prøve meg fram.😀

      Vet jeg skal teste noe fra de gaaamle bøkene jeg fikk i sommer. 8 stykker fra en bokklubb eller noe. Dessverre eier jeg ikke mer plass så alt måtte rett i esker i skapet. Skulle hatt min fars gamle og. Der er det en fin oppskrift på «Epler i slåbråkk!» Sånne rare ting vil jeg poste hos meg ihvertfall! Kan bli morsomt!!

      Og ja, kastanjer må prøves. Generelt av av rein tørket frukt og nøtter må testes. Snacks eller krydret frukt eller nøtter sjekker jeg og er litt skeptisk til å teste pga innholdet. Må en tur på tyrkersjappa kjenner jeg – se etter noe tørket frukt😀

      • Ja, helt klart! Å lage mat etter oppskrifter med rare navn er noe du må begynne å teste ut. Epler i slåbrok høres ut som en fin plass å starte. Du bør skaffe deg noen litt eldre kokebøker, der er det mye snacks å teste ut. Ikke minst er kokebøker fra slutten av 60-tallet (her nevner vi Husmorens store kokebok) veldig Mad Men-ish. Hysterisk gøy.

      • Jeg har ei fra 70tallet. Alt er «eksotisk» og man kan godt sløyfe det vågale paprikapulveret som er tilsatt i ca alt. Den bør jeg og få lagt ut bilder fra. De fra bokkklubben var ikke så altfor sære tror jeg – jeg leste litt nøyere i kostholdsboka. Hver bok har tema og ene var «sunt kosthold» – jeg mener mye av det som sto der faktisk hørtes mer lavkarbo ut enn det man mener er «sunt» idag. Husker ikke ordrett men det var noe jeg ble veldig overrasket over. Kommer når det kommer😀

    • Haha! Ja det var mye fine formuleringer om disse eksotiske rettene. Bokas tema var mat fra alle verdens hjørner. Pizza er nevnt !! Mener den er fra 1965-70.

      og ang foie gras: Jeg trodde jeg aldri skulle smake det selv – men jeg er jo enig i det artikkelen sier . Man trøkker ikke ned mer mat enn de tåler, de er tross alt ikke mennesker og er laget for mye mat. De sammenligner jo mengden og oppfetingen med fly-sørover-oppfeting. Jeg tror visse dyrevernere altfor lett sier at alt vi hater, hater dyrene også… vi er jo alle forskjellige arter!!

      Vet jeg at det er en fin produsent slik de skriver om der – at de ikke trøkker ned for mye mat, at de steller dyrene og ikke stresser dem, så er det ikke mye verre enn å ete kjøttmat generelt synes jeg. Det er jo et luksuriøst og kanskje unødvendig produkt – men som en alt-spisende gourmet (haha!) så må jo også alt prøves..

      • Jeg har faktisk spist det et par ganger, eller forsøkt i alle fall (før jeg leste hvordan de kunne være produsert), men jeg har ikke likt det. Det smaker jo lever, så man må være glad i innmat for å like det.

        Ser forresten at det går an å lage «foiw gras»:http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/1543031/Ethical-foie-gras-from-naturally-greedy-geese.html uten tuben også.

        Uansett, før man eventuelt bestiller sånn foie gras på restaurant, så bør man vel sjekke om den er etisk produsert.

      • Det hørtes jo ut som en god metode også – la dem fete seg opp selv. Synes alle på Serious Eats (der jeg fant den reportasjen om det) kaller det fettrikt og deilig som smør – og lever tror jeg ikke jeg har smakt. Men fett og smør – det har man smakt og likt ja😀 haha. Vel, det skal være etisk og bra ihvertfall. Det er klart for min del.

      • Prøv økologiske Norgårdens leverpostein om du vil ha en god smaksopplevelse!! Naturlige ingredienser og godt krydret – jeg synes den er den beste jeg har smakt noengang. og da har jeg spist «gourmet»-typer så lenge jeg kan huske – den gule boksen er bare kvalm.

      • Jeg spiser leverpostei, men lever i ren form synes jeg ikke smaker noe godt i det hele tatt. Men jeg synes så absolutt at du bør prøve Foie Gras. Det er jo bokser å få kjøpt på finere supermarked (Meny har det i alle fall). I dear you!🙂

      • Jeg synes jeg kan se for meg hermetikk med gås på. Mener Ica super også har i såfall. Sikker Maxi og.

        MEN er de etiske da :P… det var spørsmålet. Og du vet det kommer.

        Kanskje du er rett person til et prosjekt jeg har gående? Det er ei liste som sirkulerer på nett «100 ting å spise» eller noe – på engelsk. Mye på listen var ukjent for selv meg, så jeg har endret litt på den men beholdt mye også, og oversatt. Men jeg mangler 6 eller 7 punkter. Er en blanding av norsk/skandinavisk/europeisk/asiatisk/amerikansk mat. Jeg synes det er greit med ting mat-interesserte ihvertfall ahr hørt om . Foie gras er fra den originale lista.

        Kan sende deg hele lista og link til den engelske på e-post om du har lyst – jeg har ikke lyst å «offentliggjøre» før den er ferdig, men jeg har prøvd et år å fylle ut de siste punktene …😛 er tom for ideer.

  4. 44, hvis man kun regner bøker. Regner man med alle matbladene mine, hefter og slikt tør jeg ikke tenke på antallet. Jeg abonnerer på mat og vin, mat og helse og samler på wilton sine årbøker.

    Og ja, det blir bare flere.

    • Det er en ganske anseelig samling det også. Jeg samler ikke på matblader da, jeg liker helst å ha bøkene i bokhylla. Men jeg vurderer å hive ut de dårlige kokebøkene når det blir plassmangel (les: billige kokebøker med uprøvde oppskrifter).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s