Liker du ikke koriander? Det er fordi det lukter lus …

Koriander ... Roten til alt ondt?

En stund etter at jeg hadde flyttet til Oslo, begynte jeg å utnytte det faktum at jeg fikk tilgang til alle de matvarene jeg bare hadde drømt om før. Averøya er en flott plass,  bevare meg, men utvalget i butikkene er helt standard og ikke noe mer.

En kveld hadde jeg noe indisk på menyen. Husker ikke helt hvilken rett, men i alle fall hadde jeg invitert selveste Celinn på middag. Og jeg hadde klart å skaffe alle ingrediensene i tillegg, inkludert det jeg trodde var koriander.

Husker jeg serverte maten til Celinn, pent (eller halvslurvete med tanke på at det var meg) lagt opp på et fat og med et elegant, grønt dryss koriander på toppen.  Celinn så litt skeptisk ut, tok første bit og spurte hva det var jeg hadde drysset over.

– Koriander, svarte jeg intetanende og så det overraskede uttrykket i øynene til gjesten. Det viste seg nemlig at koriander var noe hun ikke likte, ikke før jeg hadde tilberedt det i alle fall. Fantastisk god kokk?  Vel, det viste seg i ettertid at det var bladpersille jeg hadde brukt …

Bladpersille

Uansett, Celinn er ikke alene om å ikke like koriander. Jeg likte det ikke noe spesielt selv heller, når jeg først fikk prøve ekte vare.  Synes det lukter temmelig mystisk, selv om jeg spiser det når jeg får det servert. Jeg har hørt at om man spiser noe fem ganger, så vil man til slutt like det. Aquired taste, heter det vel.

For en stund siden kom jeg over en morsom artikkel i New York Times, skrevet av Harold McGee (en mann jeg kommer tilbake til på et senere tidspunkt), hvor han skriver om koriander og motviljen mange har mot denne krydderplanten.

Og tro meg, det er faktisk ikke din skyld om du ikke liker det. Det ligger nemlig i genene!

Harold McGee skriver at i ”The Authorative Oxford Companion to Food”  blir ordet koriander sagt å komme fra det greske ordet for «bedbug» eller veggdyr som er den korrekte norske betegnelsen.

Aromaen av koriander har blitt sammenlignet med lukten av sengeklær som er infisert av disse ekle insektene, og de fleste europeere har vanskeligheter med å overkomme sin aversjon mot denne lukten. Forståelig nok, vil jeg si. Selv om jeg aldri har luktet på et veggdyr og ikke har noe ønske om det heller.

Så hva er det som gjør at millioner av mennesker rundt i verden, spesielt i Asia og Latin Amerika, elsker koriander, mens andre kulturer ikke setter spesielt pris på urten?, funderer McGee .

Mange mennesker er genetisk predisponerte for å mislike koriander, i følge en studie som er gjort av Charles J. Wysocki ved Monell Chemical Senses Center i Philadelphia. Men genetikken bak korianderfobi er fremdeles lite kjent og er heller ikke under systematisk etterforskning, skriver McGee videre.

Historie, kjemi og nevrologi har også gitt flere verdifulle biter til mysteriet rundt vår aversjon mot koriander.

Planten vokser i den østlige delen av middelhavet og europeiske kokker brukte både frøene og bladene til langt inn i middelalderen.

Helen Leach, en antropolog fra Universitetet ved New Zealand, har funnet ut at det begynte å komme uflatterende beskrivelser om korander på 1600-tallet, da matretter fra middelalderen var på vei ut av moten. Hun tror at korianderen ble vraket i et forsøk på å definere det nye europeiske kjøkkenet, skriver Harold McGee videre.

Moderne korianderfobere har en tendels til å skrive smaken som såpete i motsetning til insektsaktig. Jeg hater ikke koriander, men av og til minner den meg om håndkrem. Og hver av disse assosiasjonene er fornuftige rent kjemisk sett, skriver McGee om sitt eget forhold til urten.

Det viser seg nemlig at smakskjemikere har funnet ut at aromaen av koriander er kreert av rundt et halvt dusin substanser, og at flesteparten av disse er modifiserte fragmenter av fettmolekyler som kalles aldehyder. De samme, eller tilsvarende aldehydene er funnet i såper og kremer og – i insektsfamilen!

Konklusjonen på artikkelen er at korianderen faktisk kan omdannes så den blir lettere å like. En japansk studie sier at hvis du knuser selve bladene, så vil bladenzymene gradvis konvertere aldehydene over til andre substanser uten lukt. Men bladmos er kanskje ikke like elegant å drysse over en rett som pynt …

Synes du dette var interessant, så kan du lese resten av artikkelen her.

Hjemmelagde knekkebrød, fordi vi fortjener det …

Hjemmelagde, grove knekkebrød.

Det er januar igjen …  Det er mørkt og kaldt, og i tillegg må man av med juletillegget man har opparbeidet seg. Ut med det gamle året og på med buksene som ikke passer, for å si det sånn.

Matlaging går gjerne i motebølger og nå er det populært å lage sine egne knekkebrød. De fleste matbloggere har sin egen oppskrift og nå får du min! Du kan justere ganske mye selv og lage dine egne frø- og melblandinger. Bare fantasien lager begrensninger. Jeg kommer i alle fall til å prøve nye varianter.

Grove knekkebrød

(rekker til ett brett knekkebrød)

2 dl havregryn
2 dl grov sammalt rug
1 dl gresskarfrø
1 dl solsikkefrø
0,5 dl linfrø
1 ts salt.

 

Klappeklappklapp.

3,5 dl varmt vann helles over frø- og melblandingen og røres sammen med en skje. La dette stå en god  stund og godgjøre seg før du fordeler denne klissete blandingen på et stekebrett med bakepapir på. Jeg brukte hendene til denne jobben. Hadde på et par latekshansker (100 kroner for 100 stykk på apoteket) og klappet de fint utover. Dryss gjerne litt maldonsalt på toppen for en ekstra piff.

Sett ovnen på 180  grader og stek i 20 minutter. Ta ut knekkebrødene og skjær de i passende ruter. Stek videre i 15-30  minutter til. Sjekk med jevne mellomrom så knekkebrødene ikke blir brent. Hvis de har fin farge, men fortsatt er myke, så legg knekkebrødene på en rist og sett de inn i ovnen igjen på 100 graders varme. Stek videre i 15  minutter eller til de er helt tørre.  De kan virke litt myke akkurat når de tar de ut av ovnen, men vil stivne rimelig fort.

Hvis du har varmluftsovn, kan du doble porsjonen og lage to brett. Disse kan du steke på 1. og 4. rille på 180 grader i 40 – 45 minutter.

Bon Appétit og så satser vi på at buksene passer igjen om ikke så lenge. 😉

Fiskegratengen som Sonja elsket!

Ikke noe kokebokinnlegg i dag, i stedet skal dere få en av mine favorittoppskrifter fra egen samling. Denne oppskriften har jeg fått av min mor, Sigrun. Sigrun har ikke så mange kokebøker som sin eldste datter, jeg tror hun har tre; en for baking som hun har arvet etter sin mor,  Gyldendals store kokebok (fra 1955), som hun bruker til alt det andre og en skolebok.

At hun har så få kokebøker er i grunn litt snodig, siden hun elsker å rive oppskrifter ut fra ukeblader og samle på dem. De eldste oppskriftene i bunken er vel rundt 40 år, tenker jeg. Av og til når jeg er hjemme på Averøya på besøk,  bruker jeg å lete gjennom bunken på jakt etter en eller annen oppskrift. Man vet aldri hva man finner, men av og til treffer man gull og jeg har fått et par favoritter fra “Mor Hubros” i Norsk Ukeblad eller Hjemmets oppskriftsspalte.

Denne oppskriften tror jeg stammer fra et gammelt kundeblad for Samvirkelaget. De hadde alltid en matspalte i bladet sitt, og oppskriftene brukte å følge års- og høytider.  Denne oppskriften på fiskegrateng er kjekk fordi den er så lett å gange opp eller dele ned.

Jeg serverte denne fiskegratengen til min venninne Sonja en gang. Etter å ha bodd på Grønland i Oslo i noen måneder, var hun utsultet på hjemmelaget mat og forspiste seg så til de grader på denne fiskegratengen at hun ikke klarte å spise på minst 24 timer etterpå. Jeg dedikerer derfor denne oppskriften til deg, Sonja ❤

FISKEGRATENG

Fiskegratengen før den settes i ovnen.

3 ss margarin
6 ss hvetemel
6 dl melk
600 gram fiskefilet (jeg bruker enten en hel seiblokk som jeg hakker opp i biter, eller torsk)
3 dl makaroni
1 ts salt, pepper, en halv strøken ts muskat.
strøkavring.
2 egg (kan sløyfes om ønskelig)

Lag tykk, hvit saus av margarinen, melk og mel. Skjær den rå fisken i små stykker og la bitene småkoke i sausen i 4-5 minutter. Det har ikke noe å si om fisken er frossen, la den da bare koke litt lengre.

Kok makaronien, sil av vannet og bland den inn i sausen. Smak til med salt og krydder. Ta kjelen av plata og rør raskt inn eggene. Fyll røra i en smurt, lav form og strø over strøkavringen.

Stek nederst i ovn på 180 grader i 45-60 minutter til kavringen er gyldenbrun. Server for eksempel med kokte poteter, råkost og smeltet smør.

Jeg tenkte jeg skulle ta noen skikkelig lekre bilder av denne fiskegratengen (for det er jeg liksom så flink til), men for det første så fant jeg ikke strøbrød i skapet til min mor og for det andre så kastet alle seg over maten (meg inkludert), så alt jeg har å vise dere er et bilde av fiskegratengen før den gikk inn i ovnen.

Som topping brukte jeg knust knekkebrød i mangel på noe bedre. Jeg puttet knekkebrødene i en plastpose og dæljet løs på de med en hammer, før jeg strødde de over fisken. Det blir overraskende bra, så bare prøv selv.

Siden det er så lett å lage fiskegrateng, men litt tidkrevende, kan du godt doble/triple porsjonen og fryse ned. Jeg samler gjerne på små aluminiusformer som følger med annen mat (ja, jeg lager ikke all maten fra bunnen …) med tanke på dette formålet. Du får også kjøpt sånne former på Jernia og tilsvarende butikker.

Oppskriften mettet fem personer.

Lillemor Erkens julekake/julebrød

Min bestemor het Margit og i 1951, noen få år før hun døde, kjøpte hun seg Lillemor Erkens bok «Tidens bakebok». Det første opplaget kom i 1949, noen få år etter krigen. Dette er ikke en bok som er preget av krigens knapphet på smør, melk og mel. Boken er sjarmerende godt brukt og bakerst finner man oppskrifter min mormor har skrevet inn med sin egen håndskrift. Et skikkelig familieklenodium.

Hver jul baker jeg julekake etter en oppskrift fra denne boken og den går som regel unna som varmt hvetebrød (hø, hø). Godt i skiver og med smør og brunost på. Hjemme hos oss er vi ikke så glade i småkaker, men denne går unna! Vi deler brødene i to og fryser de ned i porsjoner.

VERDENS BESTE JULEBRØD

750 g mel
200 gr smør (romtemperert)
150 g sukker
1 ts kardemomme
60 gram gjær
175 gr sukat
175 gr rosiner
5 dl melk
2 egg

175 grader i 30-40 minutter (litt etter hva slags ovn du har)

Lillemor Erkens måte: Bland melet og kardemommen i et fat, tilsett halvparten av sukkeret og smuldre i halvparten av smøret.

Slå den varme melken og den utrørte gjæren og eggene, arbeid deigen til den er blank og fin. Sett den til heving på et lunt sted. I  mellomtiden rører en resten av smøret og sukkeret hvitt. Arbeid inn dette i den ferdighevete deigen og ha så i rosinene og sukaten. La deigen stå til heving igjen i 20-30 minutter. Slå den opp og del den i tre like store deler. Arbeid dem til runde kaker og sett på en plate til etterheving i 10-15 minutter. Pensle dem med pisket egg og stek dem ca 1/2 time ved god varme.

Min måte (slik det VIRKELIG foregikk):

Skumleser oppskriften og ser at halvparten av smøret skal smuldres sammen med sukkeret og melet i en bolle. Hiver derfor alt  oppi en eltemaskin (mors gamle Bosch kjøkkenmaskin fra 1970) og kjører i vei. Glemmer å sette på toppringen skikkelig og melet spruter ut over hele benkplaten. Lar det surre og gå litt mens jeg leser oppskriften litt mer nøyaktig. Ser nå at det bare er halvparten av sukkeret som skulle brukes i første omgang … I og med at alt smøret nå er oppi eltemaskinen og halveis absorbert inn i deigen, er det bare å føye til resten av sukkeret også. Ser at smøret er for kaldt og i litt for store biter, sånn at jeg må stoppe maskinen og plukke de største bitene fra hverandre.

Varmer melken litt og smuldrer i gjær. Heller dette oppi bollen. Ringen har løsnet igjen (har ikke satt den skikkelig på plass i første omgang, heter det vel) og det spruter ut med sørpelignende deig fra under kanten på ringen. Melsørpen sklir ned langs bakebollen som våt lava. Vasker og banner litt.

Finner så ut at en pose sukat er kun 100 gram og ikke 175 gram. Hører min mors stemme i hodet som sier at «en kokk bør alltid ha oversikt over hva hun har tilgjengelig før hun begynner å lage mat». Har derfor i litt ekstra rosiner. Orker ikke vente til deigen har hevet før jeg elter inn rusiner og sukat, så slenger dette også oppi eltemaskinen helt på slutten, etter å ha helt litt varmt vann over rosinene for å få de til å svelle.

Etter å ha tatt deigen ut fra bollen, og lest oppskriften en gang til, ser jeg at jeg har glemt egg. Knekker to egg oppi bollen og knar litt. Blir skikkelig ekkelt klissete på fingrene og hiver derfor deigen opp i bollen igjen  og lar maskinen kjøre til eggene er blandet inn i deigen. Oppi med mer mel og kjør ivei til deigen ikke er klissete lengre.  Tar så deigen ut av bollen og la den heve i to timer, siden det går veldig sakte når deigen er så feit. Etterhever til dobbelt størrelse og steker i ovnen.

Ps. Jeg er normalt ganske flink til å bake, jeg er bare ikke alltid like flink til å lese oppskrifter.

Alternativ måte: Smuldre smøret i melet, og tilsett sukkeret og kardemommen. Lunk melken og rør inn gjæren. Pisk inn egget i væsken og tilsett dette gradvis til det tørre som du har hatt i en eltemaskin. La det gå i 10 minutter og tilfør sukaten og rosinene. Rør dette inn i deigen. Hev i et par timer eller til deigen har fått dobbelt størrelse. Stek etter ovnens anvisning  i 30-40 minutter eller til brødene er ferdig. Legg gjerne et bakepapir på toppen om brødene blir for fort brune.

PS. Det er veldig vanskelig å pimpe julebrød for fotografering.

Tidens bakebok av Lillemor Erken.

Hvor kan man finne ingrediensene?

En ting er sikkert, når  du bestemmer deg for å noe mer ambisiøst enn Fjordland til middag og begynner å lage mat etter kokebøker, så må du på jakt etter ingredienser. Norske matvarebutikker er ikke akkurat kjent for sitt strålende utvalg, og det er ikke få butikker jeg har vært innom for å finne ting som ikke er blant de 1000 matvarene for eksempel Rema skryter av å ha.

Her under vil jeg liste opp hvor jeg finner forskjellige matvarer (obs, jeg bor ved Grünerløkka, så derfor er mange av butikkene herfra), og vil fungere som en huskeliste for meg og kanskje et hjelpemiddel for deg? Hvis noen har noe å føye til, så si ifra! Har dere etterlysninger, så gi meg også en kommentar. Kanskje jeg vet hvor du finner det. Jeg vil også legge til at du sikkert finner disse ingrediensene på andre butikker også, jeg bare nevner butikknavnet fordi jeg har faktisk handlet akkurat der.

Uansett, her er hvor du bør gå for å finne følgende (denne posten kommer til å oppdateres med jevne mellomrom):

Røkt paprikapulver – har nå funnet dette i Santa Marias sortiment. Er å finne i krydderhyllene på for eksempel Ica Supermarked og Meny.

Chili:
Chipole – Funnet på Meny, Ringnes park (Ringen)
Tørkede piri piri – Meny på Ringnes park, glass fra Santa Maria.
Bird Eye chili – på de fleste asiatiske supermarked. Blant annet a-marked i Osterhaugsgate.

Eddiker:
Sherryeddik:  Sultan Import, Thorvald Meyers gate
Hvitvinseddik: Meny, Ringen og Ica, Thorvald Meyers gate.
Rødvinseddik: Funnet på Meny, Ringen
Bringebæreddik: Funnet på flere innvandrerbutikker, blant annet den som ligger neders i Trondheimsveien.
Riseddik: A-marked i Osterhaugsgate og Nha Trang Asian food i Torggata

Frukt:
Pasjonsfrukt (Sultan, Grünerløkka)

Grønnsaker:
Galangalrot:  A-marked i Osterhaugsgate  og Nha Trang Asian Food.
Endive (sikori): Sultan i Thorvald Meyers gate
Pak Choi – Nha Trang Asian Food, Torggata 24 (Her er det et veldig fint. Ferske og delikate varer i hyllene, selv om det ikke er merket så godt hva det er alltid. Hyggelig betjening er det her også).
Mini Pak Choi –  A-market/A-food på hjørnetOsterhaugsgate og Calmeyersgate. Ny favorittbutikk når det kommer til asiatiske matvarer. Fantastisk utvalg.

Bær:
Sultan har både rips, jordbær, bringebær og blåbær midt på vinteren. Litt frynsete i kvaliteten kan de være, men de er i alle fall ferske om det skal behøves.

Krydderurter
Salvie: Sultan i Thorvald Meyers gate, Ica i Thorvald Meyers gate
Koriander (med korianderrot):  A-marked og Nha Trang Asian Food

Blader:
Ferske kaffirlimeblader: A-marked i Osterhaugsgate og Nha Trang Asian Food
Bananblader –  Nha Trang Asian Food og A-Marked i Osterhaugsgate.
Curry leaves – Karriblader – Asia Marked, Trondheimsveien 43

Oster:
Ricotta – Sultan, Th. Meyers gate, Meny – Thorvald Meyers gate
Mascrapone – Sultan, Th. Meyhers gate, Meny Ringen.
Cheddar – Meny, Ringen og Sultan, Th. Meyers gate

Sauser:
Worchestersaus – Ica, Thorvald Meyers gate
Piri Piri-saus – Ica, Thorvald Meyers gate
Harissasaus – Den tyrkiske innvandrerbutikken som ligger i Heimdalsgata (må sjekke opp navnet)

Asiatiske spesialiteter:
Won ton-flak – A-marked, Osterhaugsgate
Vårrullflak (fersk type, for frityrkoking) – A-marked, Osterhaugsgate og Asia Supermarked, Trondheimsveien 43
Vårrullflak (vietnamesisk type) – A-marked, Osterhaugsgate og Asia Supermarked, Trondheimsveien 43

Kakepynt:
Fondant – Rafens

Brød:
Panko (japanske brødsmuler/strøbrød) – A-marked, Osterhaugsgate

Nøtter:
Bitre mandler – alle dagligvarebutikker i Sverige, selges ikke i Norge. Man kan få kjøpt dråper med smak av bitre mandler på enkelte apoteker.
Pekannøtter – Sultan

 

Tørkede krydder:
Sichuanpepper eller  Szechuanpepper -A Marked, Osterhaugsgate

Vin:
Mirin – søt risvin for matlaging – A-marked, Osterhaugsgate

Nudler:
Sobanudler – Nha Trang Asian Food

Ting jeg ikke har funnet:
Bukkehornsblader
Kaffirlime

Aïoli – fordi jeg elsker hvitløk, og majones er min venn …

En befriende ting med å bo i Oslo, er at alle går rundt og stinker hvitløk. Ingen trenger å ta spesielle forhåndsregel om hvitløksspising før viktige møter, for sjansen er  stor for at personene du møter også har fått i seg et fedd eller to.  Jepp, det har virkelig noen fordeler å bo i storbyen.

Ikke bare er det hvitløk jeg liker,  jeg liker også majones veldig godt og hva er vel da bedre enn å kombinere majones og hvitløk?

Den opprinnelige, eller klassiske aiolien består egentlig bare av hvitløk og olivenolje,  mens den moderne versjonen inneholder eggeplommer i tillegg og er derfor lik majones. Jeg tror ikke jeg har smakt den klassiske versjonen, men majonesaiolien har jeg spist mange ganger, men faktisk aldri laget selv. Og hvor vanskelig kunne det egentlig være å lage aioli?

Først tenkte jeg å bruke min elskede food processor Lillebror (ja, den har faktisk fått et navn, eltemaskinen fra Bosch heter Storebror), men så viste det seg at dette var en ypperlig oppgave for stavmikseren (den har ikke noe navn). Så følg oppskriften videre om du vil lære en latterlig enkel måte å lage ailoi på. Du kommer garantert ALDRI til å kjøpe dårlig butikkaioli igjen!

Oppskriften er nesten identisk med en oppskrift av Eivind Hellstrøm (surprice), men jeg har byttet ut olivenoljen med rapsolje og droppet varmt vann (fordi jeg glemte det og fordi jeg ikke ante hva det skulle være godt for. Senere fant jeg ut at det er for å gjøre majonesen litt lettere).

Aioli:

1-3 fedd hvitløk, skrelles (3 fedd om du er veldig glad i hvitløk og liker det litt hot)
2 eggeplommer, 3 hvis det er små egg
1,5 dl nøytral olje
salt og kajennepepper

Hakk hvitløksfeddene med stavmikseren først, så tilfører du eggeplommene og visper det sammen. Så tilfører du oljen og det er her man skal være litt forsiktig på labben. Begynn med bittelitt olje, visp litt til du ser at oljen er absorbert fullstendig i eggeblandingen før du tilfører du litt olje til, og litt olje til, og litt olje til … og sånn fortsetter du til du er tom for olje. Det går raskt, jeg lover deg! Smak til med salt og en knivsodd kajennepepper.

Elsker du ikke mat uten for mye fiksfakseri og en lang ingrediensliste? Jo, jeg også. Så derfor tar vi en rett til. «Alle» har sikkert spist dette på tapasrestaurant, men vi behøver å minnes om hvor godt og enkelt dette er:

Scampi med hvitløk og chili:

Du behøver til tre personer:
1 kinesisk hvitløk eller 4 vanlige hvitløksbåter.Rens scampiene (som 1 rød, lang chili
5-6 scampi pr. person.
En god dæsj olje.

Fjern den svarte strengen bak på ryggen) og la det bare sitte igjen litt skall på halen.

Hakk en kinesisk hvitløk i småbiter, eller 3-4 vanlige båter hvitløk.

Hakk en rød, stor chili i tynne ringer.

Varm oljen til medium temperatur en stekepanne.

Stek reker, chili og hvitløk sammen til scampien har fått en fin rød farge, eller legg alt på i en ildfast skål og grill under varme. Ikke stek for lenge, for da blir scampiene seige. De fortsetter også å steke litt etter at du har tatt de av pannen, så her er regelen litt for lite enn litt for mye.

Dette er kjempegodt sammen med litt brød og aioli. Scampiene serveres selvsagt varme.

Gordons Moussaka – gresk med engelsk tvist

Kokebok: Gordon Ramsay’s World Kitchen – recipes from the f world
Kokebok nr.: 11
Prøvesmaker: Celinn.
Hvor mange porsjoner:
8 stykker, minimum

Foruten min norske helt Hellstrøm, bruker jeg å følge med Gordon Ramsay’s Hells Kitchen og masterchef på TV. Jeg har aldri forsøkt noen av hans oppskrifter og det måtte jeg selvsagt gjøre noe med nå som jeg har innledet dette kokebokprosjektet.

I bokhylla har jeg «Word Kitchen» på engelsk (jeg tror ikke denne er oversatt til norsk). Alle målene er i gram og ml, så man trenger ikke sitte og regne om fra «imerial units» til metrisk. Noe godt har da Englands EU-medlemskap ført med seg, vil jeg si. En ekstra bonus med engelske/amerikanske kokebøker er at man blir enda bedre i engelsk, samt at man får tilgang på så mange bøker som ikke er tilgjengelige hvis du bare skal lese norsk.

Men etter å ha kokt gjennom oppskriften, kan må jeg bare si at Gordon Ramsays moussaka er helt yummy. «Det bästa vi har smakat i moussaka väg, farligt gott och mäktig», er Celinns dom. Jeg halverte porsjonen i boken, men jeg gir deg den hele her nå. Dette er mat som egner seg til store familier eller kanskje som klubbmat? Moussakaen kan tilberedes god tid i forveien.
Gordon lager mat fra hele verden i Wordl Kitchen. Fås kjøpt på engelske nettbokhandlere for en ganske rimelig penge. Anbefales!

Gordons Moussaka

3-4 ts olivenolje (eller annen olje), pluss ekstra for børsting
3 store løk, renset og kuttet i småbiter
4 hvitløksbåter, renset og kuttet i småbiter
1 kg lammekjøttdeig
Sjøsalt og svart pepper
2 dl rødvin
4 ts tomatpuré
2 bokser med hakkede plommetomater
2 kanelstenger
1/2 ts malt allehånde
en liten håndfull oreganoblader, hakket i fine biter
2 store auberginer (kjøp en ekstra, det er vanskelig å se om de er fine innvendig og det kan spare deg for en ekstra tur til butikken).

Ostesaus:

75 g smør
75 gr hvetemel
6 dl helmelk
150 g engelsk cheddar, revet. 100 gram til sausen. 50 gram til topping.
2 medium egg, pisket lett sammen

Moussaka er dessverre ikke et spesielt fotogent objekt.

Varm oljen i en stor stekepanne over medium varme og ha i løk og hvitløk. Stek dette til løken er blitt myk og gyllenbrun. Skru opp varmen litt og tilsett lammekjøttdeigen. Stek til den er blitt gjennomstekt, og så heller du i vinen. Kok inn vinen til det nesten ikke er væske igjen. Tilsett så tomatpuré, tomater, kanelstang, allehånde og oregano. La dette småkoke i 30-35 minutter. Rør om med jevne mellomrom.

Mens kjøttsausen står og småputrer, kutter du auberginene i 1,5 – 2 cm tykke skiver. Børst de med et generøst lag olje og dryss på salt og pepper. Legg skivene i en varm stekepanne og stek de i omganger. De trenger ca 2 minutter på hver side og skal være lett brunet og myke.

Sett ovnen på 200 grader og lag ostesausen.

Smelt smøret, tilsett melet og la dette koke i et minutt eller to. Senk varmen og pisk inn melken, litt etter litt. La ostesausen småkoke i 8-10 minutter, før du rører inn 100 gram ost. Smak til med salt og pepper. Ta pannen av varmen og la sausen avkjøle seg litt, før du pisker inn to egg.

Finn i en dyp, 2-liters ildfast form. Legg 1/3 av auberginerskivene i bunnen. Plukk kanelstengene ut av kjøttsausen og så legger du halvparten av sausen over auberginerne. Så heller du 1/3 av ostesausen over kjøttsausen, før du legger på et nytt lag med auberginer. Hell resten av ostesausen på toppen, før du topper med resten av osten.

La dette bake i ovnen på nederste rille  i 35-45 minutter, til toppen er gyllenbrun og boblende.

La moussakaen stå i fem minutter før du serverer.

Selv bruker jeg å servere denne med en helt enkel «gresk»-salat. Til to personer bruker jeg:

1/2 løk i tynne skiver.
1/4 slangeagurk i småbiter.
Noen cherrytomater skåret i to.

Dressing til salaten: ca 1/2 dl olivenolje, smakssatt med tørket persille (ca 4 ts), salt og hvit pepper.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ja, det tror jeg faktisk nesten at jeg ville turt. Eller?

Karakter fra de vanlige dødelige: «Beste moussakaen jeg har smakt», sier Celinn.

Om du vil kjøpe boken fra Amazon: Gordon Ramsay’s World Kitchen: Recipes from «The F Word»

Pasta Carbonara – så enkelt og så godt!

Åsted: hjemme hos meg selv
Kokebok testet: Enkelt & perfekt, bagateller for alle av Eivind Hellstrøm

Kokebok nr.: 10
Porsjoner: til tre damer, fire som en liten forrett, eller en dame og en veldig sulten mann
Assistent: Celinn

Så var tiden endelig kommet for å prøve en kokebok av Eivind Hellstrøm og valget falt på den første kokeboken jeg kjøpte av ham, nemlig Enkelt & Perfekt. Ikke alle oppskriftene er like enkle, men de skal kunne la seg gjennomføre av en vanlig hobbykokk.

Valget falt denne gangen på hjemmelaget fettucini  (se oppskrift på pasta her) med:

Carbonara

En porsjon pasta, fettuchini, penne eller annen type pasta
3 dl fløte

150 g fersk parmesan (100 g finrevet parmesan til sausen og 50 gram parmesan til å rive i skiver over pastaen)
200-300 gram bacon eller panchetta i skiver/terninger
(eventuelt to sjalottløk i små biter)
1 håndfull friske salvieblader, grovhakket hvis de er store
1 eggeplomme pr. porsjon
kvernet sort pepper
olivenolje

1. Kok pastaen al dente i lettsaltet vann med olivenolje i. Kok opp fløten og la den koke i fem minutter. Rør inn finrevet parmesan. Hold sausen varm, den skal være tykk. Det kan lønne seg å bruke en vid panne til dette, sånn at fløten koker inn raskere. I en liten panne ble den for tynn og jeg måtte bruke litt maizenna for å tykne den. Kutt panchettaen/baconet i  passende biter og sprøstek den.  Vi kuttet også opp et par sjalottløk som vi stekte med baconet, men dette står ikke i den originale oppskriften.

2. Hell vannet av pastaen og la den forbli i kasserollen. Rør inn fløte- og parmesansausen. Bland inn sprøstekt panchetta og salvieblader. Jeg fant ikke salvie, men dekorerte med et par basilikumblader i stedet for.

3. Fordel pastaen på varme tallerkener. Legg på en eggeplomme til hver, sammen med tynne skiver parmesan. Kvern til slutt over sort pepper.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Jeg har lest at han synes pasta er oppskrytt, og siden jeg i tillegg brukte bacon fra Kiwi og ikke panchetta fra Jacobs fra Holtet, tror jeg han ville ha rynket på nesen.

Karakter fra de vanlige dødelige: Dette var en innertier på carbonaraskalaen, menter Celinn.
– En nier eller tier, mente Johannes, som fikk restene dagen derpå.

Enkelt og perfekt. Kom ut i 2002.

Ingenting Slår Hjemmelaget ISKREM!

For mange herrens år siden, da jeg fortsatt gikk på barneskolen, besøkte jeg London sammen med min mor. Dette var min første tur utenlands, og alt var nytt, spennende og fryktelig eksotisk.

Det er mange ting jeg husker fra denne turen, men det sterkeste matminnet fra England, var en softis jeg kjøpte av en mann på gata i Oxfordstreet.

Ok, det sterkeste matminnet bortsett fra da vi  fikk servert noe så uhyrlig som And i appelsinsaus under lunsjen på et hotell. Det var ikke barnemat a la McDonald’s, nei! Ender var sånt vi matet med tørt brød i vanndamman i Kristiansund, ikke noe vi spiste som varmmat på Averøya. Jeg hadde nok håpet denne anden var mer likt grillkylling fra Prior, og det forunder meg ikke om jeg prøvde å spørre om å få servert anden med pommes frites og ketsjup, samtidig som jeg møysommelig skrapte av den ekle sausen med en kniv.

Ok, dette var en digresjon. Men den London-isen var fantastisk. Jeg sverger!  Kremete, lysegul og med en intens smak av vanilje. Jeg har ikke smakt bedre iskrem verken før eller siden. Vel, ikke før jeg faktisk klarte å lage min egen.

Som den gadgetfreaken jeg er, har jeg selvsagt kjøpt meg iskremmaskin fra Krups til den nette sum av 400 kroner.  Jeg har på følelsen av at denne investeringen vil glede mange personer, mange gager …

Min første porsjon iskrem ble laget etter følgende oppskrift:

INGREDIENSER

1/2 stk vaniljestang
6 stk eggeplommer
300 g sukker
4 dl melk
4 dl kremfløte

FREMGANGSMÅTE

Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha den i en kjele med melken, fløten, eggene og varm opp til 65 grader.  Eggeplommene begynner å koalugere ved 72 grader, så den bør ikke kommer over dette i temp. Visp hele tiden. Avkjøl med en gang, hvis ikke vil blandingen fortsette å koke. Hvis du har halvautomatisk iskremmaskin (en kjøledel som du selv må putte i fryseren), er det lurt å ha blandingen i kjøleskapet til neste dag.

Lage iskrem for hånd:

Ha den kalde røren i en lav boks med lokk og sett denne i den kaldeste delen av fryseren i to timer, eller til innholdet begynner å bli fast i kantene.

Når isen er kommet til dette stadiet, heller du innholdet over i en miksebolle og pisker (enten for hånd eller med en miksmaster) for å bryte ned iskrystallene. Hell så iskremen tilbake i boksen og frys i to nye timer, før du gjentar piskeprosessen. Frys så videre i 40 – 45 minutter til isen er frossen nok til å spises, eller til den skal serveres.

For å lage krokanis:

Knus så mye krokan du ønsker (ca 2-3 ss for halv porsjon iskrem)  og rør inn når iskremen er ferdig i maskinen. Oppskrift på krokan finner du her.

Hva ville Hellstrøm ha sagt om dette?: Tror  nok til og med han ville likt denne isen, selv om han er ekspert på iskrem.

Hvordan lage hjemmelaget krokan

Kokebok: Henriette Schønberg Erken – Stor kokebok
Kokebok nr.: 9
Hvor mange porsjoner:
Nok til å pynte en kake eller to.

Fru Henriette Schønberg Erken har selvsagt svaret.

I nesten to generasjoner (f. 1866, d. 1953), var hun med på å forme det norske folks forhold til såvel festmat som hverdagsmat. «Stor kokebok for større og mindre husholdninger» har kommet i 22. eller 23. opplag og solgt over 200.000 eksemplarer.

«Stor kokebok» gir deg svaret på alt fra fra hvordan du skal slakte en havskilpadde hjemme, til hjemmelaget kaninsoufflé og hjemmebrygget øl.

Boken er forsatt i salg, og anbefales varmt til alle som er interessert i norsk kulturhistorie og matlaging, samt vil ha en kokebok som er stort velsignet fri for ingredienser som er vanskelig å skaffe når man bor utenfor tettbygde strøk.

Krokan

50 g smør
125 g skåldede mandler
10 g bitre mander (kan sløyfes og byttes ut med vanlige mandler)
250 g sukker 

Hvordan skålde mandler?

Det lønner seg å skolde mandlene kvelden i forveien. Du legger bare mandlene   i en gryte med kokende vann og lar det trekke til skallet har løsnet fra mandelen og lett kan fjernes med fingrene. Dette tar ca 5-10 minutter.  Sil av vannet og fjern skallet. La mandlene ligge pent fordelt utover et fat dekt med tørkepapir og la de tørke over natten.

Smør, sukker og hakkede mandler smeltes i pannen.

Smøret, de skåldede, grovt hakkede mandlene og de skåldede, fint hakkede bitre mandlene og sukkeret, blandes sammen i en stekepanne. Rør rundt og pass på at det ikke brenner seg.

Når det er pent brunt, heller du røren ut på et bakepapir av teflon og klemmer det jevnt utover. Dette må gjøres raskt, for det stivner veldig hurtig.

Fru Erken anbefaler at man heller det ut på et stort, flatt fat som er fuktet med koldt vann, før det skjæres i firkantede eller avlange stykker før det stivner. Dette kan man sikkert gjøre om man vil ha pene stykker med krokan. Jeg skal bare ha min i opphakket form, så da er det ikke så nøye. NB. Farlig godt!

Hvordan du skal lage hjemmelaget krokanis, kan du lese om her.

Ferdig krokan. Er bare å knuse lett med et kjevle om man vil ha det som kakepynt.