Hovedrett

Kristins vietnamesiske vårruller

Eva K. 2 kommentarer

Åsted: hjemme hos Kristin
Kokebok testet: Ingen
Porsjoner: så mange du vil. Vi spiste tre vårruller hver.
Gjester: Kristin og Ragnhild

Torsdags kveld var jeg og Ragnhild så heldige å bli invitert til Kristin på middag, og der sto det vietnamesiske vårruller på menyen. Det var dekket veldig fint på, med levende lys, avkjølt chablis i glassene og pent danderte grønnsaker. Ikke rart man får lykkefølelse av sånt!

Vietnamesiske vårruller skiller seg fra thailandske vårruller på den måten at de ikke er frityrstekte, men at innholdet og wrappingen er rått (bortsett fra kjøtt/fisk).

Det du behøver til vietnamesiske vårruller er:

1 pakke rispapir (dette er de harde, tørkede flakene som du finner i asiatiske matbutikker)

Diverse grønnsaker som er gode rå, som gulrøtter i små staver, salatblader og agurk. Asiatisk basilikum, mynte og koriander hører også med.

Proteinkilder kan være kokte/stekte scampi/reker og teriyakimarinert, stekt kylling. Teriyakisaus får du kjøpt i velassorterte dagligvareforretninger.

Du kan også koke ris vermicelli og ha inni rullene. Kristin valgte noen som er formet som skruer.

Til vårrullene kan du servere forskjellige dipsauser, som sweet chili. Til scampirullene er det godt med en stripe hoisinsaus inni rullen.

Hvordan lager man så disse rullene? Jo, det første man behøver er en vid panne. Har man ingen vid panne, kan man risikere å lage temmelig vindskjeve vårruller. (PS. Kristin behøver ny og større gryte til jul).

Det vi brukte var en tallerken med varmt vann. Vi la flaket nedi og med en gang det er mykt, så fisket vi opp flaket (dette tar sekunder) og strakk det ut på tallerkenene. Det er seigt og limete i konsistensen, så hvis du ikke arrangerer det med en gang, så blir det bare til en klissete risball.

En annen metode jeg har sett brukt er å legge flaket på en tallerken og helle kokende vann over.

Når du har flaket klart, fyller du det med det du vil, bretter det sammen til en pølse og dypper det i saus før du gafler innpå! Flaket er selvlimende. Nam nam. Det føles både sunt og godt.

En ferdig vårrull. Beklager dippsausen på tallerkenen. Vårrull nr. 1 ble så rar at den nektet å bli tatt bilde av.

Kjøttkaker man KANSKJE kan dø av …

Eva K. 9 kommentarer

Kokebok: Ingrid Espelid Hovig – Godt av kjøttdeig
Åsted: hjemme, in tha hood
Gjester: Jeg og Celinn
Hvor mange porsjoner: 10 – 12 kjøttkaker. Nok til fire damer.

— Har du noen gang spist den norske nasjonalretten kjøttkaker?
— Nej, det har jäg faktisk inte, svarer min svenske venninne, nabo og faste middagsgjest, Celinn.

Sist jeg forsøkte å lure i henne norsk mat, nektet hun å spise så mye som en bit. Fårikål ble for eksotisk for denne svensken, men konseptet kjøttkaker hørtes ikke så skremmende ut for noen som er vokst opp med kjöttbullar.

Så kjøttkaker ble det, og hvem andre sin oppskrift enn Ingrids kunne jeg bruke? Norsk tradisjonsmat uten fiksfakseri er jo hennes store styrke og det hun har blitt kjent for.

Jeg fulgte oppskriften omtrent slavisk (man kødder ikke med Ingrid), bortsett fra en liten endring. Jeg brukte litt løk i kjøttkakene.

Kjøttkaker med brun saus
(nok til tre sultne)

500 g kjøttdeig
1 1/2 ts salt
1/4 ts pepper
1/4 ts muskat
1 kryddermål ingefær
2 1/4 ss potetmel
2 1/2 dl melk
2 sjalottløk
1 egg

Elt kjøttdeigen med saltet. Jeg gjorde dette i foodprocessor.  Bland krydder og potetmel i og  ha i egget og sjalottløken kuttet i biter (kan bruke en halv vanlig løk istedet). Spe med væsken. Jeg brukte ikke mer enn 2 dl, og det var mer enn nok. Vær forsiktig så de ikke blir for løse, da mine var borderline.

Jeg formet kjøttkakene med to skjeer (dypp de i vann før du lager kakene, så blir det enkelt å få farsen av), og stekte de pent brune på middels varme i en stor jerngryte.

Stek kjøttkakene pent brune i en jernpanne eller stekepanne.

Brun saus uten juks:

Da kakene var ferdig stekt, brukte jeg stekefettet (ekte smør) og ca 4 ss til med meierismør, og mel til passe (det skal bli som en grøt i bunnen av pannen) og brunet dette til det ble mørkebrunt av farge. På slutten av bruningen kan du ha i litt finhakket løk. La dette surre med en liten stund, før du heller i vann til passe saus.

Krydre med salt, pepper og 1 buljongterning. Ha kjøttkakene i sausen og la det hele stå og trekke i et kvarter.

Serveres med kokte poteter og gulrot.

Jeg lagde også en enkel erterstuing til. Den er så enkel at den er helt latterlig og det er min egen mor som har gitt meg oppskriften.

Erterstuing the easy way:

1 boks erter på boks
Salt, pepper, litt melk og noen ts hvetemel.

Kok opp.  Ta av litt av vannet. Du kan eventuelt spe med dette etterpå, om jevningen din blir for tykk. Rør sammen to-tre ts hvetemel med en liten skvett melk til jevning.  Hell dette i pannen med erterne. La det stå og småkoke en liten stund til melsmaken er forsvunnet. Smak til med salt og hvit pepper. Klem erterne litt med en gaffel om du vil at de skal være litt mer grøtete i konsistensen.

Men … Når jeg lager mat så skjer det jo som regel alltid ett eller annet, enten får jeg noe i hodet som faller ned fra et skap eller så kutter jeg meg i fingeren. Denne gangen oppdaget jeg at det manglet en del av slikkepotten i plast …

Slikkepott med manglende bit.

Dum di dum … Og når skjedde dette? Da jeg gravde røren ut av foodprocessoren? Knivene i bunnen er sylskarpe og skal helst fjernes før man bruker slikkepott. Eller har det skjedd ved enn annen anledning? Er det en eller mange plastbiter i kjøttkakene? Må jeg kaste alle sammen?  Tankene raste gjennom hodet mitt. Selvsagt ble dette oppdaget da alle var ferdig stekt.

Jeg plukket opp en av kjøttkakene og pirket litt i den. Den så ikke ut som den var full av plastsplinter i alle fall. Jeg hadde ikke direkte lyst til å hive alle kjøttkakene heller, spesielt siden jeg ikke en gang var sikker på NÅR biten hadde blitt skjært av, så jeg bestemte meg for å gamble og håpe på at lykken står den kjekke bi.

Uansett, gjesten ble informert om dagens kjøkkenuhell, og etter at hun ble forsikret om at hun ikke ville dø – «plast går gjennom systemet vettu, det er ikke som glassbiter» – spiste vi kjøttkakene med god apetitt. Og plasten fant vi ikke, så enten har foodprocessoren gjort en kjempejobb med å hakke den i mikrobiter, eller så hadde jeg flaks. Moralen er i alle fall at du skal være veldig forsiktig med myke plastprodukter og skarpe kniver.

Karakter: Veldig gode kjøttkaker. Fortjener full pott på skalaen over tradisjonelle kjøttkaker. Vanskelig å sette poeng.
Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm: Ha, ha, ha, ha, ha.

Innrøkte pizzabakere

Eva K. 5 kommentarer

Nå skal du få et lite kurs i hva du ikke skal gjøre når du bruker elektrisk pizzaovn. Her finner du forresten bruksanvisningen, om du har rotet den bort.

Det hele begynte med at jeg tenkte det kunne være greit med en pizzastein. Dette er en stein som du legger inne i stekovnen for å få tynn, sprø bunn.

Pizzasteiner fås kjøpt for en hundrings eller noe, men de har bare den feilen at de tydeligvis knekker lett. Pizzaovn, typen Pizza Pronto, er derfor tingen, klarte jeg å google meg frem til. Disse små ovnene kan stå på kjøkkenbordet og ser ut som små bordgriller. De har en steinplate i bunn og et varmeelement i lokket. De kostet ca 7-800 kroner og ble kåret til årets julegave i 2006.

I og med at de har vært så populære, antok jeg derfor at det var en del herreløse ovner i omløp. Og det hadde jeg jammen rett i! En stakkars ovn som hadde vannsmektet på toppen av et kjøkkenskap, ble min for null penger. Jippi! Ulempen var selvfølgelig at den ikke hadde noen bruksanvisning og heller ikke stekespadene som skulle følge med. Førstnevnte bød ikke på problemer, da OBH Nordica har bruksanvisningen ute på nett, men akkurat det med de to manglende stekespadene, skulle vise seg å skape en del komplikasjoner. Men det kommer vi tilbake til om litt.

Pizza in the making.

Jeg fikk vite at min (over snittet) matglade kollega Asbjørn, har brukt pizzastein på sitt kjøkken i mange år.

På slutten av arbeidsdagen stakk jeg innom kontoret hans for noen tips, og fikk vite at hans pizzastein nr. 4 eller 6 var nå delt i hele i fem biter og måtte brukes sammensatt som et puslespill i bunnen av en ovnsskuff.

Jeg lærte også en del triks av Asbjørn. Triks som jeg burde ha fulgt fra første stund. Men mer om det senere.

Asbjørn fortalte meg at jeg burde 1) prikke bunnen med gaffel. 2) forsteke den i noen minutter, sånn at den ble stiv og kan fjernes fra steinen for påføring av fyll.

Jeg burde ha hørt etter … Jeg burde virkelig ha hørt etter …

Uansett, vel hjemme og etter research av diverse oppskrifter i kokebøker og på nett, så lagde jeg en pizzadeig av:

2 dl hvetemel, italiensk type, tipo 0
1 ss olje
1 ts salt
15 g fersk gjær (ca 1/3 av en hel klump)

Heves i en time.

Pizzasaus:
1 boks hakkede økologiske tomater
hvitløk etter smak
et pepperdryss
En god klype salt

Kokes opp og småputrer til den har blitt litt fastere i konsistensen.
Dette holder til fire små pizzaer. Vil mette to sultne personer, eller tre halvsultne.

Pizzatopping: Mozerellaost først, så  forskjellige grønnsaker og kjøtt. Jeg varierte pizzaene med norsk spekeskinke, bacon, pepperonipølse, små tomater, rød løk i tynne skiver, paprika, sjampinjonger. Ferdig pizza ble toppet med litt fersk basilikum.

Den første pizzaen gjorde jeg helt ferdig. Kjevlet ut bunnen av halve deigen. Og her gjorde jeg nok første feil. Den burde vært delt i to en gang til.

I og med at jeg manglet stekespadene, la jeg pizzaen på et godt melet bakepapir og satset på at jeg elegant kunne skyfle pizzaen over på den varme steinen i ovnen. Det jeg ikke tenkte på er at a) deigen er fuktig og derfor limer seg fast i et  bakepapir som blir buklete b) deigen blir enda mer myk og klissete med en gang du introduserer den for varme.

Pizzaen fikk vi knapp ned på platen, og det endte med at vi sto og dasket med hver vår stekespade for å forsøke å trykke den ned. Enkelte biter løsnet  fra «the mothership» og det havnet fyll og ost på steinen.

Og mens vi spiste pizza nr. 1, og tenkte på hvordan pizza nr. 2 skulle lages, utviklet det seg havskodde på kjøkkenet. Den var så tykk at da vi åpnet kjøkkendøren, påsto Celinn at hun ikke kunne se noen ting og at det var like før hun døde av kullosforgiftning.

Det var ganske enkelt like før røykdykkere fra Oslo brannvesen kom på besøk for å ha øvelse. Men med vinduet på vidt gap og diverse redskaper til hjelp, fikk vi skrapt av mesteparten av det brente fyllet og deigrestene. Røyken la seg litt og så var det inn med neste pizza.

Denne gangen var jeg heldigvis smart nok til å følge ETT av Asbjørns råd. Nemlig å forsteke bunnen. Uheldigvis glemte jeg det andre rådet, nemlig å prikke bunnen.  Den så derfor ut som et pitabrød da den var halvstekt. Heldigvis ble den ok igjen når jeg fikk på fyll og grilla den en runde til.

Bunn tre ble perfekt. Da fulgte jeg alle råd og den så helt smashing ut (se bort fra formen, da dette var en pizzabunn som ble delt i to og derfor så deretter ut).

Moralen i historien er at man skal alltid høre på erfarne pizzabakere før man steker sin egen.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm: Nope, de ble ikke estetisk pene nok, skinken var fra norsk, uøkologisk gris uten svarte bein, baconet fra Gilde og pepperonien av type Peppes. Tror han ville ha rynket på nesen over råvarene.

Karakter: 10/10 (sammenlignet med andre hjemmelagde pizzaer) av Celinn.
9/10 av Johannes, som også fikk en bit.

En smak av Italia- hjemmelaget PASTA!

Eva K. 6 kommentarer

Kokebok: Brukte bloggen Diggmat.com, siden dette var første forsøk og jeg behøvde nøye instrukser.
Åsted: Kristin W.’s kjøkken, øverst på Løkka
Gjester: Jeg, Kristin og Ragnhild
Hvor mange porsjoner: Det ble nok mat til fire stykker, om jeg ikke hadde ødelagt en del.

Av og til tusler jeg innom Marita-butikken som ligger nederst i Markveien på Løkka. Her finner jeg av og til små skatter i hyllene, blant annet kakeformer og diverse kjøkkenutstyr. Denne gangen fant jeg til min store glede en så godt som ubrukt pastamaskin! Den var merkeløs, men omtrent identisk med Altasmaskinene som selges for ca 600 kroner. Denne kostet bare 60 kroner! Et rent varp. I tillegg hadde den til ytterligere 60 kroner en del man kan lage ravioli med.

Ravioli er små pastaputer med fyll. Jeg fant oppskriften og fremgangsmåten på hvordan man lager ravioli og tomatsaus på en annen blogg. Her er det så tydelig forklart at man kan være kjøkkenanalafabet og fremdeles få det til.

For de mer lærde, kan jeg nevne at jeg brukte denne oppskriften til selve pastaen:

Til  250 g pasta (2 personer), trenger du:

225 gram mel
3 store/mellomstore egg.
Knekk eggene i en foodprocessor og kjør noen sekunder til de er vispet sammen. Hell i melet og kjør til det har blitt en deig. Ta deigen ut av bollen og elt den med eventuelt mer mel til det har blitt en fast deig. Ha deigen i en liten bolle og ha plast over. Sett i kjøleskapet til dagen etter.

Jeg og min venninne Kristin hadde avtalt å møtes hos henne en lørdag for å prate om livets mysterier, og siden hun er en stor elsker av Italia og pasta, så falt det seg naturlig å involvere henne i pastaprosjektet. Kristin har sagt at hun kan godt spise pastasaus basert på tomater (Pomodoro) hver dag, så derfor fikk hun selvsagt oppgaven med å lage sausen.

De første pastaputene jeg lagde med raviolidelen ble mildt sagt ikke spesielt fine. Som Kristin ganske riktig påpekte, så var de nok litt for tynne i utførelsen, og falt derfor helt fra hverandre når vi skulle forsøke å legge de i kokevannet.

Men etter en liten justering (null maskin, bare brettet flakene etter en dæsj med fyll), ble de helt perfekte! Har dessverre ikke noe bilde av selve pastaverkstedet, da jeg glemte det helt i iveren.

Det første jeg vil si, er at det å lage hjemmelaget pasta er MYE enklere enn hva man skulle tro. Jeg trodde jeg kom til å bruke timesvis på å lage pastaen. Så ille var det heldigvis ikke. Det tok tre kvarter å sveive ut pastaplatene, fylle de med fyll og kutte kanter. Dette var som sagt mitt første forsøk og forhåpentligvis går det mye raskere med trening.

Det tok ca 15 minutter å lage pastadeigen, eller 20 om man tar med mine forsøk på å motere opp og bruke min splitter nye og sexy food processor fra Kenwood.

Ok, å lage hjemmelaget pasta er ikke noe du gjør når du kommer sulten hjem fra jobb, men det er fint noe man kan gjøre på helg uten alt for mye stress. Jeg kommer definitivt til å gjøre det igjen!

Og takk til søte Kristin som inviterte meg på besøk, stilte sitt kjøkken til disposisjon og i tillegg lagde den perfekte tomatsausen. Og takk til den like søte Ragnhild som fikset verdens deiligste sjokolademousse til dessert. Et superhyggelig lite middagsselskap!

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ja! Bikkja hans kunne fått restene av fyllet til raviolien. Den ville blitt min beste venn etterpå.

Karakter fra de som spiste pasta: Dette var en innertier, sa Ragnhild.

Salade de Chevré Chaud med bringebærvinagrette

Eva K. Legg igjen en kommentar

Dette er en salat jeg ikke kan gi noen eksakt oppskrift på, for jeg klarer aldri å notere ned hvor mye jeg bruker av de forskjellige tingene i vinagretten. Men jeg gjør et forsøk.

Du behøver i alle fall:

Hvalnøttolje, (kan sløyfes), olivenolje, honning, hvalnøtter, salt, salat, bringebæreddik, et par epler, dijonsennep og gule, store rosiner (om du får tak i disse) og fersk chevré.

Dette er altså ikke noen kokebokoppskrift, men en rett jeg har blitt inspirert til å lage etter å ha spist noe tilsvarende på restaurant Citron i Malaga.

Salat til to personer:

Bruk gjerne en blanding av tre salater. Jeg bruker en trepaking jeg finner i butikken, som består av blant annet ruccula og en liten hjertesalat og en med røde blader (husker ikke navnet i farten). Jeg river bladene frahverandre og legger de i en bolle.

Tilsett et eple i små biter og  50-70 gram ristede hvalnøtter (la de få en liten omgang i stekepanna), samt et par never gule sultanarosiner.

Jeg lager en vinagrette som består av 1-2 ss olivenolje, 1 ss hvalnøttolje, 1-2 ss bringebæreddikk (begynn med en og tilsett mer etterhvert), 1 ss honning og 1 ts dijonsennep. (Blandingsforholdet til en klassisk vinagrette er  tre deler olje og en del eddik). En klype salt. Dette røres sammen. Det skal smake både søtt, surt og litt skarpt. Hvis en av smakene er for dominerende, justerer du med enten honning, sennep eller eddik til det smaker perfekt.

Vinagretten mikser du det lett sammen med salaten. Nb, har du klart å lage mye vinagrette i prosessen, så ikke bruk alt på en gang. Det kan bli litt VEL mye smak med 3 dl vinagrette delt på to små salater.

Kjøp et lite stykke fersk chevré (ca 100 gram?) i ferskvaredisken (ikke en sånn som er ferdig plastet inn med fargeglad papir og en geit på, dette er ikke smaker det samme).  Del biten i to og legg hver bit på toppen av en epleskive (ca en halv cm tykk) og griller det i ovnen på 225 grader til osten er litt gyllen og epleskiven mør.

Legges på toppen av salaten og serveres straks.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Jepp, om jeg klarte å få til vinagretten helt perfekt. Salaten kan legges opp mye penere, men det giddet jeg selvsagt ikke. Food stylisten var dessverre forkjølt og ikke tilstede denne gangen heller.

Blæhrg. Gult var ikke kult!

Eva K. 2 kommentarer

Kokebok: Wok – en samling av mer enn 100 grunnleggende oppskrifter.
Åsted: Mitt eget kjøkken
Gjest: Celinn
Kokebok testet: Nr. 4

Forrige lørdag var jeg ute og vandret på Grünerløkka her i Oslo og måtte selvsagt innom en butikk som solgte kjøkkenutstyr. I tillegg til masse interessante dippedutter, hadde de en del fine bøker fra Spektrum forlag til like fine priser. Jeg plukket med to stykker, hvorav den ene het Wok – En samling av mer enn 100 grunnleggende oppskrifter.

Et bilde av boken.

Vel, det var ikke noe godt valg, selv om det så veldig appetittvekkende ut på bildet i boka.
Alarmklokkene burde ha ringt når første steg besto av hele 6 spiseskjeer gul thai curry som skulle swishes i varm panne i to minutter før det ble blandet med 1 1/2 dl yoghurt og 4 dl vann. Litt vel mye veske?

Det ble en sur gul suppe, som etter to minutters koketid ble blandet med wokka løk, hvitløk, minimais og kylling. Skal man følge oppskriften til punkt og prikke, så skal man følge oppskriften. Selv om man helt fra begynnelsen har hatt bange anelser. Det er jo liksom det som er en del av dette prosjektet – Eva skal lære av mer erfarne kokker.
Konklusjon: uspiselig. Om man da ikke er spesielt interessert i sur mat.
 

Faksimile av boken. Det SÅ lekkert ut, ikke sant?

Celinn, som har woket en del mer enn meg, tok grep og sa at curry kan oppføre seg uberegnelig, men at det er håp!

Først og fremst hadde vi i en god del maizena for å tykne gryten. Vi hadde i en hel boks kokosmelk, to ss fiskesaus, 2 ss sukker, 1 kyllingbuljongterning og vanlig gul indisk karry for å runde av smaken. Det hjalp heldigvis og maten ble til slutt spiselig, om ikke akkurat apetittvekkende med den bæsjgule fargen.

Karakter: 5/10 (etter justering). 1/10 før den ble justert.
Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Nei! Hadde fått stryk på både smak og utførelse. Han ville ha snurret rundt på tallerkenen først, for å virkelig suge til seg det horrible visuelle utrykket, før han forsiktig hadde turt å smake på retten i redsel for å vansire smaksløkene sine.

En ekte klassiker – PANNEKAKER!

Eva K. 2 kommentarer

Kokebok: Josceline Dimbleby – «Mesterkokkens internasjonale kokebok».
Åsted: Mitt eget kjøkken
Gjest: Celinn
Porsjoner: Fem pannekaker av normal størrelse

Dette blir et bonusinnlegg, i og med at dette dreier seg om en oppskrift jeg har brukt mange ganger. En av favorittene jeg tyr til er «pannekaker» fra Josceline Dimblebys «Mesterkokkens internasjonale kokebok», utgitt i 1995 på det nå nedlagte Ex Libris forlag.

Josceline Dimblebys "Mesterkokkens store kokebok"

Josceline Dimbleby er en kjent matskribent i England og har gitt ut mange kokebøker på engelsk.

Flere av hennes bøker kan du finne på nettbokhandelen Amazon.

Det er en feil i oppskriften i denne boken (som forøvrig ikke er i salg her i Norge, muligens finnes den på engelsk under tittelen The Cook’s Companion). Det står nemlig at oppskriften skal holde til femten pannekaker. Det må i såfall være femten miniatyrpannekaker. Fem pannekaker av normal størrelse er mer korrekt.

Det jeg liker med denne oppskriften er at den er enkel og grei. Pannekaker er ikke noe hokus pokus å lage uten oppskrift heller, men med denne vet du hvor mange pannekaker du får, i motsetning til når du lager på slump.

Pannekakeoppskriften

Pannekaker, enkelt og greit!

Jeg bruker alltid elektronisk vekt når jeg lager mat, siden jeg da får samme resultat hver gang. Jeg har hatt min vekt i sikkert ti år, og kan trygt kalles et godt kjøp.

Jeg lagde en litt lettere versjon av pannekakene, siden jeg brukte ekstra lett melk og stekte i Vita Hjertego’ flytende stekemargarin. Luksusutgaven er selvsagt pannekaker laget av helmelk, stekt i ekte meierismør.

Jeg orket ikke sikte melet. Jeg hadde bare alt i samme bolle og mikset til jevn røre med håndmikser. Jeg lot røren stå og svelle ca 15 minutter, før jeg stekte pannekakene.

Jeg klarer alltid å ødelegge den første pannekaken jeg steker, siden jeg hver eneste gang gjør samme feil – bruker for lite smør i jernpannen. Man kan selvsagt steke i null smør i vanlig teflonpanne, men det blir litt trist, blir det vel ikke?

Nesten ferdig pannekake (litt frynsete i kantene, men pytt)!

Pannekaken ble servert som dessert og vi brukte økologisk italiensk sjokonøttekrem som fyll. Glasset fant jeg på Meny på Carl Berner plass her i Oslo.  Sjokonøttekremen er fantastisk god og er heller ikke for søt av smak.
Økologisk sjokonøttekrem.

Produsenten er italienske Rigoni di Asiago. Dette er ikke noe for nøtteallergikere (sier seg vel selv), men er glutenfritt. Inneholder ingen skumle E-stoffer.

Obs, du kan trykke på bildene for å få de større.

Karakter på pannekakene: 9/10 på pannekakeskalaen fra Celinn (men hun elsker alt som er søtt, da)

THAI WOK med scampi – rett nr. 1

Eva K. Legg igjen en kommentar

Kokebok: Bent og Anette Stiansen – «Stiansens kulinariske koffert»
Åsted: Mitt eget kjøkken
Gjest: Celinn
Hvor mange porsjoner: 2 sultne personer/porsjoner.

Første oppskrift ut er en Thai wok med scampi. Oppskriften har jeg lånt fra Cathrines treningsblogg, som igjen har lånt den fra Bent og Anette Stiansens flotte kokebok «Stiansens kulinariske koffert».

På grunn av opphavsretten, tør jeg ikke poste oppskriften i min egen blogg (hvis ikke Bent Stiansen sier at det er ok da …). EDIT: Har nå funnet ut at man kan poste oppskriftene, bare ikke skrive direkte av fremgangsmåten. Med andre ord, skrive med egne ord hvordan man har gjort det.

Jeg fulgte oppskriften slavisk fra a til å, sto det to minutter, så var det to minutter, selv om mitt sidekick Celinn mente at alt kunne slenges i samtidig.

_ Niks, sa jeg. Her skal oppskriften følges fra punkt til prikke, ikke noe fjusking what so ever!

Jeg brukte grønnsaker etter eget hode, og hadde i sjalottløk, vårløk, sukkererter, Zucchini og paprika. Alt skåret i små biter. Jeg hadde i ca 18 scampi av normal størrelse.  Kunne godt ha hatt i 6 stk til. Jeg brukte flytende kyllingbuljong fra Jacobs og 50 % vanlig kokosmelk/40 % lett kokosmelk.

Jeg hadde også i ferskpresset limesaft og ferske limeblader, kjøpt på TT Supermarked i Torggata i Oslo. Jeg fikk en DIGER pose med blader, så denne kommer jeg nok til å ha en god stund. Dama bak disken sa at bladene kunne fryses, og det tror jeg nok det blir behov for. I de fleste oppskrifter jeg har lest så bruker man 2-3 blader, og dette er jo bladene til et lite tre. Bladene duftet aromatisk av lime.

En stor pose limeblader. Behøvde jo bare tre ... Jeg sløyfet koriander og thaibasilikum. Korianderen fordi at Celinn ikke liker det noe spesielt godt, og thaibasilikumen fordi jeg glemte å kjøpe det. Hvordan smaker egentlig thaibasilikum i forhold til annen basilikum?

Ellers var alt i oppskriften med. Det geniale er jo at man kan velge de grønnsakene man liker best. Anbefaler sukkererter, for det knaser så deilig.

Resultat: Perfekt! Nam nam nam. Fantastisk god thaimat. Søt, kremete, hot og fyldig.  Bent og Anette Stiansens kokebok står nå på ønskelisten. Den er garantert verdt de 400 kronene den koster hos Norli.

Enkelhet: Rimelig enkel å utføre. Det er bare litt plunder å skaffe alle ingrediensene (som disse bladene). Ellers kan man få tak i både fiskesaus, kokosmelk og rød curry på de fleste større dagligvarebutikker i Norge. Limebladene kan sikkert sløyfes.

Tips: Bytt ut scampien med kylling eller noe annet kjøtt. Funker også godt.

Karakter: 10/10 poeng (satt av Celinn)