Forfatter: Eva K.

Verdens beste fastfood – Pad Thai Kung!

Eva K. 4 kommentarer

Kokebok: Thai Cookery Secrets
Rett: Pad Thai
Prøvesmaker: Celinn
Hvor mange porsjoner: 2

En av thailands mest berømte og kjente retter er Pad Thai. Retten er den perfekte «fastfood», og kan lages hjemme på null komma niks om du har de rette ingrediensene tilgjengelig.  De fleste velger å kjøpe sausen på pose eller flaske, men det er faktisk ikke så vanskelig å lage den selv. Kunsten er å få de forskjellige smakene til å harmonere, og det er mye enklere enn hva du skulle tro. Stol på smaksløkene dine!

Sausen kan også gjøre vegetarisk/vegansk om du bytter ut fiskesausen med Light Soya Sauce.

Tommelfingerregelen er at sausen skal ha en salt tone (fiskesaus), fulgt av en mild surhet (tamarind), en forsiktig søthet (palmesukker) og et lite sting av chili. Pass på at sausen ikke er for søt, for dette kan være vanskelig å rette på senere. Selv hadde jeg i alt for mye chili, jeg tok to hele ts og det var nesten en overdose.

Pad Thai skal heller ikke lages i for store porsjoner, til to holder om gangen.

Det første du gjør når du lager pad thai, er å starte med selve sausen:

Pad Thai saus

2 ss tamarind paste/pulp
4- 5 ss plamesukker
1,2 dl varmt vann
6 ss fiskesaus (eller light soya sauce om du er vegetarianer)
1/2-3 ts chilipulver. Obs, chilipulver kan ha forskjellig styrke. Begynn med en 1/2 ts og øk på.

Løs sukker og tamarindpaste opp i varmt vann i en liten kjele. Tilfør fiskesaus og chilipulver. Smak. Er det for søtt, så tilfør litt mer tamarind paste og fiskesaus. Er det ikke søtt nok, så tilfør litt mer sukker. Selv om sausen smaker sterkt, så skal den ha en fin balanse av salt, søtt og hot. Sausen kan holde seg i kjøleskapet i en hel uke.

Lettvint Pad Thai Kung (Pad Thai med reker/scampi)

(2 porsjoner)

120 g tynne risnudler
2-3 ss olje
120 g store, rensede reker/scampi
2-3 hvitløksbåter (hakket)
1 dl Pad Thai-saus
2 egg, vispet lett sammen
2,5 dl bønnespirer
2-3 vårløk, skåret i skiver

Om ønskelig, men ikke nødvendig, server med limebåter, fiskesaus, rød chili i biter, sukker og ristede peanøtter til.

Hvordan gjør du det:

  • Tilbered nudlene etter instruksjonen på pakken.
  • Varm olje i en wok eller en stor stekepanne. Tilsett scampi og hvitløk. Wok i to minutter, eller til scampien er nesten gjennomstekt.
  • Tilsett nudler og omtrent tre fjerdedeler av Pad Thai-sausen. Rør rundt til nudlene er separerte og myke nok til å spises. De skal være litt al dente. Tilfør litt vann hvis det blir veldig tørt.
  • Flytt nudlene til siden av woken eller ta de ut, hell så litt olje i woken og hell i  eggene. Rør i noen sekunder til egget har antatt en fast form. Rør så alt sammen i woken igjen.
  • Tilfør bønnespirene og vårløken. Stek i et minutt eller så til alt er mikset godt sammen.
  • Ta woken av pannen og test hvordan det smaker. Hvis du føler at smaken er litt tam, tilfører du mer Pad Thai-saus før du setter woken tilbake på stekeplaten og røre rundt til sausen er fordelt.
  • Server med en gang.

Jeg brukte nudler fra Santa Maria denne og de anbefales ikke til Pad Thai. De krever ikke mer enn 3 minutters tilberedningstid, men de ble litt for bløte for woking etter min smak.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Kan liksom ikke helt se for meg Hellstrøm slurpe i seg nudler … Men tror han ville ha sagt at det var en god smak i det minste.

Karakter fra de vanlige dødelige: Celinn: Dette kunne man godt ha fått på gata i Thailand. Karakter er 9/10 (trekk på grunn av overdose chili) (sorry, Celinn!).
Jeg likte det i alle fall veldig godt, og får vann i munnen ved tanken på mer. Kommer definitivt til å lage dette igjen. Nam nam.


Liten bloggpause …

Eva K. 6 kommentarer

dessverre … har fått senebetennelse i en arm (les: musarm) og har vært sykemeldt siste uka. Nå har jeg blitt sykemeldt en uke til, og må bare holde meg unna pc så godt jeg kan i en uke til. Men jeg lover å komme sterkere tilbake! 🙂

Kyllingbuljong i trykkoker – første forsøk!

Eva K. 20 kommentarer

For ikke så lenge siden kjøpte jeg meg en trykkoker, inspirert av å se mesterkokken Hestor Blumenthal bruke en på tv. Blumenthal er mannen som i lang tid har drevet en av verdens beste restauranter, The Fat Duck, og er kjent for å skape innovative retter som sneglegrøt og egg og bacon-iskrem.

Blumenthal  brukte trykkoker til mye rart i tv-serien in Search of Perfection, blant annet for å lage den perfekte pizzasausen. Klikk her for å se video på youtube, om du er interessert i å sjekke ut mannen.

Trykkokere er ganske dyre i Norge, men takket være romjulssalget fant jeg en til 600 kroner på en jerniabutikk. Det tok en lang stund før den kom i bruk. Delvis fordi jeg måtte spise nok kylling til å lage kyllingbuljong, dels fordi bruksanvisningen til trykkokeren er ganske avskrekkende og vanskelig å forstå. Etter å hadde lest den seks ganger og blitt beroliget via forumet Underskog om at den ikke er farlig å bruke, var jeg klar til å sette i gang med kokingen.

Det første jeg måtte gjøre, var å finne en oppskrift.

Jeg baserte meg delvis på en jeg fant i Michael Roux bok «sauces for meat, poultry & game».  Denne er utsolgt fra forlaget, men du får kjøpt en litt større versjon på Amazon – Sauces: Savoury and Sweet.

Michael Roux er kjent som en mester når det kommer til å lage sauser, og har drevet en restaurant med tre michelin-stjerner, kalt Waterside Inn.

Kyllingbuljong  a la Roux

Sånn ser det ut i gryta når man tar av lokket etter at kokingen er ferdig.

Ingredienser tilpasset en seks liters trykkoker:

ca 1 kilo kyllingbein
2 liter vann
200 gram gulrøtter, delt i store biter
Den hvite delen av to purreløk, delt i store biter
1 selleristilk, delt i store biter
1 løk med to nellikspiker stukket inn i den
150 gram sjampinjong skåret i tynne skiver (dette hoppet jeg over)
1 bouquet garni*

Sett trykkokeren på trinn 2 (fullt trykk). Når trykkokeren begynner å slippe ut damp gjennom sikkerhetsventilen, så reduserer du varmen til medium og koker i 30 minuttet. Slipp ut dampen og ta lokket av kjelen.

Sil av buljongen. Bruk gjerne bakenden på en øse og trykk på kyllingmassen så du får ut all væsken.

Resultatet: ca 1,7 liter med lys kyllingbuljong! Den kan holde seg i opptil fire dager i kjøleskap, eller fryses ned for senere bruk.

* Bouquet garni: en klassisk bouquet garni består av et par kvaster med timian, et laurbærblad og to – tre persillestilker med blad som er rullet inn i det grønne av en purreløk. Bladet er knyttet pent sammen med to hyssinger (se på det øverste bildet).

Hvis du ikke har trykkoker, men vil lage buljong likevel,  har du først kyllingbeina alene i en gryte sammen med vannet. kok opp under sterk varme. Senk så varmen og la det simre. Etter fem minutter fjerner du skummet som har dannet seg på overflaten med en hullsleiv, og legger så i resten av ingrediensene. La det simre i 1 og 1/2 time til, skum av av og til, uten noen gang å la det koke. Sil så av til slutt.

 

Skåtøybacalao, eller hvit bacalao!

Eva K. 8 kommentarer

Jeg kommer fra klippfisken hjemland, les Møre og Romsdal, og er oppvokst med bacalao som en av mine favorittretter. Som regel er det rød bacalao jeg lager, men av og til er det godt med en annen vri på klippfisken.

Jeg lovet min mor å poste denne oppskriften på hvit bacalao, som jeg lagde hjemme i jula. Oppskriften fikk jeg opprinnelig med min venninne Rasa, men jeg har gjort noen små forenklinger.

Dette er den perfekte klubbmaten, da du kan lage formen dagen i forveien og bare gratinere i ovnen samme dag. Det er også kjempegodt å varme opp.

Skåtøybacalao

1 pakke klippfisk (500 gram til en kilo) , vannes ut i 1 døgn.
1 kg poteter
1 kg gulrøtter
0,5-1 kg brokkolli i små buketter
1 løk
2-3 fedd hvitløk
ost til gratinering

hvit saus:
50 g smør
3 ss mel
1 liter melk (kan også bruke en boks fløte i stedet for noe av melken for å få det mer kremet, eller bruke lettmelk om du vil ha det magert)
salt og pepper
revet muskatnøtt
kajennepepper

Kok poteteter, gulrøtter og brokkoli. Hakk løk og hvitløk i biter og stek de myke i stekepannen i litt olje eller smør.

Trekk klippfisken.

Skjær poteter og gulrøtter i skiver og del klippfisken opp i passe stykker.

Lag en ganske tyntflytende hvit saus, smak til med pepper, salt, muskatnøtt og kajennepepper.

Smør ildfast form/langpanne og legg lagvis:
poteter
klippfisk, strø litt kajenne på fisken
stekt løk/hvitløk
gulrøtter
brokkolli

Kvern litt frisk pepper mellom lagene

Hell sausen over til slutt, før du drysser over ost.

Gratiner i ovnen ved 200 grader til osten er blitt pent gylden.

Serveres med frisk salat og brød.

Jeg bruker å slumse litt med mengden grønnsaker, litt etter hvor mange jeg lager den til. Den blir aldri mislykket uansett.

Den store myten om vann

Eva K. 10 kommentarer

Av en god venninne fikk jeg for en stund siden en veldig interessant bok som heter «Sannheten om mat» av Jill Fullerton-Smith.

Den ble utgitt av NRK Aktivum i 2007 i forbindelse med at de sendte en tv-serie fra BBC med samme navn. Boken gjennomgår en hel rekke myter forbundet med mat, som «er rødvin sunt eller usunt?», «bør vi småspise eller fråtse?»,  «er det bryet verdt å drikke åtte glass vann om dagen?», «hvorfor kan den slanke venninnen din spiser alt hun har lyst på og aldri legge på seg?» og «virker egentlig renselsesdietter?». Boken avkrefter også myter som at barn får sukkerrus når de spiser mye søtsaker.

Spesielt vann og behovet for å drikke mye vann har vi fått innprentet på mange kanter. Til og med i barnehager kan vi se unger som går rundt med vannflasker, inspirert av sine foreldre.

Men trenger vi virkelig så mye vann?

Jeg var nettopp i et middagsselskap og en annen venninne av meg sa at hun hadde hørt på et Grethe Roede-kurs at man ikke ville gå ned i vekt om man ikke drakk minst to liter vann daglig, kaffe og te teller ikke.

Myte eller ikke?

I boken står det følgende:

«… det er en stor myte at vi trenger å drikke to liter vann om dagen. De fleste av oss trenger ikke så mye vann for å unngå uttørring. Dessuten er det fullt lovlig å regne med vannet i kaffen og teen vi drikker – og i maten vi spiser. Videre er det ikke riktig at kroppen blir renset for giftstoffer, eller at hud og hår bli yngre av å drikke mer vann.»

Videre har vel de fleste hørt at når man allerede er blitt tørst, så er man dehydrert. Det stemmer heller ikke.

Fullerton-Smith sier videre: «Tørst er en sterk følelse som slår inn når kroppen har mistet en eller to prosent av sin totale vannmengde. Dette skjer lenge før man kan begynne å snakke om dehydrering. Så lenge du har tilgang på vann, er det usannsynlig at du vil bli alvorlig dehydrert – kroppen tillater det ikke.»

Og hva så med alkoholholdige drikker, kaffe og te? Er ikke disse vanndrivende og øker urinproduksjonen? Nei, faktisk ikke! Flere forsøk viser at kaffe og koffeinholdige leskedriker ikke har noen betydelig innvirkning på urinproduksjonen i det hele tatt. Med andre ord har det omtrent samme virkning å drikke en kopp kaffe som å drikke en kopp vann. Dermed kan du trygt inkludere koffeinholdige drikker i totalregnskapet over hvor mye vann du tar inn.

De eneste drikkene som kan føre til netto vanntap, er de alkoholholdige og selv da er effekten bare merkbar etter flere glass.

Og hva står så bak myten om at vi trenger minst to liter vann hver dag?

I 2002 avdekket dr. Heinz Valtin ved Darthmouth Medical School i New Hampshire den sannsynlige kilden til anbefalingen om å drikke to liter vann om dagen. Han mener at rådet stammer fra feiltolkningen av en rapport som ble offentliggjort i 1945 av USAs Mat- og Ernæringsvesen. En nøkkelopplysning i rapporten er at kroppen trenger omtrent en milliliter vann for å bearbeide hver kalori den inntar. En gjennomsnittlig diett inneholder omtrent 2000 kalorier per dag, noe som antyder et daglig behov på to liter. Rapporten konstanterer imidlertid at «det meste av dette finnes i behandlet mat» – noe den moderne vannmyten har oversett.

Og hva med myten om at det lønner seg å drikke vann før man inntar et måltid, sånn at man fyller opp magesekken og holder seg mett lengre? Dessverre er dette også en myte. Kroppen slipper rent vann det rett gjennom magesekken. Skal du holde deg mett lengre, bør du satse på kalorifattig suppe. Fiber og vann blir tolket som mat, gir substans uten å tilføre så mange kalorier, fyller magen og holder deg mett lengre.

Suppen som omvendte meg …

Eva K. 5 kommentarer

Under oppveksten på Averøya ble jeg ikke akkurat overeksponert for linser og bønner. De eneste bønnene jeg hadde smakt var de som jeg ikke fikk pirket ut av «Meksikansk gryterett» fra Toro, og som bare smakte melent. Til og med bønner i tomatsaus  skygget jeg unna. Linser hadde jeg hørt om, men aldri spist. Jeg tror mine smaksløker fikk en beskyttet oppvekst …

Uansett, tidene har forandret seg og nå spiser jeg faktisk linser og synes det er godt!

Denne oppskrift fant jeg opprinnelig på Veganerliv, men har gjort gjort en del  endringer for å løfte smaken et hakk. Suppen ble så utrolig god at jeg faktisk har gledet meg til å gå hjem fra jobb for å spise restene til middag.

Jeg oppfordrer alle andre bønne- og linseskeptikere til å prøve denne suppen. Kanskje du også blir frelst på linser? Halleluja!

Vegansk linsesuppe med indisk tvist

2 ss olje
2 hvitløksfedd, hakket
1 løk, finhakket
2 gulrøtter, delt i fire på langs og hakket i små terninger
2 stilker stangselleri, delt i to på langs og hakket i små terninger.
1 ts gurkemeie
1 ts garam masala
 1 ts hot karri pulver
1 ts spisskummen
cayennepepper (smak til, ca en 1/2 ts eller mer)

1 boks hakkede tomater (gjerne med ekstra hvitløk)
3 dl kokosmelk
175 g røde linser
2 terninger med grønnsaksbuljong
6 dl vann eller mer om den blir for tykk.
smak til med salt

Pynt gjerne med koriander eller bladpersille

Blank løk, hvitløk, stangselleri og gulrøtter i oljen.  Ha i krydder og rør det sammen med grønnsakene i pannen. Tilsett tomater, kokosmelk, vann og linser. Tilsett buljongterningen når suppen har kokt opp. Rør om av og til og la det småkoke i 30 minutter. Smak til med salt.

Om du vil kan du pynte med hakket koriander eller bladpersille.

Nam!

Sprø bondepiker til begjær

Eva K. 6 kommentarer

Til fiskemiddagen jeg serverte nå nylig, brukte jeg nok en oppskrift fra Odd Ivar Solvolds «Solvolds smak». Desserten Sprø bondepiker, er en vri på tilslørte bondepiker. Den lille hemmeligheten her er panko.

Panko er det japanske ordet for brødsmuler. Panko er den japanske versjonen av brødsmuler, men de er lettere, crispere og sprøere enn vestlige brødsmuler. De ser ikke ut som brødsmuler, mer som gullfiskmat.

Sprø bondepiker

Tre generøse porsjoner.

Eplemos:

Epler med smak og syre. Her vil jeg forslå Granny Smith.
Jeg brukte fire epler på tre store porsjoner. Jeg delte eplene i biter og dampet de møre i litt vann. Ikke bruk for mye vann, for da blir det lett for tynt. Jeg hadde bare i nok vann til å dekke bunnen av pannen.  Når eplene er ferdige så moser du de og smaker til med sukker. Hvis du synes det blir for søtt, så bruk litt sitron. Det er viktig at blandingen er ganske syrlig, sånn at den danner en fin balanse med den veldig søte pankokrokaken. Solvold gir egentlig ikke noe mer forklaring enn 4 ss eplemos pr. pers og 4 ss sukret pankobrød pr. pers.

Ferdig pankokrokan.

Pankokrokan:

8 ss panko, 4 ss sukker. Varm en panne med sukker og panko. Rør hele tiden, dette går raskt. Når pankoen har blitt dekt av varmt sukker og det har fått en pen gylden farge, trekk pannen av ovnen og legg blandingen på et bakepapir for avkjøling.

Pisk krem,  ca en halv boks kremfløte må til, men dropp sukkeret.

Legges lagvis i glass. Anbefaler deg å gjøre dette like før servering, så krokanen holder seg sprø.

Ett stykk sprø bondepike.

 

Når timing er absolutt alt …

Eva K. 3 kommentarer

Torsk med potet-torskepuré og gulrøtter

Kokebok: Odd Ivar Solvold – Solvolds Smak
Kokebok nr.: 14
Rett: Torsk med potet-torskepuré og gulrøtter
Prøvesmaker: Christin og Janne
Hvor mange porsjoner: 4

Odd Ivar Solvold er på baksiden av Solvolds Smak beskrevet som kokkenes kokk. Hvis det står om en forfatter at han er forfatternes forfatter, ja da har du en liten utfordring foran deg når du skal gyve løs på hans verk. Og utfordring fikk jeg med Solvold!  Det var ikke noen enkel oppgave å sy sammen denne retten, selv om hver bestandel i seg selv er enkel.

Jeg burde kanskje blitt litt bekymret  når Solvold sier at denne måten å lage torsk på, har hengt ved ham siden han deltok i kokkenes VM i Lyon i 1997.  Men akkurat den uttalelsen fikk jeg ikke med meg før det var for sent og dessuten – «ignorance is bliss», som de sier på godt engelsk. Selv synes han godt at denne retten kan kastes sammen før lunsj. Jeg er ikke helt enig i den påstanden …

I Solvolds smak gis absolutt intet ved dørene, og jeg må få lov til å si at oppskriftene er litt omtrentlige av og til. Solvold antar tydeligvis at den som skal følge instruksjonene har lagd mat mange ganger før, og sånt kan skape bekymringsrynker hos en amatørkokk som skal ha middagsgjester. Spesielt siden den ene middagsgjesten er født i Gryllefjord på Senja og vokst opp i Alsvåg i Vesterålen og spist fisk til middag seks ganger i uken gjennom hele barndommen. Selv er jeg også vokst opp på en øy i havgapet, men min mor brukte stort sett bare å koke fisken «til den er ferdig», ikke steke den med nøyaktig presisjon.

Jeg måtte ringe min gode venn kokken Rune, for å få hjelp til å time alt som skulle gjøres underveis, samt se instruksjons-dvd’n som fulgte med boken, to ganger. Solvold har nemlig laget en dvd som følger med boken, der han har plukket ut syv av rettene og gir instruksjoner på film. Heldigvis var denne torskeretten en av de utvalgte. Det er nemlig ikke bare bare bare å skulle gjøre så mye samtidig, spesielt ikke steke fisk perfekt og lage potetstappe samtidig. Skrekken er  at fisken blir tørr, og det vil vi ikke ha noe av. Spesielt siden ikke fersk torsk koster like mye pr. kilo som indrefilet av storfe her i Oslo.

Odd Ivar Solvold er forøvrig tre ganger norgesmester, årets fiskekokk, årets kjøkkensjef, tok bronsje i Bocuse d’Or og var med på Det norske kokkelandslaget frem til 2002. Boken Solvolds Smak kom ut i 2005, og har blitt reutgitt på Gyldendal. Anbefales!

Og her kommer oppskriften, temmelig nøyaktig forklart av en hysterisk amatørkokk:

Torsk med potet-torskepuré og gulrøtter

(fire personer)

700 g torskefilet med skrapet skinn (trenger ikke skrape torsken, sa han bak disken på Fiskeriet, selv om Solvold presiserte i sin video at dette måtte gjøres).
2 ts salt
kvernet sort pepper
3 ss solsikkeolje
2 ss smør

…

300 g mandelpoteter
vann
100 g meierismør

…

Torskebiter
2 fedd hvitløk
1 kvist timian
2 dl helmelk

…

100 g smør
100 g bacon i terninger

…

200 g gulrøtter

Salting: Fisken kan saltes kvelden i forveien eller senest 15 minutter før du skal steke den.

Sørg for at fileen er beinfri. Bruk en pinsett om det er mange småbein. Du trenger fire tykke skiver som skal stekes. Sørg for at disse er av samme størrelse, sånn at de blir ferdig samtidig.  Resten av fisken skal du koke i småbiter.

Men selve stekingen av fisken skal vi gjøre til slutt.

Sånn gjorde jeg det:

Skrell mandelpotetene og kok de i ti minutter. Gulrøttene, som helst skal være vårgulrøtter, skal koke med potetene den siste stunden. Bruker du en annen type gulrøtter, så tilpasser du selvsagt koketiden etter dette.

Baconet har du kappet i små terninger. Disse bitene skal stekes sammen med 100 gram meierismør til de er nøttebrune. Når baconet er ferdig, trekker du det til side og varmer det opp igjen når fisken er ferdig, hvis du ikke klarer å time helt perfekt.

Når gulrøttene er omtrent ferdige, kan du legge de over i  baconet som du har trukket av platen, og la de godgjøre seg der.

Slå vannet av potetene og la de dampe i et par minutter.

Trekk de små skinnfrie bitene av torsken sammen med melken, 2 hele hvitløksbåter som du knuser lett med en kniv og en kvast timian. Kokingen går ganske fort. Hvitløken og timianen skal ikke være med over i stappen.

Mens fisken trekker, setter du på stekepannen, varmer oljen og bruner torsken med skinnsiden ned. Stek på medium lav varme. Dette vil ta mellom 5-7 minutter, alt etter hvor tykk skivene er. Når fisken har fått en fin brunfarge på skinnet og ser nesten ferdigstekt ut, har du en god klatt meierismør i pannen, snur fisken og steker den med skinnsiden opp det siste minuttet. Fisken er ferdig når den flaker seg fint når du pirker i den med en kniv.

I mens fisken stekes,  moser du først potetene sammen med 100 gram smør (sørg for at smøret har romtemperatur), før du legger i den nå ferdigkokte torsken og heller i en 1/2 dl av melken du kokte fisken i. Rør godt sammen med en visp.

Dander så fiskestappen på en varm tallerken, legg så på det ferdigstekte fiskestykket med skinnsiden opp, dander med baconfett rundt og litt bacon på toppen av fisken. Server med gulrøttene til.

Var dette forståelig? Hvis ikke, så be meg gjerne utdype.

Det ble i alle fall sykt godt. Anbefales å prøve!

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ja, men jeg ville ha øvd et par ganger til, før han fikk smake.

Karakter fra de vanlige dødelige: Christin: «Perfekt pannestekt torsk med fabelaktig potet- og fiskestappe.» Hva Janne sa, husker jeg ikke. De hadde nemlig med seg tre flasker rødvin som passet utmerket til fisken …

Brasert svin med pak choy og purre

Eva K. 9 kommentarer

Og her kommer den andre lette matretten jeg lovde å komme med fra Gordon Ramsay’s Healthy Appetite

Dette var første gangen jeg brukte pak choy i matlaging, og jeg må tilstå at jeg var litt i villrede om hva eksakt jeg skulle ha da jeg gikk inn på Nha Trang Asian Food i Torggata.

Heldigvis kunne den unge mannen som jobbe der sakene sine og pekte ut rett type kål for meg. I tillegg til normalstore pay choy,  hadde de disse pakkene med fire små pak choy som jeg syntes var så søte at jeg bare måtte ta de med meg. De minnet meg om gullhår og de tre bjørnene, på en eller annen bisarr måte. (Jeg vet nå vet jeg at min etterrettelige mor kommer til å skrive til meg og be meg forklare hva pak choy er, så derfor denne forklaringen).

Sakset fra frukt.no: «Pak choy er en kålvekst som danner en bladrosett av 8 – 10 grønne blader, med en lang hvit stilk og hvite bladnerver. Den har flere navn, og kalles også for Paksoi, Bok choy og Tai tsai. Choy og tsai betyr ganske enkelt grønnsak på kinesisk. Utseendet minner om kinakål og mangold, men den er lengre og løsere enn kinakål, og skiller seg fra mangold ved at bladene er helt jevne og runde i ytterkant. Pak choy har en søt og mild smak, og brukes både som salat og kokt grønnsak».

Finner du ikke pak choy der du bor, så kan du bytte de ut med kinakål, enkelt og greit.

Anbefaler deg i alle fall å prøve, om du vil ha noe lett og velsmakende. Og det lukter innmari godt!

Brasert svin med purre og pak choy

Nok til fire personer

600 gram svin indrefilet
2 ss olivenolje
salt og pepper
1 stor purre, kun den hvite delen, skåret i tynne skiver
3 cm fersk ingefær, renset og skåret i fyrstikkstore biter
3-4 hvitløksbåter, renset og hakket i små biter
4 dl vann
2 dl hvitvin
2-3 ss light soya saus, smak til
1 1/2 ss sukker (eller mindre om du synes det høres mye ut, smak til. Jeg hadde litt over en ts bare)
2 store Pak Choy, rundt 250 g

Kutt svinefileten i litt store terninger. Skjær bort synlig fett og sener. Varm en jernpanne eller en tykkbunnet stekepanne med litt olivenolje. Krydre kjøttbitene lett med salt og pepper og stek i flere omganger i ett minutt på hver side til de er gyllenbrune. Legg så bitene på en tallerken og sett de til side.

Tilfør litt mer olje til stekepannen og stek purreløk, ingefær og hvitløk. Bruk medium varme og stek til purren begynner å mykne (4 – 6 minutter). Tilfør så vann, vin, soyasaus og sukker. Skrap ned i bunnen på pannen for å deglasere (koke ut).

Returner kjøttet til stekepannen og rør godt. Reduser varmen, dekk pannen delvis med et lokk og la det trekke/simre i en time. Rør av og til, helt til kjøttet er veldig mørt og sausen er kokt inn til det halve. Hvis den blir for tørr, så tilsetter du bare mere vann.

Del så pak choyen i passende størrelser på langs om du har valgt den store typen og legg på toppen av kjøttet. Dekk pannen med et lokk og kok i 3-4 minutter til pak choyen er mør.

Server med kokt ris.

Sausen min ble kanskje litt vel redusert, men det smakte og duftet kjempegodt.

Ramsays Ovnsstekte Kylling med Grønnsaker

Eva K. 12 kommentarer

Healthy appetite

Kokebok: Gordon Ramsay’s  Healthy Appetite
Kokebok nr.: 13
Prøvesmaker: Celinn
Hvor mange porsjoner: 2-4 (alt etter størrelse på kyllingen)

Siden nesten alle har problemer med klær som på mystisk vis har krympet nå i januar, bringer jeg en lett oppskrift for en gangs skyld.

Jeg har skaffet meg Gordon Ramsays fine kokebok Gordon Ramsay’s Healthy Appetite og har så langt prøvd to oppskrifter med stort hell. Maten er velsmakende og lett å lage. Tenk at sunt kan være så godt! Jeg er imponert. Eller, jeg burde kanskje ikke være det med tanke på at mannen har tre Michelinstjerner …

Jeg trodde det skulle være vanskelig å lage god mat uten en skvett fløte og en klatt godt smør som smaksforsterker. Men det finnes muligheter, og de er i denne boken.  Jeg tror det er den mest appetittvekkende «lette» kokeboken jeg har kikket i, for å reklamere litt ekstra hardt (nei, jeg er ikke betalt av Gordon Ramsay). Jeg kommer med en oppskrift til om en dag eller to. Boken er på engelsk, men målene er metriske.

Ovnstekt kylling med babygrønnsaker

1 stor kylling, rundt 1,8 – 2 kilo
kvernet havsalt (eller vanlig salt) og svart pepper
1 ss olivenolje, samt litt ekstra til å dryppe over kyllingen
1 helt hvitløkshode. Delt i to, horisontalt. (Altså, ta en hel uskrellet hvitløk, ikke bare en båt, og del hele greia i to på tvers. Dette høres kanskje mye ut, men når hvitløken blir bakt uskrellet, så smaker det ikke så intenst)
2 sitron, delt i to
En håndfull timiankvaster
Noen få kvaster rosmarin
300 g babygulrøtter (jeg brukte bare 300 gram vanlige gulrøtter som jeg delte opp i tynnere strips)
300 gram neper, vasket og delt i to om de er store. Neper kan du bytte ut med andre grønnsaker om du vil. Små løk for eksempel.
3 dl kyllingbuljong (bruk den fra Jacobs, om du ikke lager din egen)
1 dl hvitvin (du får kjøpt «kokevin» tilsatt salt og pepper på velassorterte dagligvarebutikker, om du ikke vil spandere av godsakene i barskapet. En sånn flaske holder seg en måned i kjøleskapet).

Sett varmovnen på 230 grader. Gni kyllingen inn med salt og pepper og skvett på litt olivenolje (jeg sprayet min med 1 kalorispray (solsikkeolje), rundt 20 dusjer). Plasser kyllingen i en stor ovnspanne og fyll hulrommet i kyllingen med halvparten av hvitløken, 2-3 halvparter av sitron og noen få urtekvaster. Min kylling var så liten at jeg fikk bare plass til 1 halv sitron.

Stek kyllingen i tyve minutter, ta den så ut av ovnen og senk temperaturen til 200 grader. Legg gulrøttene og nepene i pannen og vend de noen omganger i saften av kyllingen. Legg resten av hvitløken, sitronen og urtene rundt kyllingen. Sprinkle litt olje over fuglen og grønnsakene og strø på litt salt og pepper. Stek i 35 – 40 minutter mer, eller til kyllingen er gyldenbrun og gjennomstekt. Det skal komme klar saft ut av kyllingens tykkeste del om du stikker den med en kniv. Hvis saften er rødlig, stek i ti minutter til før du prøver på nytt.

Når kyllingen er ferdig stekt, løft den over på et varmt, stort fat og la den hvile under aluminiumsfolie i 10-15 minutter på et varmt sted. Legg grønnsakene over på en varm skål, dekk til og hold varm.

I mellomtiden, skim av overflødig fett fra ovnspannen, før du plasserer den over en stekeplate på medium varme. Hell i vinen og kok ut pannen. Hvis dette er vanskelig, så heller du bare skyet fra kyllingen over i en panne og fortsetter derifra. Etter at du har hatt i vinen, lar du det småkoke til væsken er redusert til halve mengden. Tilsett kyllingbuljongen og igjen reduser til halvparten. Hvis det har kommet noe væske fra kyllingen mens den har hvilt,  så heller du dette i sausen også. Sil så over i en varm, liten mugge.

Del opp kyllingen og fordel kjøttet og grønnsakene på varme tallerkener. Hell sausen over kyllingen. Server med nypoteter og grønnsaker, ett forslag er brokkoli eller rosenkål.

Jeg ovnsstekte mandelpoteter, delt i båter og penslet med smør og saltet litt,  samt løk i tynne båter, til kyllingen. Jeg satte potetene og løken inn i ovnen sammen med kyllingen de siste tyve minuttene av steketiden.

Og hvordan smakte det? Jeg brukte en liten kylling på ca en kilo, men fulgte oppskriften til punkt og prikke (bortsett fra halvering på mengde saus og grønnsaker). Sausen ble helt HIMMELSK god. Kyllingbuljong har nesten ingen kalorier, ca 56 pr 100 ml. Vin er jo også nesten «gratis», 67 kalorier pr 100 ml. IKKE salt sausen før du er ferdig med å koke den inn. Jeg behøvde ikke salte min i det hele tatt. Kyllingen ble veldig saftig, med en fin smak av sitron og hvitløk.  Jeg og middagsgjest Celinn var enig om at dette var den beste «slankematen» vi har spist.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ja, om jeg hadde byttet ut kyllingen med en ekte landkylling og ikke en fra halalslakteren. Han ser ut til å behøve å redusere litt på godsakene han også. Kremt.

Karakter fra de vanlige dødelige: “Om slankemat skal smake så godt, så er det ikke noe problem i det hele tatt. 10/10”, sier Celinn.