Salade de Chevré Chaud med bringebærvinagrette

Eva K. Legg igjen en kommentar

Dette er en salat jeg ikke kan gi noen eksakt oppskrift på, for jeg klarer aldri å notere ned hvor mye jeg bruker av de forskjellige tingene i vinagretten. Men jeg gjør et forsøk.

Du behøver i alle fall:

Hvalnøttolje, (kan sløyfes), olivenolje, honning, hvalnøtter, salt, salat, bringebæreddik, et par epler, dijonsennep og gule, store rosiner (om du får tak i disse) og fersk chevré.

Dette er altså ikke noen kokebokoppskrift, men en rett jeg har blitt inspirert til å lage etter å ha spist noe tilsvarende på restaurant Citron i Malaga.

Salat til to personer:

Bruk gjerne en blanding av tre salater. Jeg bruker en trepaking jeg finner i butikken, som består av blant annet ruccula og en liten hjertesalat og en med røde blader (husker ikke navnet i farten). Jeg river bladene frahverandre og legger de i en bolle.

Tilsett et eple i små biter og  50-70 gram ristede hvalnøtter (la de få en liten omgang i stekepanna), samt et par never gule sultanarosiner.

Jeg lager en vinagrette som består av 1-2 ss olivenolje, 1 ss hvalnøttolje, 1-2 ss bringebæreddikk (begynn med en og tilsett mer etterhvert), 1 ss honning og 1 ts dijonsennep. (Blandingsforholdet til en klassisk vinagrette er  tre deler olje og en del eddik). En klype salt. Dette røres sammen. Det skal smake både søtt, surt og litt skarpt. Hvis en av smakene er for dominerende, justerer du med enten honning, sennep eller eddik til det smaker perfekt.

Vinagretten mikser du det lett sammen med salaten. Nb, har du klart å lage mye vinagrette i prosessen, så ikke bruk alt på en gang. Det kan bli litt VEL mye smak med 3 dl vinagrette delt på to små salater.

Kjøp et lite stykke fersk chevré (ca 100 gram?) i ferskvaredisken (ikke en sånn som er ferdig plastet inn med fargeglad papir og en geit på, dette er ikke smaker det samme).  Del biten i to og legg hver bit på toppen av en epleskive (ca en halv cm tykk) og griller det i ovnen på 225 grader til osten er litt gyllen og epleskiven mør.

Legges på toppen av salaten og serveres straks.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Jepp, om jeg klarte å få til vinagretten helt perfekt. Salaten kan legges opp mye penere, men det giddet jeg selvsagt ikke. Food stylisten var dessverre forkjølt og ikke tilstede denne gangen heller.

Blæhrg. Gult var ikke kult!

Eva K. 2 kommentarer

Kokebok: Wok – en samling av mer enn 100 grunnleggende oppskrifter.
Åsted: Mitt eget kjøkken
Gjest: Celinn
Kokebok testet: Nr. 4

Forrige lørdag var jeg ute og vandret på Grünerløkka her i Oslo og måtte selvsagt innom en butikk som solgte kjøkkenutstyr. I tillegg til masse interessante dippedutter, hadde de en del fine bøker fra Spektrum forlag til like fine priser. Jeg plukket med to stykker, hvorav den ene het Wok – En samling av mer enn 100 grunnleggende oppskrifter.

Et bilde av boken.

Vel, det var ikke noe godt valg, selv om det så veldig appetittvekkende ut på bildet i boka.
Alarmklokkene burde ha ringt når første steg besto av hele 6 spiseskjeer gul thai curry som skulle swishes i varm panne i to minutter før det ble blandet med 1 1/2 dl yoghurt og 4 dl vann. Litt vel mye veske?

Det ble en sur gul suppe, som etter to minutters koketid ble blandet med wokka løk, hvitløk, minimais og kylling. Skal man følge oppskriften til punkt og prikke, så skal man følge oppskriften. Selv om man helt fra begynnelsen har hatt bange anelser. Det er jo liksom det som er en del av dette prosjektet – Eva skal lære av mer erfarne kokker.
Konklusjon: uspiselig. Om man da ikke er spesielt interessert i sur mat.
 

Faksimile av boken. Det SÅ lekkert ut, ikke sant?

Celinn, som har woket en del mer enn meg, tok grep og sa at curry kan oppføre seg uberegnelig, men at det er håp!

Først og fremst hadde vi i en god del maizena for å tykne gryten. Vi hadde i en hel boks kokosmelk, to ss fiskesaus, 2 ss sukker, 1 kyllingbuljongterning og vanlig gul indisk karry for å runde av smaken. Det hjalp heldigvis og maten ble til slutt spiselig, om ikke akkurat apetittvekkende med den bæsjgule fargen.

Karakter: 5/10 (etter justering). 1/10 før den ble justert.
Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Nei! Hadde fått stryk på både smak og utførelse. Han ville ha snurret rundt på tallerkenen først, for å virkelig suge til seg det horrible visuelle utrykket, før han forsiktig hadde turt å smake på retten i redsel for å vansire smaksløkene sine.

Totalt retro – MARMORKAKE!

Eva K. 2 kommentarer

Kokebok: Kaker som smaker. Red.: Marit Bjerkås, Marianne Ravneberg og Ingeborg Thomassen.
Åsted: Mitt eget kjøkken
Gjest: Johannes
Hvor mange porsjoner: Kakestykke til sikkert 8 personer.

Det er kaldt ute, du har bare basics i kjøkkenskapet, butikken og bikinisesongen virker milevis unna og du har lyst på noe godt … Heldigvis er egg, mel, melk, smør, sukker og kakao noe de fleste har i kjøkken- og kjøleskapet. Jeg er intet unntak.

Og vips, noen runder med håndmikseren, og vi har skapt den udødelige klassikeren marmorkake – en formkake som du normalt finner i kake- og kjekshylla på butikken, tilsatt så mange konserveringsmidler at den holder seg like fin i plasten sin i fem år.

Dette er ikke noen kul kake. Ingen hipster med respekt for seg selv ville ha servert noe annet enn skjøre makroner fra Pascal til kaffen (den nye motekjeksen, i følge DN). Hvis de da ikke er så hippe som meg, som har gått helt retro og tilbake til kakene vi lærte på skolekjøkkenet.

Det finnes sikkert like mange oppskrifter som det finnes bestemødre, men jeg brukte en oppskrift fra min aller første bakebok, nemlig «Kaker som smaker» fra NKLs prøvekjøkken, i samarbeid med Gyldendal Norsk Forlag, 2. utgave 1985.

"Kaker som smaker".

Kaker som smaker

Jeg tror mitt eksemplar ble kjøpt inn på det gamle samvirkelaget på Bruhagen og den finnes nok i mange hjem over hele landet. Skulle heller ikke være for vanskelig å finne på loppemarkeder/bruktbutikker.

Uansett, oppskriften er superenkel og kan brukes som basis for andre kaker:

Formkake – Grunnoppskrift

150 g margarin
2 dl (180 g) sukker
2 egg
1 1/4 dl melk
4 dl (225 g) hvetemel
1 ts bakepulver

Rør smør og sukker hvitt. Rør inn ett egg om gangen. Tilsett mel og melk blandet med bakepulver. Rør det hele sammen.

Bruk en form som rommer 1,5 l eller har 24 cm i diameter
175 grader på nederste rille i 45 minutter

For marmorkake: 1/2 av røren tilsettes 2 ss kakao.
Fyll vel halvparten av røra i formen. Rør 2 ss kakao i resten av røra, hell over den lyse røra i formen.

Stikk slikkepotten dypt ned i formen og trekk den gjennom røra for å lage marmorert mønster.

Bruk aldri visp til å blande mel inn i en kakerøre. Det gir seig kake. Bland sammen med lett hånd. Bruk slikkepott eller sleiv.

 

Min avdøde bestefar Adolfs miksmaster. Han brukte den sikkert i minst 15 år og jeg har nå brukt den i 20 år etter at han døde. Den har fått sine små skader, men den funker like bra som en ny.

Etter at du har smurt kakeformen, så er det smart å drysse semulegryn inn i den og fordele dette fint. Tøm ut det overflødige, før du fyller formen med røre. Dette gjør at kaken vil løsne lettere.

Du kan sjekke om kaken er ferdig stekt ved å stikke for eksempel en strikkepinne i den. Hvis pinnen kommer opp tørr og fin, så er kaken ferdig. Er den klissete, så behøver den lengre tid.

Karakter: 6/10 fra Eva (den hvite delen kunne godt ha smakt mer, bør smakssettes med vanilje. Og man kan tydeligvis vispe hvitt og brunt bedre sammen. Ikke vær redd for å røre godt rundt).
8/10 fra Johannes (nybakt kakemons)

Follow my blog with bloglovin

Eva K. Legg igjen en kommentar

En ekte klassiker – PANNEKAKER!

Eva K. 2 kommentarer

Kokebok: Josceline Dimbleby – «Mesterkokkens internasjonale kokebok».
Åsted: Mitt eget kjøkken
Gjest: Celinn
Porsjoner: Fem pannekaker av normal størrelse

Dette blir et bonusinnlegg, i og med at dette dreier seg om en oppskrift jeg har brukt mange ganger. En av favorittene jeg tyr til er «pannekaker» fra Josceline Dimblebys «Mesterkokkens internasjonale kokebok», utgitt i 1995 på det nå nedlagte Ex Libris forlag.

Josceline Dimblebys "Mesterkokkens store kokebok"

Josceline Dimbleby er en kjent matskribent i England og har gitt ut mange kokebøker på engelsk.

Flere av hennes bøker kan du finne på nettbokhandelen Amazon.

Det er en feil i oppskriften i denne boken (som forøvrig ikke er i salg her i Norge, muligens finnes den på engelsk under tittelen The Cook’s Companion). Det står nemlig at oppskriften skal holde til femten pannekaker. Det må i såfall være femten miniatyrpannekaker. Fem pannekaker av normal størrelse er mer korrekt.

Det jeg liker med denne oppskriften er at den er enkel og grei. Pannekaker er ikke noe hokus pokus å lage uten oppskrift heller, men med denne vet du hvor mange pannekaker du får, i motsetning til når du lager på slump.

Pannekakeoppskriften

Pannekaker, enkelt og greit!

Jeg bruker alltid elektronisk vekt når jeg lager mat, siden jeg da får samme resultat hver gang. Jeg har hatt min vekt i sikkert ti år, og kan trygt kalles et godt kjøp.

Jeg lagde en litt lettere versjon av pannekakene, siden jeg brukte ekstra lett melk og stekte i Vita Hjertego’ flytende stekemargarin. Luksusutgaven er selvsagt pannekaker laget av helmelk, stekt i ekte meierismør.

Jeg orket ikke sikte melet. Jeg hadde bare alt i samme bolle og mikset til jevn røre med håndmikser. Jeg lot røren stå og svelle ca 15 minutter, før jeg stekte pannekakene.

Jeg klarer alltid å ødelegge den første pannekaken jeg steker, siden jeg hver eneste gang gjør samme feil – bruker for lite smør i jernpannen. Man kan selvsagt steke i null smør i vanlig teflonpanne, men det blir litt trist, blir det vel ikke?

Nesten ferdig pannekake (litt frynsete i kantene, men pytt)!

Pannekaken ble servert som dessert og vi brukte økologisk italiensk sjokonøttekrem som fyll. Glasset fant jeg på Meny på Carl Berner plass her i Oslo.  Sjokonøttekremen er fantastisk god og er heller ikke for søt av smak.
Økologisk sjokonøttekrem.

Produsenten er italienske Rigoni di Asiago. Dette er ikke noe for nøtteallergikere (sier seg vel selv), men er glutenfritt. Inneholder ingen skumle E-stoffer.

Obs, du kan trykke på bildene for å få de større.

Karakter på pannekakene: 9/10 på pannekakeskalaen fra Celinn (men hun elsker alt som er søtt, da)

THAI WOK med scampi – rett nr. 1

Eva K. Legg igjen en kommentar

Kokebok: Bent og Anette Stiansen – «Stiansens kulinariske koffert»
Åsted: Mitt eget kjøkken
Gjest: Celinn
Hvor mange porsjoner: 2 sultne personer/porsjoner.

Første oppskrift ut er en Thai wok med scampi. Oppskriften har jeg lånt fra Cathrines treningsblogg, som igjen har lånt den fra Bent og Anette Stiansens flotte kokebok «Stiansens kulinariske koffert».

På grunn av opphavsretten, tør jeg ikke poste oppskriften i min egen blogg (hvis ikke Bent Stiansen sier at det er ok da …). EDIT: Har nå funnet ut at man kan poste oppskriftene, bare ikke skrive direkte av fremgangsmåten. Med andre ord, skrive med egne ord hvordan man har gjort det.

Jeg fulgte oppskriften slavisk fra a til å, sto det to minutter, så var det to minutter, selv om mitt sidekick Celinn mente at alt kunne slenges i samtidig.

_ Niks, sa jeg. Her skal oppskriften følges fra punkt til prikke, ikke noe fjusking what so ever!

Jeg brukte grønnsaker etter eget hode, og hadde i sjalottløk, vårløk, sukkererter, Zucchini og paprika. Alt skåret i små biter. Jeg hadde i ca 18 scampi av normal størrelse.  Kunne godt ha hatt i 6 stk til. Jeg brukte flytende kyllingbuljong fra Jacobs og 50 % vanlig kokosmelk/40 % lett kokosmelk.

Jeg hadde også i ferskpresset limesaft og ferske limeblader, kjøpt på TT Supermarked i Torggata i Oslo. Jeg fikk en DIGER pose med blader, så denne kommer jeg nok til å ha en god stund. Dama bak disken sa at bladene kunne fryses, og det tror jeg nok det blir behov for. I de fleste oppskrifter jeg har lest så bruker man 2-3 blader, og dette er jo bladene til et lite tre. Bladene duftet aromatisk av lime.

En stor pose limeblader. Behøvde jo bare tre ... Jeg sløyfet koriander og thaibasilikum. Korianderen fordi at Celinn ikke liker det noe spesielt godt, og thaibasilikumen fordi jeg glemte å kjøpe det. Hvordan smaker egentlig thaibasilikum i forhold til annen basilikum?

Ellers var alt i oppskriften med. Det geniale er jo at man kan velge de grønnsakene man liker best. Anbefaler sukkererter, for det knaser så deilig.

Resultat: Perfekt! Nam nam nam. Fantastisk god thaimat. Søt, kremete, hot og fyldig.  Bent og Anette Stiansens kokebok står nå på ønskelisten. Den er garantert verdt de 400 kronene den koster hos Norli.

Enkelhet: Rimelig enkel å utføre. Det er bare litt plunder å skaffe alle ingrediensene (som disse bladene). Ellers kan man få tak i både fiskesaus, kokosmelk og rød curry på de fleste større dagligvarebutikker i Norge. Limebladene kan sikkert sløyfes.

Tips: Bytt ut scampien med kylling eller noe annet kjøtt. Funker også godt.

Karakter: 10/10 poeng (satt av Celinn)

Det store kokebokprosjektet

Eva K. 9 kommentarer

Jeg har samlet kokebøker i sikkert tyve år. Min første kokebok var hjemmelaget og inneholder oppskriftene på de rettene min mor lagde og som jeg som 18-åring mente jeg ville savne mest da jeg flyttet hjemmefra.

Den inneholder oppskrifter på mammas pastasaus (stort sett biter av kjøttpølse, løk, kjøttdeig, tomatpuré og vann) og eminente lapskaus. Jeg har også klipt ut mange oppskrifter fra blader og også printet ut.

Men hva skjer med disse oppskriftene egentlig? Blir de noen gang brukt? Jau, av og til så finner jeg noe som virker inspirerende nok til å prøves, men stort sett lager jeg av latskap enten mat etter hodet, eller bruker oppskifter jeg har fått av venner og da på mat som jeg allerede har smakt.

Mange ganger har jeg tenkt at jeg skulle bli flinkere til å bruke kokebøkene mine, fordi jeg tror at de vil utvide horisonten min ganske kraftig når det kommer til bruk av krydder.

Derfor har jeg nå bestemt meg for å prøve minst en ny oppskrift i uken fra en av mine mange kokebøker (jeg har pr. dags dato 150 stykker) og loggføre resultatet.

Ønsk meg lykke til …