Hjemmelaget gul ertesuppe

Hjemmelaget ertesuppe.

Skikkelig hjemmelaget ertersuppe er husmannskost på sitt aller, aller beste. Det er billig og det er fantastisk godt. Prisen man må betale for herligheten er at det tar lang tid å tilberede på konvensjonell måte. Men det er verdt det, det er ÅH så verdt det! 

Røykede og saltede svineknoker er en av aller rimeligste kjøttbitene du kan få tak i, rundt femtilappen koster en knoke, men jeg tør påstå at den smaker som ett av de aller dyreste – bare den får kokt litt.

Tid er noe de fleste av oss ikke har så mye av. Derfor foreslår jeg frimodig at du, om du ikke har en hel lørdag eller søndag til gode, deler opp suppelagingen i to.

Ertesuppe

(Fire personer)

Dag 1.

250 g tørkede, gule erter legges i bløt.

1 røkt svineknoke, med hud og alt,  legges i en passende kjele. 
Hell over vann så det dekker knoken akkurat, ca 1 1/2 – 2 liter.
Kok i 2-3 timer til kjøttet løsner fra selve knoken. Fyll på med litt mer vann om nødvendig.
Fisk knoken ut av kokevannet og la den ligge på et fat til den er litt avkjølt.

Ta vare på kokevannet, det danner basisen for selve ertesuppen!

Avkjøl knoken og  plukk den fri for hud og overflødig fett. Riv kjøttet i små biter. Hvis du synes bitene blir for store, så deler du dem i mindre deler med en kniv.  Kjøttet pakker du inn i aluminiumsfolie og legger i kjøleskapet. Kokevannet fra knoken tar du også vare på i kjøleskapet.

Dag 2.

3 gulrøtter, skåret i passende suppebiter
500 g poteter, skrelt og skåret i små terninger
2 purreløk, skjær det hvite av purren i tynne skiver
1/2 kålrabi, skrellet og skåret i små terninger

Salt og pepper.

Hell kokevannet fra i går i en kjele. 
Hell vannet av de bløtlagte ertene og ha de i kokevannet. Kok i 60 minutter. 
Tilsett så grønnsakene. Kok i 30 minutter eller til grønnsaker og erter har  blitt møre. På slutten av koketiden tilsetter du kjøttet og lar det småputre til det har blitt varmt.  Smak til med salt og pepper. Hvis du synes suppa virker for tynn, så sper du bare på med mer grønnsaker eller tar av noe av væsken og fryser den ned. Gir utrolig god basis til senere suppelaging!

Server med flatbrød til.

For trykkokere, total koketid 90 -100 minutter: 

Dagen i forveien kan du legge erter i bløt. Dette for å spare koketid. Neste dag: Kok knoken i 60 – 70 minutter på fullt trykk til kjøttet har løsnet fra beina. Fisk ut knoken og rens den. Kok så de bløtlagte erterne i  20 minutter på laveste trykk (hakk 1).  Er litt usikker på koketiden her, 30 minutter ble for mye. Ha i grønnsakene og kok i 10 minutter til på fullt trykk. Ha i kjøttet og la det stå til på plata til det har blitt gjennomvarmt. Smak til med salt og pepper.

Trykkokte Lammeskanker i Rødvin- og Solbærsirupsaus

Lammeskanker i en stekesky av rødvin og solbærsirup. Mmm.

Kokebok testet:  Norsk Mat av Andreas Viestad
Utgivelsesår: 2008
Rett: lammeskanker
Hvor mange porsjoner: Fire personer som eneste rett
Kokebok nr. testet: 31
Gjenbruk av kokeboken: Ja!

Første gang jeg fikk servert lammeskanker var det min venninne Ragnhild som var kokken. Hun brukte oppskriften til Andreas Viestad i Norsk Mat, og resultatet ble så vellykket at jeg gikk veldig imponert derifra.

Da jeg selv skulle gjenta retten, ble det alt annet enn imponerende. For å si det mildt. Total katastrofe er nok en mer passende beskrivelse.

Den første glippen skjedde nok når slakteren på hjørnet ga meg tre lammeskanker av ulik størrelse. Det jeg lærte av dette, og som du også skal være obs på, er at lammeskankene du kjøper må være av tilnærmet lik størrelse. To små og en stor er ikke noe smart.

Lammeskanker er noen seige greier. Det er leggen på lammet og dette er muskler som har blitt brukt mye og derfor behøver lang tids koking for å bli mørt. Bonusen er at det er ekstra smakfullt.

I selve tidsangivelsen i oppskriften til Viestad står det optimistisk 1 1/2 til 2 timer i gryta i ovnen. Det morsomme er at The Modernest Cousine – nerdekokeboken over alle nerdekokebøker – etter sigende anbefaler 1 time i trykkoker …

Uansett, etter tre og en halv time i gryta var to av lammeskankene tørre, den tredje fortsatt seig og potetstappen var kald og smakte vondt.  Kokken ble til slutt veldig sur og middagen gikk i søpla. Det ble ferdig pizza på alle mann den kvelden.

Akk ja. La oss spole litt fremover. Lørdag var det Bondens marked på Majorstua, og Haugen Gardsmat fristet med lammeskanker til god pris.  Jeg nekter selvsagt å la et lam beseire meg, så  to nye skanker ble innkjøpt og slengt i trykkokeren. 40 minutter senere sto middagen på bordet. Yes, jeg vant!

Lammeskanker kokt i rødvin og solbærsirup

4 hele lammeskanker med bein

Lammeskanker - før bildet.

8 hele hvitløksfedd  med «papiret» på. (Viestad skriver åtte hele hvitløk, men det tror jeg må være en unøyaktighet)
2 laurbærblad
2 kvaster rosmarin
4 dl rødvin
5 ss solbærsirup
2 ss smør eller mer

Om du steker i vanlig ovn i ildfast gryte (IKKE bruk jerngryte, da får du en grå, rar saus på grunn av rødvinen), sett stekovnen på 175 grader. Ikke varmluft.

Legg lammeskakene i gryten.  Legg to ss smør  fordelt under lammeskankene, sammen med rosmarinen. Legg i hvitløksfedd og hell over rødvin og solbærsaft.

Om du bruker grytemetoden: Sett skankene inn i ovnen. Lokket skal være på gryten.

Ta pannen ut av ovnen hver halvtime. Snu skankene og øs med rødvinsblandingen, før du setter den inn igjen. Hvis det virker å være for lite væske i pannen, så heller du i litt vann eller vin.

Skankene er ferdige når de har løsnet fra beinet og kjennes møre når du pirker i de.

Om du bruker trykkoker: Kok på fullt trykk i 15 minutter. Slipp ut all dampen og ta lokket av kjelen. Snu skankene. Kok i 20 minutter til og ta av lokket. Sjekk om de er ferdige.  Virker det å være for lite væske igjen i pannen, så har du i mer vin eller vann. Er det ganske store skanker, så kan det hende de trenger 10-14  minutter til.  Vil anta at maksimum koketid er 45 minutter på fullt trykk for ganske store lammeskanker.

Serveres med for eksempel potetstappe til.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?:  Ja, dette hadde jeg turt å servere ham. Faktisk.

Og hvordan gikk nå så dette?: Første gangen gikk middagen i søpla. Med trykkoker hadde jeg fantastisk middag i løpet av  40 minutter.

Karakter fra ekspertpanelet: 10/10 fra Elin, som var gjest denne gangen.

Karakter fra meg: 10/10 fra meg også. En minneverdig klassiker! 

Svinekjøtt i thailandsk red curry

Wok med rød curry og svinefilet.

Kokebok testet:  Bent Stiansen – Stiansen til hverdags
Utgivelsesår: 2004
Rett: Svinekjøtt i thailandsk red curry
Hvor mange porsjoner: to personer som eneste rett, fire som del av et større måltid.
Kokebok nr. testet: 30
Gjenbruk av kokeboken: Ja!

Jeg liker veldig godt kokebøkene til mesterkokken Bent Stiansen. Jeg har tre av dem;  Stiansen til hverdags, Stiansen til fest og Stiansens kulinariske koffert. De er fine, nyttige kokebøker som jeg helhjertet anbefaler. Du kan få kjøpt de ganske rimelig på nett nå, så sørg for å skaffe deg en eller flere av dem om du ikke allerede har.

Stiansen er mest kjent for å  vinne Bocuse d’Or som første nordmann i 1993.  Han driver nå Stadtholdergaarden i Oslo. Bent Stiansen har skrevet de fleste kokebøkene sammen med sin kone Annette, som dessverre gikk bort så alt for tidlig i fjor.

De fleste vil ikke finne alle oppskriftene superenkle til hverdags (heller ikke jeg er gal nok til å røyke reker hjemme på en mandag etter jobb), men da tar man seg tid til å prøve på en lørdag. Verre er det ikke.

Har hørt at han er en topp fyr å jobbe for på kjøkkenet også, og det er et pluss i margen fra meg i alle fall. Jeg krysser fingrene og håper han kommer med ny bok snart!

Jeg har prøvd en av de andre thairettene hans fra Stiansens kulinariske reise før. Til denne retten brukte jeg indrefilet av svin, men du kan fint bruke annet rent, magert svinekjøtt.

Red curry med svinefilet

500 g renskåret svinekjøtt fra kotelettkjøtt, svineplomme eller filet.
3 ss solsikkeolje
400 g assorterte grønnsaker, jeg brukte sukkererter, paprika, asiatisk sjalottløk, vårløk og squash. Du kan også bruke gulrot og aspargresbønner.
3 fedd hvitløk
1 – 2 ss rød curry pasta
1 1/2 ss palmesukker eller vanlig sukker om du ikke har
3 dl kokosmelk, helst ikke light
1 dl kyllingkraft
1 – 2 ss limesaft
3 ss Fishsauce
2 ss Oystersauce
3 ts maisenna
1 dl frisk koriander

Rens og kutt alle grønnsakene i små strimler, sånn at du har det klart til du skal begynne å woke.

Finhakk hvitløken.

Rør også sammen sukker, kokosmelk, kyllingkraft, limesaft, fishsauce, og oystersauce i en bolle og ha det klart til du skal begynne.

Kutt kjøttet i strimler på tykkelse med en lillefinger. Fres det i glovarm wok eller panne med oljen. Ta kjøttet ut av pannen etter to minutter og legg det på en tallerken. Obs, det blir veldig fort for godt stekt, så pass godt på tiden her.

Fres så grønnsakene i den glovarme pannen sammen med hakket hvitløk. Ta grønnsakene ut av pannen etter tre minutter. Obs, ta tiden her. De kan fort miste «crunchen» om du steker de for lenge.

Fres red curry pasta i pannen. Tilsett sukker, kokosmelk, kyllingkraft, limesaft, fishsauce og oystersause og kok opp. Smak  på sausen. Behøver den å justeres? Når man lager thaimat så gjelder det å stole på smaksløkene og det er ikke så vanskelig som man skulle tro. Mangler den litt hete, setter du til mer paste. Er den for søt, justerer du med mer fiskesaus eller syre.

Jevn den med maisenna urrørt i kaldt vann. Har du maisenna rett i pannen, så blir det klumper (dette har vi lært på den harde måten).

Tilsett kjøtt og grønnsaker og kok opp. Serveres umiddelbart med hakket koriander på toppen og masse kokt jasminris.

Tips fra Stiansen: Du kan bytte ut svinekjøttet med kylling, da helst biter av kyllinglår. Du kan også bruke rå reker. Hvis du bare finner kokte, så må du ha de i helt til slutt og bare varme de opp sammen med sausen.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?:  Ja, hadde det ikke vært for at jeg skar svinekjøttet for tynt, sånn at det ble litt overstekt. Det ville nok han ha pirket i også. Men ellers synes jeg det var velbalansert nok til at han skulle fått en porsjon også.

Og hvordan gikk nå så dette?:  Bra. Ingen feil i oppskriften og alt er godt forklart. Jeg økte mengden med rød curry og lime litt. Jeg byttet også ut sukker med palmesukker, da jeg synes det er bedre.

Karakter fra ekspertpanelet: 9/10 fra Celinn, som også nevnte at kjøttet var litt overstekt.

Karakter fra meg: 9/10 fra meg også. Nok en favorittrett som jeg kommer til å bruke igjen. Elsker thaimat, deilig med litt hete nå på høsten.

Hjortegryte med rødvin, eplesider og tørkede aprikoser

Hjort i mørket.

I disse jakttider skytes det nok en del hjort rundt om i landet. Selv har jeg ikke noe spesielt forhold til hortedyr, bortsett fra at jeg liker å spise dem. Min lyst til å skyte hjort og rådyr forsvant da jeg flyttet et sted uten hage (les: gratis supermarked for rådyr).

Denne oppskriften her har fått inspirasjon fra en engelsk kokebok. Noen av endringene jeg har gjort er at jeg har byttet ut eplejuice med tørr sider, type Strongbow (fås kjøpt på vinmonopolet). Om du ikke har et pol i nærheten, kan du selvsagt bruke eplejuice.

Tenkte kanskje noen av leserne behøvde noen nye oppskrifter, siden jeg har hørt at mye hjort ender sin ferd her på jorden som tacokjøttdeig eller fyll på pizza. Jeg lover deg en smakseksplosjon om du prøver denne her istedet:

Hjortegryte med rødvin, eplesider og tørkede aprikoser

(til to storspiste personer)

500 g grytekjøtt av hjort, skåret i biter og renset for hinner
50 g tørkede aprikoser, lagt i vann dagen i forveien. Skåret i skiver.
25 g gule rosiner
75 g smør
2 medium løk, skåret i skiver
2 ss hvetemel
2 ts knuste einebær
3 dl tørr eplesider eller eplejuice
3 dl rødvin
salt og pepper

Du behøver en ildfast emaljert kasserolle. Ikke bruk jerngryte til dette. Jern reagerer med vin på en uheldig måte og du kan ende opp med å få en gråaktig sørpe.

Begynn med å legge aprikosene i kaldt vann dagen i forveien. Om du har glemt det, så kan du slå kokende vann over de et par timer før du skal begynne å lage mat. Det går bra det også.

Sett stekovnen på 160 grader.

Smelt halvparten smøret i kasserollen og stek løken myk og gylden. Ta så ut løken og legg det over i en skål eller tilsvarende. Stek så hjortekjøttet i resten av smøret, gjerne blandet med litt olje. Stek i to omganger, sånn at det blir stekt og ikke kokt.

Knus einebærene i en morter og bland det sammen med litt salt, pepper og mel.

Legg løken tilbake i kasserollen sammen med kjøttet. Strø over melet og bland godt.

Sett så kjelen inn i stekovnen i ti minutter for å steke melet.

I mellomtiden varmer du sider og vin sammen med rosiner og aprikoser.

Ta kasserollen ut og hell over væsken. Rør rundt og sett kasserollen tilbake i ovnen.

La det stå i ovnen i to timer, muligens mer om hjorten ikke er oppdrettshjort men av det ville slaget.

Server med for eksempel potetstappe.

Osso Buco alla Milanese

Osso Buco ... frister til gjentagelse!

Jeg har nylig vært i Italia, i Milano faktisk, og jeg bare elsker, ELSKER Italia. Fantastiske mennesker og fantastisk mat. Som en hyllest til mine italienske venner, både nye og gamle, måtte jeg lage denne spesialiteten fra Milano.

Jeg har faktisk aldri lagd risotto får nå. Grunnen til at jeg ikke har lagd det, er nok at jeg har et traumatisk forhold til det å lage risengrynsgrøt. Jeg kan lage mye og mangt på kjøkkenet, men risengrynsgrøt får jeg aldri til. Muligens kan man skylde på min noe utålmodige natur.

Jeg fikk et par gode råd og sett noen youtube-videoer som research, følte jeg meg klar til å sette igang med risottolagingen. Og, om jeg må si det selv, den ble faktisk innmari god. Min venninne Celinn sa at det var den beste risottoen hun noen gang har smakt (men det var etter flaske vin, så jeg tar eventuelle forbehold om endret virkelighetsoppfatning).

Uansett, perfekt mat til en kald høstkveld er dette i alle fall. 

Osso Buco alla Milanese

(3 porsjoner)

1 1/2 kg kalveskanker, skåret i skiver (beregn 500 g pr person)
2 gulrøtter
2 stilker stangselleri
1 løk
2 dl hvitvin
hvetemel
1 ts tomatpure
2 – 3 fedd hvitløk
1 boks hakkede tomater
2 dl hvitvin
6 – 7 dl kalvekraft, eller annen kjøttkraft

Tidsforbruk: 2 – 3 timer.

Du behøver også hyssing og en stor kjele med lokk som får plass til alle kalveskankene i ett lag. Fjern også margen fra beina om du vil lage risotto Milanese som tilbehør, eventuelt kjøper du noen ekstra bein med marg fra slakteren. Margen fjerner du enkelt ved å presse det ut av beinet med fingeren. Legg margen i vann og fjern synlig blod før du bruker den.

Begynn med å binde opp kalveknokene stramt med en hyssing, sånn at kjøttet ikke løsner fra beina under kokingen.

Begynn med å brune kalveknokene i en blanding av smør og olje i kasserollen du skal bruke. Jeg anbefaler en emaljert kasserolle til dette. Pass på at knokene blir brunet på alle sider. Ta de ut av kasserollen og legg de på et fat.

Kutt gulrøtter, stangselleri og løk i små terninger + noen hvitløksfedd som du beholder «papiret» på og bare knuser lett med flatsiden av en kniv.

Brun grønnsakene i samme fett som du har stekt knokene. Tilsett mer smør/olje om det behøves. Når de har blitt myke og fått litt farge, slår du i hvitvinen og koker under omrøring til hvitvinen har fordampet.

Tilsett en teskje med tomatpure og stek litt til.

Tilsett så boksen med hakkede tomater og kjøttkraften. Rør. Legg i knokene og sett på lokket. Snu skankene hver halvtime og rør så det ikke setter seg fast i bunnen. Pass på at de er dekket av væske. Hvis det fordamper for mye, så spe på med mer kraft eller vann. Kalveskankene skal småkoke på lav varme.

La det småputre til kjøttet har blitt mørt at du ikke trenger kniv for å spise det. Dette kan ta sin tid,fra 1 1/2 time og oppover.  Er du av det utålmodige slaget, går du til innkjøp av en trykkoker.  Det vil du ikke angre på.

Smak til med salt og pepper.

Som tilbehør kan du lage risotta alla Milanese

Risotto alla Milanese

Kalveskanker.

(4 personer)

320 g risottoris
50 g marg (kan sløyfes/byttes ut med smør)
80 g smør
1 liten løk
1 dl hvitvin

1 ts safran
1 liter kraft
60 g revet parmesan
salt 

Finhakk løken og riv parmesanen.

Fyll en kjele med kraft og safran og la den stå og trekke mens du lager risottoen.

Begynn med å sette en kjele på platen, en sauteringspanne (stekepanne med høye kanter) egner seg godt til dette. Bruk medium lav varme.

Tilsett halvparten av smøret. Når det er smeltet, tilsetter du løken og marg. Rør til løken har blitt  blank og margen har smeltet.

Hell risen i kjelen og stek i ett minutt, før du tilsetter hvitvinen. La risen koke inn, før du tilsetter en øse med buljong.  La det koke til væsken er absorbert, før du tilsetter en sleiv til. Sånn fortsetter du til all væsken er absorbert og risen er «al dente», eller gir litt tyggemotstand. Konsistensen skal være kremete.

Når risen er ferdig, trekker du den av pannen, rører inn parmesan og resten av smøret for å få den kremete konsistensen som gjenkjenner en god risotto. Smak til med salt.  La det stå et par minutter. Server!

Mango Masala

Min versjon av Mango masala.

I 2009 stengte den indiske restauranten Rehmans dørene sine etter 14 år i drift på Grünerløkka. Lokalene huser nå The Nighthawk Diner. 

Av og til dro vi til dit for å feire bursdagen til en i vennegjengen. Min gode venn Henke trampet alltid av gårde i150 kilometerpå sine to meter lange bein, med meg, Celinn og Madde hengende etter som slips. Vel inne på Rehmans brukte vi alle å bestille det samme som sist gang. Eller, jeg bestilte alltid det som lignet mest på chicken tikka,  og Henke bestilte stort sett Mango Masala.

I et anfall av nostalgi og savn etter Henke,  fant jeg ut at jeg skulle prøve å rekreere retten. Jeg googlet litt og hey, Rehmans hadde fortsatt websiden med menyen oppe!

Rehmans beskrev Mango Masala som en rett som besto av kyllingbrystfilet i en saus av mild rød chili, mango, fløte, kardemomme og nøtter. Nøttene glemte jeg helt av, men du kan fint male opp en neve mandler eller cashewnøtter og ha dette i sausen.

 Jeg vet ikke om denne blir helt godkjent av Henke, muligens var Rehman sin både søtere og mildere, men i mine øyne er den så absolutt godkjent og jeg kommer til å lage den igjen.

Og Henke, kan du snart komme på besøk igjen? 

Mango Masala

2  kyllingbryst uten skinn
1 mango
1 hvitløksbåt
1 – ½ chili
1 x 1 cm stor bit ingefær
1 ts Garam masala (Jeg brukte økologisk Kashmiri Masala fra Seasoned Pioners)
1 ts indisk karri (Jeg brukte Madras Hot Curry Powder)
½ ts gurkemeie
6 grønne kardemommekapsler
2 dl fløte
3 dl kyllingkraft, eller en boks med kyllingkraft fra Jacobs duger fint.

vann til å spe med 

Skrell mangoen og fjern stjernen. Kapp den opp i  passe store biter og legg det i en miksebolle sammen med en hvitløksbåt, en halv til en hel chili (av den store, ikke så heite typen) og en liten bit skrellet ingefær. Mos dette med en stavmikser eller en liten foodprosessor, til en jevn masse.

 Knus kardemommekapslene og pill ut frøene.  Kast de tomme kapslene og knus frøene i  en morter.

 Skjær kyllingfileen i biter som du salter og pepper. Stekes i pannen til de har fått litt farge.

Hell så mangoblandingen i pannen, sammen med fløten og kyllingkraften. Tilsett Garam masala, den støtte kardemommen, karri og gurkemeie. La dette småputre i pannen i ca 25 – 30 minutter. Spe med vann underveis om du synes sausen blir for tykk. Du bør bruke kremfløte på grunn av at den kan lett skille seg om du bruker fløte med mindre fettprosent.

 Det er meningen at denne retten skal være mild, diskre krydret og søt på smak, men du kan selvsagt spice den opp med mer chili og krydder. Smak til med salt før du serverer.

Serveres med ris og nan til.

Chevre- og rødbetsalat

Enkel salat med rødbeter, pinjenøtter og chevre.

Denne salaten er like enkel som den er god. Hvem som helst kan få den til uten noe øvelse på kjøkkenet. Ja, den krever ikke en gang noe annet krydder enn det som er i råvarene.

Jeg fikk den servert som en forrett av en venninne, Kristin, som igjen fikk den servert på en restaurant i New York.

Chevre og rødbetsalat

3 – 4 skiver syltede rødbeter (den beste sorten du finner i butikken, om du ikke sylter dine egne. Jeg har brukt rødbeter fra Nora uten konserveringsmiddel)
25-30  g god chevre i små biter
2 ss ristede pinjenøtter, rist selv eller kjøp ferdig ristede
1 liten neve rucculasalat

Vask rucculaen og tørk den. Rist pinjenøttene i en stekeplate, til de er blitt litt gyldne, eller bruk de som allerede er ferdig ristede. Kutt rødbetene i små terninger.

Begynn med å legge rucculaen på en tallerken, før du legger på rødbeteterningene. Riv chevren i små biter på toppen og dryss over med pinjenøtter.

Vel bekomme. Smakene er «a match made in heaven».

Boef a la Trondheimsveien

Hvert år til jul får jeg en stor flaske vin i gave med en arbeidsgiver. Tanken er god, å gi bort en STOR flaske på 1 ½ liter ser ganske generøst ut. Problemet er at kvaliteten er omtrent som polets rødvin og består av en blanding av forskjellige viner.

Til jul i fjor fikk jeg en portugisisk rødvinblanding, som til nå har stått og støvet ned på toppen av en bokhylle. (Ok, nå virker jeg sikkert veldig utakknemlig her, i-landsproblematikk, bortskjemt drittunge osv, og det er ikke helt meningen. Man skal vel aldri se en hest man har fått i gave i munnen? ).

Uansett, disse gaveflaskene får seg alltid en litt lengre lagringstid enn hva som er påtenkt, ganske enkelt fordi at det ikke frister meg å drikke dem. Men løsningen på hvordan man skal kvitte seg med denne flasken før jeg får en ny til jul igjen, er jo for så vidt enkel; man putter vinen i en gryte som skal gjøre seg lenge i ovnen og krysser fingrene for at det blir bra.

Første halvdel av flasken gikk til noen mislykkede lammeskanker, andre halvdel gikk til min versjon av boef Bourguignon.

Meningen var å bruke Julia Childs oppskrift denne gangen, men jeg fant den for omstendelig og litt gammeldags. Jeg har, med god hjelp på Twitter fra kokken Mats (takk!), piffet den opp med rosiner og stjerneanis.  De søte, deilige rosinene gjorde virkelig susen. Neste gang tror jeg jammen at jeg slenger i en kanelstang og noen nellikspikere også.

Boeuf Bourguignon

(nok til to- tre personer)

500 g grytekjøtt av storfe i store terninger
150 g bacon i skiver, skåret i ca 1 cm tynne strimler (prøv å finne en type som er røkt, ikke bare tilsatt røykaroma)
5 dl rødvin
1 boks oksekraft fra Jacobs, eller 2 ½ dl kraft

En sydende gryte med godsaker.

1 ss olje
1 liten løk i tynne skiver
1 gulrot i skiver
150 g perleløk

1 ss tomatpure
1 fedd knust hvitløk
1 laurbærblad
2 stilker med timian
vann til å spe med
2 toppede spiseskjeer hvetemel
250 g sjampinjonger, delt i to om de er små, fire om de er store
1 neve gule rosiner
2 stjerneanis
salt/pepper

Sett stekeovnen på 225 grader.

Bruk en ildfast kasserolle, type Le Creuset. Hvis du ikke har lokk til den, så lag ett av aluminiumsfolie. Ikke benytt en jerngryte, på grunn av at rødvin og jern ikke går spesielt bra sammen.

Begynn med å steke baconet i olje til det har fått litt farge. Bruk en hullsleiv og legg baconet på en tallerken.

Stek kjøttet i baconfettet til det har blitt pent brunt. Bruk en hullsleiv og legg kjøttet på samme tallerken som baconet.

Stek så gulroten og løken i resten av fettet til det har fått litt farge.

Legg så kjøtt og bacon tilbake i pannen sammen med grønnsakene og rør rundt. Strø over 1 ss hvetemel og sett kasserollen inn på midterste rille i stekeovnen i fire minutter. Ta den så ut igjen, snu på kjøttet og strø på 1 ss hvetemel til. Inn i ovnen i nye fire minutter. Dette gjør vi for at melet skal få litt farge.

Ta så ut kasserollen av stekeovnen, og sett ovnen på 180 grader. Sett kasserollen på komfyren og skru på platen. Hell på vin, tomatpure og kraft, rør rundt og gi det et oppkok. Legg i urter, stjerneanis og hvitløk, krydre med pepper. Sett pannen med lokket på nederst i ovnen (ikke varmluft) og la det putre i 90 minutter. Ta kjelen ut, rør rundt og tilsett vann om den er for tykk. Legg i sjampinjonger, rosiner og småløk. Rør rundt og sett tilbake i stekeovnen i nye 90 minutter.

Ta kjelen ut. Om du synes den er for tykk, sett den på platen, hell i vann til ønsket konsistens og gi det et oppkok. Smak til med salt.

Serveres med for eksempel ris, kokte poteter eller potetstappe til.

Den Perfekte Pizza Margherita

En ferdig pizza margherita. Vennligst se bort fra den rufsete formen.

I forrige innlegg skrev jeg om hvordan du kan få til den perfekte pizzadeigen, og nå skal du få oppskriften på den perfekte pizza Margeritha, i alle fall om vi skal tro den berømte Heston Blumenthal.

Det er en viktig ting du behøver for å få til denne sausen, og det er trykkoker. Min egen kjøpte jeg etter å ha sett hvordan mr. Blumenthal bruker sin til stort og smått.

Hestons perfekte pizza Margeritha består av to komponenter; ovnstørkede tomater og pizzasaus.

Tomater klar til tørking.

Ovnstørkede tomater og tomatsaus

45 store cherrytomater, med stilken inntakt (ca 1 kilo)
2 store hvitløksbåter
20 kvister med timian
2 ferske laurbærblad
ekstra virgin olivenolje
1 ts uraffinert sukker
salt og nykvernet pepper + røkt salt

  1.  Sett ovnen på 110 grader
  2.  Kok opp vann  og fyll en stor bolle med iskaldt vann. Fjern stilken fra tomatene, men ta vare på den til senere. Fjern kjernen med en liten kniv. Skåld tomatene ved først å droppe de i kokende vann i ti sekunder, og så legge de over i kaldt  vann. Ta de ut av vannet med en gang, og flå av skinnet.
  3. Del 25 av tomatene i to. Fjern frøene og membranen inne i tomaten.
  4. Legg disse halve tomatene i en bolle og hell på litt olivenolje, og rør rundt så oljen blir fordelt. Bruk en hullsleiv og legg tomatene over på et stekebrett som du har kledd med aluminiumsfolie. Kuttsiden skal ligge vendt opp. Del hvitløken i tynne skiver og legg en skive på hver tomat. Riv urtene i biter og strø de over tomatene. Krydre med salt og pepper og litt sukker.

    Ferdig tørkede tomater. De ble litt små.

  5. Stek tomatene i 1-3 timer (alt etter størrelse og modenhet på tomatene), til de har blitt litt rynkete og fått en dyp rødfarge. De skal fremdeles være fuktige i motsetning til «soltørket». Hvis noen av tomatene ser ut til å bli ferdig før de andre, fjern de fra brettet. Halvveis i stekeprosessen skal du snu tomatene.
  6. Når tomatene er ferdige, la de avkjøle seg, plukk av og kast hvitløk og urter. Om tomatene skal lagres en stund før du lager pizzaen, så legg de i en lufttett boks med et dryss olivenolje på topp.
  7. Del resten av de skoldede tomatene i åtte biter og legg de i en sikt over en bolle.  Sprinkle tomatene med en ts salt og la det stå til det har dryppet 5-6 ss med tomatjuice i bollen under.
  8. Legg tomatene og juicen i en liten trykkoker. Har du en større trykkoker, så ha i vann tilsvarende det som må være minimum av væske i den (sjekk bruksanvisningen) for at du skal kunne bruke den.
  9. Ha på lokket på trykkokeren og kok på full varme med fullt trykk i 12 minutter.
  10. Fjern trykkokeren fra platen og la den avkjøle seg helt. Med en gang den er avkjølt, kan du fjerne lokket og sette pannen tilbake på platen. Kok inn sausen til det er veldig lite væske igjen.
  11. Når sausen er avkjølt, kan du helle den over i en boks. Legg tomatstilken i boksen og sett på et lokk. Hvis sausen skal brukes straks, så lar du den stå ute i romtemperatur til den skal brukes. Grunnen til at man legger hele stilken i boksen med saus, er at den inneholder veldig mye av den friske tomatlukten. Legger man den i sausen så overføres noe av denne aromaen til sausen.
  12. Når du skal steke pizzaen, smører du først sausen tynt på bunnen, før du legger på de ovnsstekte tomatene. Riv fersk mozerella i store biter og fordel over pizzaen. Avslutt med et dryss olivenolje og litt røkt havsalt.
Du finner oppskriften på deig og stekemetode her.

Og hvordan gikk nå så dette? 

Jo, det er litt pludrete med disse tomatene som skal skoldes, snittes og prepareres, i alle fall første ganger man gjør det (jeg måtte tørke tomatene mine to ganger. Urk. Ikke spør. Svidd er stikkordet). Tomatsausen ble helt utrolig, her snakker vi umami. Man skulle virkelig ikke tro at sausen var laget av bare tomater og salt. Dette må du prøve om du har trykkoker! Du kan selvsagt droppe de tørkede tomatene om du finner det for omstendelig.

Ferdig kokt pizzasaus.

Jakten på den perfekte hjemmebakte pizza

Pizzadeig satt til heving.

Kokebok testet:  In Search Of Perfection av Heston Blumenthal
Rett: Pizza
Hvor mange porsjoner: Fem små pizzaer, passer til tre persjoner
Kokebok nr. testet: 29
Gjenbruk av kokeboken: Ja, kommer til å benytte denne oppskriften fra nå av!

I boken In Search Of Perfection av Heston Blumenthal, forsøker han å lage de mest perfekte utgavene av  kjøkkenklassikere som pizza, pasta Bolognese, Fish and chips, ”Bangers and mash” og så videre.

Og hvem kan vel motstå den perfekte pizza? Ikke jeg i alle fall. Jeg er hele tiden på jakt etter den beste oppskriften på pizzabunn. Jeg vil helst ha den som i Italia. Jeg bruker omtrent aldri (ok, aldri) å lage pizza Margharita, men det måtte jeg forsøke denne gangen. Jeg kommer med oppskriften på tomatsaus i neste innlegg.

 Dette er ikke en pizzadeig du hiver sammen i full fart, samme dag som du skal bake.

Dagen før den store pizzadagen må du nemlig sette i gang en forhev, og den tar sin tid også.

Forhev Pizzadeig

150 g pizzamel (bruk et mel med rundt 12% proteininnhold, tipo 00)
½ ts maltekstrakt/maltsirup (eventuelt bruk vanlig brun eller mørk sirup)
85 g kaldt vann
3,5 g  tørrgjær (ja, tørrgjær!)
½ ts salt (Faktisk helt vanlig salt, ikke høstet av nakne jomfruer i soloppgang)

  1. Tipp melet i en bollen til en kjøkkenmaskin med eltekrok. Begynn å mikse på laveste hastighet.
  2. Løs opp maltekstraktet i vannet, før du heller det i melet. Miks på første hakk i tre minutter, før du stopper miksingen og lar deigen hvile i bollen i mellom ti minutter og en time. En time er best, det forbedrer smaken på deigen og hvor mye du kan strekke den). Jeg leste ikke dette  punktet skikkelig, så min hevet i bare ti.
  3. Hell i gjær og salt og miks på hakk 2 i syv minutter. Hvis deigen ikke ser ut til å komme skikkelig sammen etter at du har eltet i tre minutter, så bør du stoppe maskinen og skrape mel fra sidene av bollen.
  4. Hell deigen i en stor, ren bolle. Dekk bollen med plastfolie. Plasser bollen i kjøleskapet i minst 12 timer.

Pizzadeig dag 2

350 g pizzamel
½ ts maltekstrakt
195 g kaldt vann
7 g tørrgjær (eller resten av posen fra gårsdagen)
1 ts salt
Forhevet deig

  1. Hell mel i miksebollen, bruk deigkroken og miks på hakk en.
  2. Bland maltekstrakt og vann, hell dette opp i melet. Miks på første hakk i fire minutter, før du stopper og lar deigen hvile i bollen i mellom 10 minutter og en time.
  3. Ha i gjær og salt. Miks på hakk to i fire minutter.
  4. Stopp mikseren. Tilsett den forhevede deigen og miks i fire minutter til på hakk to.
  5. Ta deigen ut av bollen. Plasser den på et rent underlag, rull den ut til en kubbe og del den i fem, ca150 gpr emne.
  6. Lag deigballer. Plasser hånden din med flaten ned på arbeidsbenken og krum den så den får en kloform. Beveg hånden din rundt og rundt -. Fingertippene dine skal berøre arbeidsbenken og håndflaten skal presses forsiktig mot deigen. Denne bevegelsen vil forme perfekte, runde baller. Jo rundere deigen er, jo bedre vil formen på bunnen bli. NB, viktig at du ikke presser luften ut av deigen.
  7. Plasser deigballene på en plastikkbrett som har blitt børstet med olje (eller et brett som er dekket med oljet plastikkfolie. La det være minst fire cm mellom hver ball. La deigen heve i to timer på et varmt sted i to timer (eller i kjøleskapet i tolv timer). Deigen vil heve til dobbel størrelse og skal være fuktige, lette og luftige.

Utbaking

Du behøver en stekepanne av jern, uten trehåndtak til dette. Du begynner med å varme stekepannen på plata på høy varme i 20 minutter før du steker den.

  1. Strø mel på benkplaten. For å forme bunnen på pizzaen, så må du først plassere en deigball på den melede overflaten. Så plasserer du fingertippene dine1,5 cmfra kanten og dytter nedover mens du flytter deigballen rundt i med klokka. Fortsett med å dytte og snu på deigklumpen til du har fått en kant.
  2. For å fullføre utbakingen, plasser håndflaten på deigen og strekk deigen forsiktig ut fra deg. Roter pizzadeigen 90 grader og gjenta. Fortsett å rotere og strekke til pizzaen er blitt 20-25 cmi diameter (pass på at den ikke blir større enn stekepannen eller steinen du skal steke på). Om du er forsiktig, så vil denne prosessen gjøre at du beholder den runde formen på pizzaen. Vær forsiktig så du ikke ødelegger kanten eller får en kul i midten av pizzaen.
  3. Løft forsiktig pizzabunnen på et bakepapir eller en pizzaspade (anbefaler pizzaspade). Legg på fyll. Oppskriften på Hestons tomatsaus kommer i neste innlegg.
  4. Ta stekepannen av plata, snu den opp ned og plasser den under grillen. Den skal være veldig nær grillen, men det skal fremedels være nok plass til at pizzaen kan heve litt uten å komme borti elementet. La stekepannen varme seg opp i flere minutter før du forsiktig lar pizzadeigen skli over på stekepannen. (Dette må gjøres raskt og mens stekepanna er under grillen, sånn at du ikke mister for mye varme). Stek i 90 sekunder eller til deigen er stekt og har blitt gylden brun, mozarellaen har smeltet og begynt å boble, ikke blitt brun. Pynt med basilikum og server!

Så, hvordan gikk nå så dette?

Overraskende bra, faktisk. Bortsett fra at min Bosch kjøkkenmaskin ikke liker så små deiger. Hadde store problemer med å få den til å elte skikkelig.

Det jeg stusset mest på i denne oppskriften var at Heston valgte å bruke tørrgjær som hevemiddel, ikke vanlig, fersk gjær. Jeg hadde mine tvil om at det kunne funke, men det gjorde det faktisk. Jeg brukte vanlig, kaldt vann fra springen, behøvde ikke temperere vannet for å få det til å heve seg.

Deigen ble faktisk den beste pizzadeigen jeg har laget. Den oppførte seg perfekt! Du kunne strekke den til du så igjennom den. Den forrige deigen jeg brukte var ikke tilsatt forhev. Den måtte også prikkes med gaffel for å ikke heve seg som et pitabrød.

Jeg klarte ikke å bake ut deigen med Hestons metode (antageligvis for utålmodig av natur til sånn dilling), så de fikk ikke en perfekt form. Men nå som jeg har lest gjennom oppskriften og metoden skikkelig, skal jeg gi det et forsøk neste gang. Nb, jeg testet ikke stekepannemetoden, siden jeg har pizzaovn. Hvis du prøver det, vil jeg gjerne høre hvordan det gikk.