Cookies med smak av jul

Cookies med nøtter, appelsin og sjokolade

Cookies med nøtter, appelsin og sjokolade

Jeg har en sønn på 17 år som elsker å spise god mat og heller ikke er redd for å teste ut nye retter. Når vi er på ferie går han nøye gjennom hele menykartet og velger en ny rett hver gang.  Må innrømme lommeboken ga fra seg et klynk den gangen han skulle ha indrefilet med en saus med sorte trøfler. Heldigvis var i Italia, så skaden var i og for seg ikke så stor. Og en mamma kan jo ikke si nei når avkommet velger noe annet enn pasta  og pizza?

Oppskriften på disse cookisene var det han som sendte meg link til på FB-chat, og den kommer opprinnelig fra den amerikanske bloggen Smitten Kitchen. Jeg har gjort noen endringer og regnet målene om til gram.

Hvorfor min sønn googler oppskrifter i friminuttene på videregående kan man bare spørre seg om, men han er kanskje arvelig belastet (eller så hadde han lyst på noe godt).

Julecookies

Blir omtrent til tre dusin cookies.IMG_5504-Edit

120 gram romtemperert smør

200 g sukker
230 gram brunt sukker
1 ts salt
1 ts vaniljeekstrakt (eller vaniljesukker om du ikke har)

2 store egg

230 gram hvetemel
1 ts natron
1/2 ts malt kanel
1/4 ts malt muskatnøtt
1/8 ts malt nellik

100 g lettkokte havregryn
75 g pekannøtter, grovhakket
200 gram mandler, grovhakket
2 plater grovhakket 70% kokesjokolade fra Freia (eller en annen god sjokolade, valrhona Guajana brukte jeg første gang)
Litt revet appelsinskall (ikke så mye, smak på deigen om du synes det er bra. For mye overdøver de andre smakene).

Sett ovnen på 175 grader (varmluft)

Begynn med å piske smøret til det er lett og luftig. Tilsett så sukker og brunsukker, salt og vanilje og pisk til det er godt blandet, ca 3 minutter.

Rør inn eggene, en av gangen.

Rør sammen mel, natron, kanel, muskat og nellik i en separat bolle og hell så halvparten av denne blandingen i smøret. Bruk halv fart på mikseren.

Når melet har blitt blandet inn, tilsetter du havregryn, pekannøtter, mandler, appelsinskall og sjokolade.

Bruk en spiseskje og sett tolv kaker på hvert stekebrett. Stekes på 175 grader i ca 12-15 minutter. La de avkjøle seg litt på bakepapiret før du legger de over på en rist.

Hvordan bake perfekte kransekakestenger

Fine kransekakestenger. Endelig!

Fine kransekakestenger. Endelig!

Det finnes to måter å mislykkes med kransekakestenger på. Den første er å bruke noe annet enn en god, gammeldags mandelkvern, den andre er å bruke for mye eggehvite. Begge deler gjorde jeg og resultatet ble begredelig. De så ut som noen hule krabbeskall.  En besøkende som kom innom mens jeg sto og studerte de eksploderte stengene, spurte om å få de med til bikkja …

Men, løsningen var nær og en reddende engel kom svevende via sosiale medier. Takket være at jeg la ut resultatet på Instagram (brukernavn evachr), så fikk jeg gode råd av Mats Høilund som er kokk og ikke har noe imot å dele sin viten med en stakkars mislykket kakebaker (følg han på @matshoilund på twitter eller matslhoilund på instagram).

Oppskriften til Mats er som følger:

kransekakestenger

500 gram mandler (jeg brukte de som de var, altså uskoldet)
5 bittermandel (kan sløyfes).
350 gram melis
2 eggehviter

Mal mandlene to ganger på mandelkvern, den tredje gangen sammen med melis (du kan blande det sammen i en pose).

Bland inn eggehvitene litt etter litt i mandel- og melismassen. Kna godt og lenge til du har en fin og fast deig. Deigen kan virke smuldrete og du tviler kanskje på at dette går, men den vil henge sammen til slutt. Tro meg. Den gjør det!

Jeg deler deigen i fire like store deler først, og så triller jeg ut hver pølse til tykkelsen av en god pølsefinger. Deles opp i så store biter som du ønsker.

Stekes på 170 grader på varmluft i 8-10 minutter, eller til de er blitt lysebrune under.

Bittermandel får du kjøpt i Sverige.

Kransekakestenger er veldig godt tilbehør til vaniljeis.

IMG_5498-Edit

Sånn kan det gå, første forsøk gikk i søpla.

Hjemmesydd lammerull

Julens høydepunkt er min mors hjemmelagede lammerull. Den er nok en svært viktig del av julen for henne selv også.  Dette ble gjort helt klart for meg da vi to feiret jul på Gran Canaria i fjor og  lammerullen lå igjen hjemme i kjøleskapet mitt (men jeg hadde husket julebrødet, det skal jeg ha). Jeg ble senest i dag minnet på denne store fadesen, det var like før det ikke ble noen jul der under palmene … 

Tradisjonen med å lage lammerull er mange år gammel. Min bestefar Adolf var den store rull-syeren i familien, og alle de tre barna hans syr i hans ånd fortsatt hver sin rull til jul. Bestefar brukte også å lage grisesylte til jul. Den var etter sigende så proft laget at den så ut som slakteren selv hadde gjort jobben. Ja, han var et unikum den mannen. Det var ikke den ting han ikke klarte å fikse selv.

For at gamle tradisjoner ikke skal gå i glemmeboksen, har jeg også sydd en rull med kyndig veiledning fra min mor. Jeg har til og med tatt film av henne mens hun syr, sånn at dere andre også kan få se hvordan det gjøres. Det viktigste er å sy tett slik at krydderne ikke senere lekker ut når man koker den. 

Min mor brukte to slagsider av rull og ett lammelår på to av rullene vi lagde i år. Den tredje rullen ble laget av to slagsider. 

Det er ikke vanskelig å sy rull, men det er en prosess som tar mange dager, i og med at den skal både legges i saltlake, kokes og legges i press til slutt.

To lammeruller

1 lammelår
2 slagsider av lam

Krydderblanding:
4 strøkne ts malt pepper, eller etter smak og behag
2 ss salt
2 ts sukker
4-6 ts gelatinpulver
1 middels stor finhakket løk

Lake:
3 liter vann
900 g havsalt
1,2 dl sukker

Annet utstyr:
1 stor stoppenål
Husholdningstrå
En god kniv
En balje stor nok til å romme rullene og laken

Vi begynner med å koke opp vann til laken, siden dette skal avkjøles til ikke mer enn fire grader før man legger i rullene. Etter at vannet koker, har man i salt og sukker og rører til det er oppløst. Sett til sides.

Begynn med å bene ut slagsidene. Vær forsiktig så du ikke stikker hull på skinnet. Beina kan brukes til å lage kraft av.

Når du er ferdig med dette, skjærer du kjøttet av lammelåret. Dette skal brukes som innlegg i rullene. Skjær av store, lange biter langs med fibrene i kjøttet.

Hvis du bruker to slagsider, så bruker du den ene slagsiden som fyllstoff (den minste og styggeste av de to). Skjær den i lange biter langs med fibrene.

Nå er du klar til å begynne å sy rullen. Følg steg-for-steg-metoden under her:

1---strø-på-krydderblanding

Strø på krydderblanding på slagsiden før du begynner å legge inn kjøttet.

legg-i-fyllstoffet

Legg fyllstoffet i på midten av rullen. Strø krydderblanding mellom lagene.

Sjekk-at-rullen-har-nok-fyll-og-at-den-kan-lukkes

Sjekk at rullen har nok fyll. Legg i så mye at at det kommer til å stramme godt.

Begynn på midten. Sy med tette sting, eller bruk knappehullssting som min mor gjør.

Begynn på midten. Sy med tette sting, eller bruk knappehullssting som min mor gjør.

ferdig-sydd

Ferdig sydde ruller. Husk, det er viktig at den er sydd tett og pent. Sørg for at alle lagene i slagsiden er med.

Når rullen er ferdig kan den legges i den ferdige saltlaken. Her skal den ligge i 8-10 dager, før du trekker de i varmt vann (Ca 80 grader) i to timer.  Surr rullene godt med hyssing før du koker de, sånn at de ikke sprekker så lett. Min mor har litt salt, pepper, et laurbærblad og en løk i båter i vannet.

Etter at rullene er kokt skal de settes kaldt og legges i press over natten. Du kan for eksempel legge rullene  i en tom balje, legg et flatt pannelokk eller brødfjøl over med lett vekt på. Ikke for tungt, for da blir den for flat og for mye av kraften renner ut. Du kan for eksempel bruke en stor stein eller en kjele med vann som vekt. Men pass på at kjelen står støtt, sånn at rullen ikke blir våt! Dersom ikke saltlakene dekker laken helt, snur du på rullene en gang i døgnet.

Rullene kan fint deles i to og fryses. 

Hvis du har noe spørsmål rundt prosessen, så still de i kommentarfeltet under og jeg videreformidler til min mor.

Ovnsstekt kylling med kremet soppsaus

IMG_4277

Deilig, deilig, deilig kylling!

Luksus er å stå opp en kald og kjølig søndags morgen og krølle seg sammen i sofaen med et pledd og en god kokebok. En av de absolutte fordelene med å bo i sentrum, er at det er kort vei til mathallen. Så når bildet av en helstekt kylling lyste mot meg fra en av boksidene, var det bare å helle i seg den siste kaffeskvetten, trekke på seg vinterskoene og boblejakken, og lunte mot mathallen.

Selv nå, flere måneder etter åpningen, holder mathallens popularitet seg. Tidlig på søndager er det heldigvis ikke for fullt, sånn at man slipper å stå lenge i kø for å sikre seg en diger, feit, smekker kylling fra Stangeriet. En skikkelig godklump på to kilo fikk bli med hjem.

Og nei, kom selvsagt ikke ut fra mathallen uten annet i handleposen også. Nybrente kaffebønner, ramsløk på glass, ferske urter, grønnsaker og oster så farlig modne at de breket og bar seg der de lå og skrek inne i plastomslaget sitt.

Jo, det er farlig for en matnerd med visakort å bevege seg i slikt farvann.

Perfekt ovnsstekt kylling

Denne metoden har jeg tatt fra Michael Ruhlman’s bok Twenty, der han gjennomgår tyve teknikker (som sukker, salt, syre, løk, vann, deig, røre, posjering og så videre).20110923-172052-ruhlmans-twenty

Ruhlman skriver i boken om hvordan man skal oppnå den perfekte stekte kylling.

Ett av triksene er salt. Kyllingen skal saltes godt. La saltet regne ned på kyllingen, sier Ruhlman og siterer Thomas Keller. Grunnen til agressiv saltbruk er på sin plass, er at ikke bare sørger det for at kyllingen smaker bra, men det hjelper også til med å dehydrere skinnet sånn at det blir brunt og sprøtt.

Kyllingen skal stekes i en veldig varm ovn, helst 230 grader, minst 220 grader. Grunnen til dette er at dette vil hjelpe til med å brune skinnet, det vil steke brystet og lårene kjapt, sånn at det ikke tørker ut så raskt. 

Bruk også en lav ovnsform, eller en stor stekepanne av jern, sånn at kyllingen får god luftsirkulasjon. Dette hjelper til med å tørke ut skinnet på kyllingen.

En ting du også alltid må gjøre, er å binde opp beina. Dette kan du google hvordan gjøres.  Obs, bruk kjøkkenhyssing, ikke blått snøre. Her bør vi alle ha lært av Bridget Jones. Sørg også for at det er ett eller annet inne i kyllingen mens den steker. Jeg brukte en stuffing, men det går fint å bare kutte opp en sitron eller to, løk/hvitløksbåter, urter og så videre. 

Jeg tester at kyllingen er ferdig ved å se sjekke at det ikke er noe rødt helt inne ved lårbeinet, mens Ruhlman sier man kan tippe kyllingen sånn at kraften fra brysthulen renner ut i ovnsformen. Er kraften klar, er kyllingen ferdig. Er den rosa, bør den stå lengre. 

Min kylling tok nøyaktig en time på 220 grader. 

La den hvile i et kvarter etter at du har tatt den ut av ovnen. 

Kremete soppsaus

(oppskrift fra «Helt Chef» av Rune Pal og Christer Berens)

250 g skogsopp eller soppblanding, skåret i skiver
1/2 dl tørr hvitvin (resten av flasken i kokken, eller serveres til maten)
2 dl fløte
Stekesky fra kyllingen
3 ss gressløk, finhakket

Kutt soppen i skiver.  Stek den i litt olje til den begynner å slippe væske. Hell så over hvitvinen og la den koke inn.

(Om maten ikke skal serveres med en gang, kan du stoppe her og sette stekepannen til side til du har tatt kyllingen ut av ovnen for å hvile.)

Tilsett så fløten og kok på lav varme til den har tyknet. Tilsett så stekeskyen fra kyllingen og kok noen minutter til. Smak til med salt og pepper. Rør inn gressløken like før servering.

Server gjerne kyllingen med potetstappe til.

Lunch på Berlin beste

Berlin har 3 stk to-stjerners restauranter, og mens min gode venn Torstein og jeg gikk gatelangs og vindusshoppet i fiffens butikker på Kurfürstendamm fikk han en god idé; «la oss spise lunch på Fischer Fritz».

Fischer Fritz er regnet for å være den beste av Berlins to-stjernere, og dermed Berlin beste restaurant. En spontantur der uten bordbestilling kunne fort vise seg å bli en bomtur. Heldigvis fikk vi denne idéen ganske sent i lunchsammenheng, så når vi kom til Fischer Fritz var det rundt halvt belegg.

På Fishcer Fritz ble vi møtt av en særdeles profesjonell kvinnelig hovmester som tok jakkene våre og viste oss til et ledig bord. Siden det tidsmessig var i skiktet mellom sen lunch og tidlig middag ble vi presentert med både lunch- og middagsmenyen. Vi bestemte oss begge for å kjøre i gang med en treretter lunch.

Jeg valgte kalvetartar, svinemage og sjokolademousse.
2013-01-19 13.09.30
Etter å ha bestilt fikk vi en liten forsmak fra kjøkkenet. Laks og rødbete på en rotpuré.
2013-01-19 13.23.23
 Første rett var kalvetartar med kaviar og rømme. Smaken av kalven stod perfekt i stil med rømmen, men kaviaren brakte ikke så mye til retten som jeg hadde håpet. Den syrlige salaten toppet retten over en toast og gav et herlig lite drag over fettet i rømmen.
2013-01-19 13.33.22
 Hovedretten var svinemage med marinert rødkål. Svinemagen var laget som en rulade, komprimerte lag med stekt spekk eller svor på toppen. Det minnet litt om vår tradisjonelle svineribbe, men var mye mørere, og spekket var bortimot porøst.
2013-01-19 13.56.07

Før desserten fikk vi en liten pre-dessert. Hvis sjokoladeganache og kanelis på en syrlig mangopuré. En deilig liten oppvekker for å omstille ganen min fra fett kjøtt til søt sjokolade.
2013-01-19 14.21.57
Desserten var en trio av sjokolademousse med lakrisstrø, mangokuler i saus og en deilig sjokoladeis. Legg merke til det dekadente bladgullet på kanten av bollen med sjokolademousse!
2013-01-19 14.32.232013-01-19 14.32.11
Regningen kom på respektable €85 per person, inkludert litt vin og to flasker hinsides dyrt vann, Pelegrino til €14 flasken!

Fischer Fritz er vel verdt et besøk om du vil smake det beste Berlin har å by på. Det er en av de mest gjennomførte og profesjonelle restaurantene jeg har vært på noensinne. Alt fra servicen, via maten, til interiøret skriker klasse, men på en lavmælt og verdig måte. Til sammenligning er denne restaunten flere hakk bedre enn Bagatelle på sine glansdager, selv om begge da stod oppført med 2 stjerner i Michelinguiden.

Besøk hjemmesiden til Fischer Fritz

Varm kakao a’la Valrhona

I skrivende stund er det mer enn et tosifret antall minusgrader ute, og da er det kun 2 ting som virkelig frister, varm kakao og fyr i peisen; og jeg er så heldig at jeg kan få begge deler!
2013-01-20 18.43.57

På helgen besøk til Berlin kom jeg over Valrhona 100% kakaopulver. Dette er usøtet pulver av 100% kvalitetskakao. Du kan bruke det til kaker, kremer, glasur, muffins, sjokolade, eller som jeg gjorde, varm kakao.

2013-01-20 18.44.06

Oppskriften er superenkel, og krever egentlig kun at du passer på at melken ikke koker over når du pisker kremen. Du trenger følgende til 3-4 porsjoner:

1 liter melk
3 spiseskjeer kakaopulver
3 spiseskjeer sukker

Varm opp melken og tilsett kakaopulver og sukker når melken begynner å dampe. Rør godt så ingenting setter seg i bunnen.

For å lage piske krem trenger du:

1 kartong (0,3l) kremfløte
1,5 t-skjeer melis

Pisk kremen til den er nesten stiv, smak til med melis, og pisk til den er så stiv som du liker den.

2013-01-20 18.55.11

Om du har gjort alt riktig nå, og fulgt med på kakaoen mens du pisket kremen, så har du nå det jeg synes er bortimot den beste kuren mot vinterpresjoner.

NB. Valrhona 100% kakaopulver får du i Oslo på Gutta på Haugen, eller på nett hos Gourmetpikene.

Trøffeldip

dip6

Denne dippen er en synd i seg selv, men måten jeg bruker den på er kanskje enda mer syndig. Trøffler er en sann naturens gave; denne velsmakende, men noe illeluktende soppen som spores opp av kyndige griser eller hunder, og graves forsiktig opp har en kilopris som på god vei konkurrerer med de edleste metaller, men jeg bruker den altså (blant annet) i dip til chips! Det er vel kanskje en av de tingene vårt velstandssamfunn tillater.

Jeg pleier å kjøpe en pakke med trøffelolje og trøffelsalt av hvit trøffel på Oliviers & CO, men det er ikke noen grunn til at man ikke skal kunne bruke ingredienser fra andre produsenter. Bare pass på å smake deg fram da konsentrasjonen av trøffel kan være forskjellig fra merke til merke.

Denne trøffeldippen er verdens nest enkleste. Den har 3 ingredienser; 1 mer enn Maaruds Holidaydip.

Trøffeldip

1 boks Q-meierienes lettrømme
1/3 t-skje trøffelsalt
1 t-skje trøffelolje

DSC_8778

Jeg foretrekker å bruke Q-meierienes lettrømme da jeg synes denne holder konsistensen bedre enn Tine sin. Denne dippen er kjempegod til riflet chips med salt og pepper. Det trenger ikke å bli mer fancy enn det, selv om ingrediensene er eksklusive.

Kokebokprosjektet får en gjesteblogger!

Kokebokprosjektet får en gjesteblogger, Reidar! Reidar og jeg ble kjent gjennom Krav Maga Academy i Oslo, og han en en av de få menn som har jeg båret på ryggen og løpt rundt i en gymsal med.

Reidar og hans samboer Hedda er glade i å invitere folk over på sosiale sammenkomster og det var hjemme hos dem jeg fikk gleden av å smake hans dekadente trøffeldip. Trøfler og potetgull, en kombinasjon jeg ikke ville ha kommet på, så her ser jeg potensiale.

Neste helg reiser Redar til Berlin på Grune woche  og lover å komme med rapport fra Tyskland.

Mer om Reidar fra Reidar:

Jeg er glad i god mat, gjerne av litt sjeldne råvarer. Velfødd fjærkre, krydrede pateer, lekre skinker , gode oster og friske grønnsaker setter smak og farge på et godt måltid, og sammen med en god vin og godt selskap synes jeg god mat er en av de beste opplevelsene livet har å tilby.

Det er mange gode restauranter, både i Oslo hvor jeg bor, og ute i verden. Jeg er veldig glad i å oppleve lokal mat og å spise på restauranter som tilbyr mat av lokale råvarer. Samtidig er det også spennende å se hvordan restauranter rundt i verden tolker tradisjonell europeisk kontinental mat. Tapas, Meze og Dim Sum er personlige favoritter siden man i løpet av et måltid kan plukke av og smake på mye forskjellig.

Jeg er også glad i å lage mat selv, kanskje av økonomiske grunner siden restauranter blir dyrt i lengden, men også siden det er spennende å ta oppskrifter på gode retter og gjøre en personlig vri på dem eller bare se om jeg greier å lage en komplisert rett. 

For meg er mat nytelse og en sosial aktivitet, men også mestring og helse.

Chili Sin Carne

Kickstart nyåret med en heit bolle chili sin carne!

Kickstart nyåret med en heit bolle chili sin carne!

Omsider har januar startet. Og i januar starter vi også på nyttårsforsettene. De fleste av oss har vel bestem oss for … la meg gjette, enten stumpe røyken, gå ned i vekt eller trene mer. Jeg har bestemt meg for å spise mer vegetarisk mat og begrense kjøttforbruket mitt kraftig.

Ikke bare jeg, men de aller fleste nordmenn spiser for mye kjøtt. Kjøttproduksjon er ikke bra for miljøet. Ikke i det hele tatt. Vi bør alle spise litt mindre for klodens skyld. I tillegg så ønsker jeg å spise kjøtt fra dyr som har hatt det bra før de havnet på tallerkenen min. Billig kjøtt kommer med en pris, for dyrene … Sjekk gjerne ut denne tyveminutters videoen med matskribenten Mark Bittman på TED om dette emnet. 

Jeg bruker chipotle i abodosaus til chilien min, det gir en god, fyldig røyksmak, Jeg har kjøpt mine på en kjekk liten butikk som heter» Extreme Food» i Göteborg. De sender også til Norge, om man befinner seg et sted hvor sånt ikke er å finne på den lokale dagligvarebutikken. Ellers kan du få den kjøpt på velassorterte dagligvareforretninger, jeg mener å ha sett den på Jacobs på Holtet. Gutta på haugen har også.

Chili Sin CarneIMG_4270

(Tre porsjoner)

2 bokser hakkede tomater
1 ss olje
1 stor løk eller to små, finhakket
3 hvitløksfedd, finhakket
2 ts malt spisskumin
1 boks med brune bønner, avrent og skylt (eventt. 1,5 dl tørkede bønner, lagt i vann natten før)
1 boks med sorte bønner, avrent og skylt (event. 1,5 dl tørkede bønner, lagt i vann natten før)
3 ts med finhakkede chipotle chilier i adobosaus
1 ss med grønnsakskraftpulver
1 paprika, finhakket
1 gulrot, finhakket
1 liten boks med maiskorn, avrent.
vann til passe konsistens, eventuelt chilipulver om du ikke synes det blir hot nok.
Smak til med salt

Kvelden i forveien må du legge bønnene i bløt, om du ikke brukter ferdigkokte.

Om du vi ha en glattere saus, så kan du begynne med å mose tomatene med en stavmikser i en blender. Jeg bruker bare tomatene som de er.

Finn frem en tykkbunnet kasserolle, fres den finhakkede løken til den har blitt myk. Tilsett den hakkede hvitløken og fres i et halvt minutt til.  Rør inn malt spisskumin.

Ha så i bønner, paprika, gulrot, paprika, chipotle chilier, buljongpulver og tomater. Tilsett vann til passe tykk konsistens (jeg brukte 3 dl, men begynn med 2).  La det småkoke under lokk i 15-20 minutter, til grønnsakene er ferdigkokte. Hvis du velger å bruke tørre, bløtlagte bønner, må du regne med 1 1/2 times koketid.  Rør helt til slutt inn maiskornene. 

Kan serveres med en rømmeklatt, nachochips og guacamole.

Hvis du dropper tilbehøret, så er hver porsjon bare 300 kalorier. Bra for miljøet og bra for linjene!

Ps, finner du ikke svarte bønner, kan du fint erstatte med en annen type.

Smuldrepai med plommer og amaretto

Smuldrepai med plommer og amaretto

Smuldrepai med plommer og amaretto

 Kokeboken  The Gluten-free Baker: Delicious Baked Treats for the Gluten Intolerant – av Hanna Miles fikk jeg faktisk av en kollega som tømte kontoret sitt for bøker. Jeg så straks nytten, for av og til har man middagsgjester som enten er glutenintolerante eller har cøliaki, og da er det greit å ha en ordentlig dessert å by på. Panna cotta har vært favoritten, men det er jo litt kjedelig å lage den samme desserten – dog med variasjoner – gang etter gang.

Smuldrepaien (eller crumble pie) er kjempeenkel å lage og i tillegg smaker den vanvittig godt. Jeg serverte den med pisket krem, men innbiller meg at den også må være nydelig med iskrem til.  Du står selvsagt fritt til å variere med andre typer frukt, sukker og likør. Et kaneldryss kan også smake godt i toppingen. Om du ikke trenger å ta hensyn til det med gluten, kan du bruke vanlige havregryn. 

Jeg har gjort mine egne små endringer på denne oppskriften.

Smuldrepai med plommer og amaretto

1 kg modne røde plommer, delt i to og uten stein
1 vaniljestang
85 g sukker
1 dl amarettolikør eller en annen likør med mandelsmak

For smuldretoppingen:

100 g malte mandler
100 g smør
100 g glutenfri havregryn
60 g sukker
1 bittermandel (om du har)

Sett stekovnen på 180 grader.

Del plommene i to og ta ut steinene, legg de i en liten kasserolle. Del vaniljestangen i to og skrap frøene direkte i kasserollen, sammen med selve stangen. Hell over amarettoen og sukkeret. Kok opp under omrøring og la plommene trekke på lav varme i 5-10 minutter, til de begynner å bli litt myke. Trekk kjelen av platen og la plommene ligge og trekke til du skal lage paien.

For å lage smuldretoppingen: Ha de malte mandlene i en bolle sammen med det kalde smøret og arbeid det sammen. Du kan bruke fingrene om du vil. Rør inn havregrynene og sukkeret.

Kast vaniljestangen. Legg plommene i en liten ovnsfast form og sprinkle toppingen over plommene. Stek i en varm ovn i 35-40 minutter, til toppingen er lysebrun og plommejuicen bobler opp kanten på formen.

Den er best når den serveres varm med pisket krem eller is til, men kan også serveres kald. Holder seg et par dager i kjøleskapet og kan fint varmes opp på 150 grader i 15 minutter.