Å lage pizza er den enkleste sak i verden. Vel, for meg er det den enkleste sak i verden fordi jeg kan bake og har holdt på med det i årevis. Men for den som for det meste spiser ute eller som regel velger en pizza fra frysedisken, eller ferdig utbakt deig, så har kanskje kunnskapen fra heimkunnskapen på ungdomsskolen gått i glemmeboken?
Uansett, på tide å friske opp kunnskapene og la ungene få smake ekte lørdagspizza, sånn den ble introdusert til oss nordmenn på 80-tallet.
Pizzabunn – steg for steg
Ingrediensene:
3 dl vann
ca 450 g siktet hvetemel, eller rundt 7 dl siktet hvetemel
1 ss olje
2 ts sukker
1 ts salt
1 pakke tørrgjær
Bruk lunkent vann, ikke varmt, for da dreper du gjæren. Heller ikke for kaldt, for da kan det være vanskelig å få fart i tørrgjæren.
1. Bland vann, sukker, olje og gjær i bakebollen. Vent i to minutter, til du ser gjæren begynner å reagere. Du vil se at den klumper seg litt sammen.
2. Strø litt mel i væskeblandingen. Rør rundt med en skje. Ha i litt mer mel. Rør.
3. Rør inn mel litt etter litt til det ikke lar seg gjøre å bruke skje lengre.
4. Nå tar du hendene i bruk. Det kalles å elte deigen. Du bruker undersiden av hånden og knar og bretter/folder den med en hånd, mens du snur bollen rundt med den andre. Arbeid inn mel i deigen litt etter litt.
5. Når deigen er ferdig, føles den fast og fin. Den er ikke for klissete og ikke for hard og den etterlater ikke deigrester på fingrene dine. Dette tar ca 5 minutter med knaing.
6. Sett deigen til heving på et sted uten trekk. Trekk en plastpose over bakebollen for å holde deigen fuktig.
7. Når deigen er ferdig hevet, så skal den ha hevet seg til dobbelt størrelse. Dette tar fra 45 minutter til godt over en time. Ting som påvirker denne prosessen, er hvor kald væske du har, hvor varm væske du har, hvor varmt det er hvor deigen hever og så videre.
8. Strø litt mel på et rent bord. Kna sammen deigen litt og arbeid inn litt mel om den føles klissete. Den skal ikke sette seg fast i bordplaten.
9. Strø litt mel på bordplaten. Finn frem et kjevle og kjevle ut deigen til den er så stor at den dekker en ovnsplate.
10. Legg den på et bakepapir og strekk den så den dekker brettet. Brett opp kantene litt. Viola! Du har en deig som er klar for pizzafyll. Jeg lar den gjerne etterheve i en halvtime eller mer, før jeg har på pizzafyllet. Stekes på 200 grader, midt i ovnen. Oppskrift på pizzafyll kommer i neste innlegg.
[…] Oppskrift på bunn – steg for steg – finner du her. […]
Hei,
Jeg liker bloggen din veldig godt, men har to tips her som kommer til å gjøre underverker med pizzadeigen din. Først, bruk kaldt vann. Vann rett fra springen gjør at du får en fornuftig temperatur på deigen og du vil unngå at den hever altfor fort og at gjærsoppen spiser opp fibrene i deigen. Dette er spesielt viktig om man skal bruke kjøkkenmaskin til deigen, og gjelder egentlig alle bakevarer. Bland gjerne gjøren i melet direkte og ikke i vannet også, så får du en gjevnere fordeling.
Nummer to, glem kjevle. Kjevle er pizzadeigens verste fiende. Helst skal deigen være så elastisk at man skal dra den ut til riktig størrelse. Da vil man bevare luftigheten i deigen man akkurat har. Dersom man ikke føler at deigen er elastisk nok kan man kna den lenger, gjerne ved dra/brett/snu-teknikken i 15-20 min, evt bruke kjøkkenmaskin i 10 min.
I ærlighetens navn skal jeg innrømme at begge disse tipsene kommer fra bakekurs hos Åpent bakeri, men har prøvd dem selv, og det er ingen sammenligning på pizza før og etter.
Når man elter for hånd og bruker tørrgjær, så vil man ikke få opp samme temperatur i deigen som man gjør når man bruker maskin. Derfor er det viktig at man har temperert vann for å aktivere tørrgjæren. Ellers er jeg helt enig med deg at man kan og bør starte med kaldt vann om man bruker maskin og våtgjær. Og i og med at dette er en pizzadeig og ikke brød, så er det ikke så nøye om man elter lenge. Det holder at den har blitt smidig. Etterheving etter utbaking sørger for at deigen blir luftig likevel. At gjærsopp spiser fiber har jeg aldri lest noe sted. Har du en link? 🙂
Hei igjen,
Selv om du ikke oppnår den samme friksjonen som i maskin, vil temperaturen bli mer enn høy nok med kaldt vann. Fibre var nok ikke riktig ord, men når gjæren spiser stivelsen i deigen for å produsere CO2 kan man ved høye temperaturer risikere at den spiser for mye og man får samme effekt som når man hever for lenge, men på mye kortere tid. Det vil ødelegge evnen deigen har til å strekke seg. Har dessverre ikke link, prøvde å søke litt, men de eneste jeg fant var nybaktmamma og sånt, og da er det egentlig ikke vits i. Uansett, ved å ha kaldt vann, i tillegg til de andre ingrediensene som er romtemperatur, sammen med varmen den får ved å bli knadd og hevet vil man mer enn oppnå fin temperatur for gjæren.
Etterheving er fint, men vil på ingen måte veie opp for den skaden kjevla har gjort. Den presser ut all lufta av deigen, og gir dermed ikke gjæren nok oksygen til å produsere CO2 i tillegg til å presse ut CO2en som har kommet i deigen fra den første hevingen. Kjevle er enkelt, for all del, men den gjør mer skade enn den gjør godt på smak og konsistens.
Vel, dette er en upretensiøs lørdagspizza, ikke et artisanbrød med mange dagers holdbarhet, så denne metoden holder i massevis for den som vil lage en enkel pizza hjemme for hånd uten maskin. Deigen er vel utprøvd gjennom 10 år og den hever seg alldeles utmerket. Vil fortsatt stå på mitt og si at man ikke får skikkelig fart i prosessen med håndknaing, kaldt vann og tørrgjær. 🙂