Pasta Carbonara – så enkelt og så godt!

Åsted: hjemme hos meg selv
Kokebok testet: Enkelt & perfekt, bagateller for alle av Eivind Hellstrøm

Kokebok nr.: 10
Porsjoner: til tre damer, fire som en liten forrett, eller en dame og en veldig sulten mann
Assistent: Celinn

Så var tiden endelig kommet for å prøve en kokebok av Eivind Hellstrøm og valget falt på den første kokeboken jeg kjøpte av ham, nemlig Enkelt & Perfekt. Ikke alle oppskriftene er like enkle, men de skal kunne la seg gjennomføre av en vanlig hobbykokk.

Valget falt denne gangen på hjemmelaget fettucini  (se oppskrift på pasta her) med:

Carbonara

En porsjon pasta, fettuchini, penne eller annen type pasta
3 dl fløte

150 g fersk parmesan (100 g finrevet parmesan til sausen og 50 gram parmesan til å rive i skiver over pastaen)
200-300 gram bacon eller panchetta i skiver/terninger
(eventuelt to sjalottløk i små biter)
1 håndfull friske salvieblader, grovhakket hvis de er store
1 eggeplomme pr. porsjon
kvernet sort pepper
olivenolje

1. Kok pastaen al dente i lettsaltet vann med olivenolje i. Kok opp fløten og la den koke i fem minutter. Rør inn finrevet parmesan. Hold sausen varm, den skal være tykk. Det kan lønne seg å bruke en vid panne til dette, sånn at fløten koker inn raskere. I en liten panne ble den for tynn og jeg måtte bruke litt maizenna for å tykne den. Kutt panchettaen/baconet i  passende biter og sprøstek den.  Vi kuttet også opp et par sjalottløk som vi stekte med baconet, men dette står ikke i den originale oppskriften.

2. Hell vannet av pastaen og la den forbli i kasserollen. Rør inn fløte- og parmesansausen. Bland inn sprøstekt panchetta og salvieblader. Jeg fant ikke salvie, men dekorerte med et par basilikumblader i stedet for.

3. Fordel pastaen på varme tallerkener. Legg på en eggeplomme til hver, sammen med tynne skiver parmesan. Kvern til slutt over sort pepper.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Jeg har lest at han synes pasta er oppskrytt, og siden jeg i tillegg brukte bacon fra Kiwi og ikke panchetta fra Jacobs fra Holtet, tror jeg han ville ha rynket på nesen.

Karakter fra de vanlige dødelige: Dette var en innertier på carbonaraskalaen, menter Celinn.
– En nier eller tier, mente Johannes, som fikk restene dagen derpå.

Enkelt og perfekt. Kom ut i 2002.

En smak av Italia- hjemmelaget PASTA!

Kokebok: Brukte bloggen Diggmat.com, siden dette var første forsøk og jeg behøvde nøye instrukser.
Åsted: Kristin W.’s kjøkken, øverst på Løkka

Gjester: Jeg, Kristin og Ragnhild
Hvor mange porsjoner: Det ble nok mat til fire stykker, om jeg ikke hadde ødelagt en del.

Av og til tusler jeg innom Marita-butikken som ligger nederst i Markveien på Løkka. Her finner jeg av og til små skatter i hyllene, blant annet kakeformer og diverse kjøkkenutstyr. Denne gangen fant jeg til min store glede en så godt som ubrukt pastamaskin! Den var merkeløs, men omtrent identisk med Altasmaskinene som selges for ca 600 kroner. Denne kostet bare 60 kroner! Et rent varp. I tillegg hadde den til ytterligere 60 kroner en del man kan lage ravioli med.

Ravioli er små pastaputer med fyll. Jeg fant oppskriften og fremgangsmåten på hvordan man lager ravioli og tomatsaus på en annen blogg. Her er det så tydelig forklart at man kan være kjøkkenanalafabet og fremdeles få det til.

For de mer lærde, kan jeg nevne at jeg brukte denne oppskriften til selve pastaen:

Til  250 g pasta (2 personer), trenger du:

225 gram mel
3 store/mellomstore egg.
Knekk eggene i en foodprocessor og kjør noen sekunder til de er vispet sammen. Hell i melet og kjør til det har blitt en deig. Ta deigen ut av bollen og elt den med eventuelt mer mel til det har blitt en fast deig. Ha deigen i en liten bolle og ha plast over. Sett i kjøleskapet til dagen etter.

Jeg og min venninne Kristin hadde avtalt å møtes hos henne en lørdag for å prate om livets mysterier, og siden hun er en stor elsker av Italia og pasta, så falt det seg naturlig å involvere henne i pastaprosjektet. Kristin har sagt at hun kan godt spise pastasaus basert på tomater (Pomodoro) hver dag, så derfor fikk hun selvsagt oppgaven med å lage sausen.

De første pastaputene jeg lagde med raviolidelen ble mildt sagt ikke spesielt fine. Som Kristin ganske riktig påpekte, så var de nok litt for tynne i utførelsen, og falt derfor helt fra hverandre når vi skulle forsøke å legge de i kokevannet.

Men etter en liten justering (null maskin, bare brettet flakene etter en dæsj med fyll), ble de helt perfekte! Har dessverre ikke noe bilde av selve pastaverkstedet, da jeg glemte det helt i iveren.

Det første jeg vil si, er at det å lage hjemmelaget pasta er MYE enklere enn hva man skulle tro. Jeg trodde jeg kom til å bruke timesvis på å lage pastaen. Så ille var det heldigvis ikke. Det tok tre kvarter å sveive ut pastaplatene, fylle de med fyll og kutte kanter. Dette var som sagt mitt første forsøk og forhåpentligvis går det mye raskere med trening.

Det tok ca 15 minutter å lage pastadeigen, eller 20 om man tar med mine forsøk på å motere opp og bruke min splitter nye og sexy food processor fra Kenwood.

Ok, å lage hjemmelaget pasta er ikke noe du gjør når du kommer sulten hjem fra jobb, men det er fint noe man kan gjøre på helg uten alt for mye stress. Jeg kommer definitivt til å gjøre det igjen!

Og takk til søte Kristin som inviterte meg på besøk, stilte sitt kjøkken til disposisjon og i tillegg lagde den perfekte tomatsausen. Og takk til den like søte Ragnhild som fikset verdens deiligste sjokolademousse til dessert. Et superhyggelig lite middagsselskap!

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ja! Bikkja hans kunne fått restene av fyllet til raviolien. Den ville blitt min beste venn etterpå.

Karakter fra de som spiste pasta: Dette var en innertier, sa Ragnhild.