Deilig, deilig, deilig kylling!

Luksus er å stå opp en kald og kjølig søndags morgen og krølle seg sammen i sofaen med et pledd og en god kokebok. En av de absolutte fordelene med å bo i sentrum, er at det er kort vei til mathallen. Så når bildet av en helstekt kylling lyste mot meg fra en av boksidene, var det bare å helle i seg den siste kaffeskvetten, trekke på seg vinterskoene og boblejakken, og lunte mot mathallen.

Selv nå, flere måneder etter åpningen, holder mathallens popularitet seg. Tidlig på søndager er det heldigvis ikke for fullt, sånn at man slipper å stå lenge i kø for å sikre seg en diger, feit, smekker kylling fra Stangeriet. En skikkelig godklump på to kilo fikk bli med hjem.

Og nei, kom selvsagt ikke ut fra mathallen uten annet i handleposen også. Nybrente kaffebønner, ramsløk på glass, ferske urter, grønnsaker og oster så farlig modne at de breket og bar seg der de lå og skrek inne i plastomslaget sitt.

Jo, det er farlig for en matnerd med visakort å bevege seg i slikt farvann.

Perfekt ovnsstekt kylling

Denne metoden har jeg tatt fra Michael Ruhlman’s bok Twenty, der han gjennomgår tyve teknikker (som sukker, salt, syre, løk, vann, deig, røre, posjering og så videre).

Ruhlman skriver i boken om hvordan man skal oppnå den perfekte stekte kylling.

Ett av triksene er salt. Kyllingen skal saltes godt. La saltet regne ned på kyllingen, sier Ruhlman og siterer Thomas Keller. Grunnen til agressiv saltbruk er på sin plass, er at ikke bare sørger det for at kyllingen smaker bra, men det hjelper også til med å dehydrere skinnet sånn at det blir brunt og sprøtt.

Kyllingen skal stekes i en veldig varm ovn, helst 230 grader, minst 220 grader. Grunnen til dette er at dette vil hjelpe til med å brune skinnet, det vil steke brystet og lårene kjapt, sånn at det ikke tørker ut så raskt. 

Bruk også en lav ovnsform, eller en stor stekepanne av jern, sånn at kyllingen får god luftsirkulasjon. Dette hjelper til med å tørke ut skinnet på kyllingen.

En ting du også alltid må gjøre, er å binde opp beina. Dette kan du google hvordan gjøres.  Obs, bruk kjøkkenhyssing, ikke blått snøre. Her bør vi alle ha lært av Bridget Jones. Sørg også for at det er ett eller annet inne i kyllingen mens den steker. Jeg brukte en stuffing, men det går fint å bare kutte opp en sitron eller to, løk/hvitløksbåter, urter og så videre. 

Jeg tester at kyllingen er ferdig ved å se sjekke at det ikke er noe rødt helt inne ved lårbeinet, mens Ruhlman sier man kan tippe kyllingen sånn at kraften fra brysthulen renner ut i ovnsformen. Er kraften klar, er kyllingen ferdig. Er den rosa, bør den stå lengre. 

Min kylling tok nøyaktig en time på 220 grader. 

La den hvile i et kvarter etter at du har tatt den ut av ovnen. 

Kremete soppsaus

(oppskrift fra “Helt Chef” av Rune Pal og Christer Berens)

250 g skogsopp eller soppblanding, skåret i skiver
1/2 dl tørr hvitvin (resten av flasken i kokken, eller serveres til maten)
2 dl fløte
Stekesky fra kyllingen
3 ss gressløk, finhakket

Kutt soppen i skiver.  Stek den i litt olje til den begynner å slippe væske. Hell så over hvitvinen og la den koke inn.

(Om maten ikke skal serveres med en gang, kan du stoppe her og sette stekepannen til side til du har tatt kyllingen ut av ovnen for å hvile.)

Tilsett så fløten og kok på lav varme til den har tyknet. Tilsett så stekeskyen fra kyllingen og kok noen minutter til. Smak til med salt og pepper. Rør inn gressløken like før servering.

Server gjerne kyllingen med potetstappe til.

Fischer Fritz er regnet for å være den beste av Berlins to-stjernere, og dermed Berlin beste restaurant. En spontantur der uten bordbestilling kunne fort vise seg å bli en bomtur. Heldigvis fikk vi denne idéen ganske sent i lunchsammenheng, så når vi kom til Fischer Fritz var det rundt halvt belegg.

På Fishcer Fritz ble vi møtt av en særdeles profesjonell kvinnelig hovmester som tok jakkene våre og viste oss til et ledig bord. Siden det tidsmessig var i skiktet mellom sen lunch og tidlig middag ble vi presentert med både lunch- og middagsmenyen. Vi bestemte oss begge for å kjøre i gang med en treretter lunch.

Jeg valgte kalvetartar, svinemage og sjokolademousse.

Etter å ha bestilt fikk vi en liten forsmak fra kjøkkenet. Laks og rødbete på en rotpuré.

 Første rett var kalvetartar med kaviar og rømme. Smaken av kalven stod perfekt i stil med rømmen, men kaviaren brakte ikke så mye til retten som jeg hadde håpet. Den syrlige salaten toppet retten over en toast og gav et herlig lite drag over fettet i rømmen.

 Hovedretten var svinemage med marinert rødkål. Svinemagen var laget som en rulade, komprimerte lag med stekt spekk eller svor på toppen. Det minnet litt om vår tradisjonelle svineribbe, men var mye mørere, og spekket var bortimot porøst.

Før desserten fikk vi en liten pre-dessert. Hvis sjokoladeganache og kanelis på en syrlig mangopuré. En deilig liten oppvekker for å omstille ganen min fra fett kjøtt til søt sjokolade.

Desserten var en trio av sjokolademousse med lakrisstrø, mangokuler i saus og en deilig sjokoladeis. Legg merke til det dekadente bladgullet på kanten av bollen med sjokolademousse!

Regningen kom på respektable €85 per person, inkludert litt vin og to flasker hinsides dyrt vann, Pelegrino til €14 flasken!

Fischer Fritz er vel verdt et besøk om du vil smake det beste Berlin har å by på. Det er en av de mest gjennomførte og profesjonelle restaurantene jeg har vært på noensinne. Alt fra servicen, via maten, til interiøret skriker klasse, men på en lavmælt og verdig måte. Til sammenligning er denne restaunten flere hakk bedre enn Bagatelle på sine glansdager, selv om begge da stod oppført med 2 stjerner i Michelinguiden.

Besøk hjemmesiden til Fischer Fritz

På helgen besøk til Berlin kom jeg over Valrhona 100% kakaopulver. Dette er usøtet pulver av 100% kvalitetskakao. Du kan bruke det til kaker, kremer, glasur, muffins, sjokolade, eller som jeg gjorde, varm kakao.

Oppskriften er superenkel, og krever egentlig kun at du passer på at melken ikke koker over når du pisker kremen. Du trenger følgende til 3-4 porsjoner:

1 liter melk
3 spiseskjeer kakaopulver
3 spiseskjeer sukker

Varm opp melken og tilsett kakaopulver og sukker når melken begynner å dampe. Rør godt så ingenting setter seg i bunnen.

For å lage piske krem trenger du:

1 kartong (0,3l) kremfløte
1,5 t-skjeer melis

Pisk kremen til den er nesten stiv, smak til med melis, og pisk til den er så stiv som du liker den.

Om du har gjort alt riktig nå, og fulgt med på kakaoen mens du pisket kremen, så har du nå det jeg synes er bortimot den beste kuren mot vinterpresjoner.

NB. Valrhona 100% kakaopulver får du i Oslo på Gutta på Haugen, eller på nett hos Gourmetpikene.

Denne dippen er en synd i seg selv, men måten jeg bruker den på er kanskje enda mer syndig. Trøffler er en sann naturens gave; denne velsmakende, men noe illeluktende soppen som spores opp av kyndige griser eller hunder, og graves forsiktig opp har en kilopris som på god vei konkurrerer med de edleste metaller, men jeg bruker den altså (blant annet) i dip til chips! Det er vel kanskje en av de tingene vårt velstandssamfunn tillater.

Jeg pleier å kjøpe en pakke med trøffelolje og trøffelsalt av hvit trøffel på Oliviers & CO, men det er ikke noen grunn til at man ikke skal kunne bruke ingredienser fra andre produsenter. Bare pass på å smake deg fram da konsentrasjonen av trøffel kan være forskjellig fra merke til merke.

Denne trøffeldippen er verdens nest enkleste. Den har 3 ingredienser; 1 mer enn Maaruds Holidaydip.

Trøffeldip

1 boks Q-meierienes lettrømme
1/3 t-skje trøffelsalt
1 t-skje trøffelolje

Jeg foretrekker å bruke Q-meierienes lettrømme da jeg synes denne holder konsistensen bedre enn Tine sin. Denne dippen er kjempegod til riflet chips med salt og pepper. Det trenger ikke å bli mer fancy enn det, selv om ingrediensene er eksklusive.

Reidar og hans samboer Hedda er glade i å invitere folk over på sosiale sammenkomster og det var hjemme hos dem jeg fikk gleden av å smake hans dekadente trøffeldip. Trøfler og potetgull, en kombinasjon jeg ikke ville ha kommet på, så her ser jeg potensiale.

Neste helg reiser Redar til Berlin på Grune woche  og lover å komme med rapport fra Tyskland.

Mer om Reidar fra Reidar:

Kickstart nyåret med en heit bolle chili sin carne!

Omsider har januar startet. Og i januar starter vi også på nyttårsforsettene. De fleste av oss har vel bestem oss for … la meg gjette, enten stumpe røyken, gå ned i vekt eller trene mer. Jeg har bestemt meg for å spise mer vegetarisk mat og begrense kjøttforbruket mitt kraftig.

Ikke bare jeg, men de aller fleste nordmenn spiser for mye kjøtt. Kjøttproduksjon er ikke bra for miljøet. Ikke i det hele tatt. Vi bør alle spise litt mindre for klodens skyld. I tillegg så ønsker jeg å spise kjøtt fra dyr som har hatt det bra før de havnet på tallerkenen min. Billig kjøtt kommer med en pris, for dyrene … Sjekk gjerne ut denne tyveminutters videoen med matskribenten Mark Bittman på TED om dette emnet. 

Jeg bruker chipotle i abodosaus til chilien min, det gir en god, fyldig røyksmak, Jeg har kjøpt mine på en kjekk liten butikk som heter” Extreme Food” i Göteborg. De sender også til Norge, om man befinner seg et sted hvor sånt ikke er å finne på den lokale dagligvarebutikken. Ellers kan du få den kjøpt på velassorterte dagligvareforretninger, jeg mener å ha sett den på Jacobs på Holtet. Gutta på haugen har også.

Chili Sin Carne

(Tre porsjoner)

2 bokser hakkede tomater
1 ss olje
1 stor løk eller to små, finhakket
3 hvitløksfedd, finhakket
2 ts malt spisskumin
1 boks med brune bønner, avrent og skylt (eventt. 1,5 dl tørkede bønner, lagt i vann natten før)
1 boks med sorte bønner, avrent og skylt (event. 1,5 dl tørkede bønner, lagt i vann natten før)
3 ts med finhakkede chipotle chilier i adobosaus
1 ss med grønnsakskraftpulver
1 paprika, finhakket
1 gulrot, finhakket
1 liten boks med maiskorn, avrent.
vann til passe konsistens, eventuelt chilipulver om du ikke synes det blir hot nok.
Smak til med salt

Kvelden i forveien må du legge bønnene i bløt, om du ikke brukter ferdigkokte.

Om du vi ha en glattere saus, så kan du begynne med å mose tomatene med en stavmikser i en blender. Jeg bruker bare tomatene som de er.

Finn frem en tykkbunnet kasserolle, fres den finhakkede løken til den har blitt myk. Tilsett den hakkede hvitløken og fres i et halvt minutt til.  Rør inn malt spisskumin.

Ha så i bønner, paprika, gulrot, paprika, chipotle chilier, buljongpulver og tomater. Tilsett vann til passe tykk konsistens (jeg brukte 3 dl, men begynn med 2).  La det småkoke under lokk i 15-20 minutter, til grønnsakene er ferdigkokte. Hvis du velger å bruke tørre, bløtlagte bønner, må du regne med 1 1/2 times koketid.  Rør helt til slutt inn maiskornene. 

Kan serveres med en rømmeklatt, nachochips og guacamole.

Hvis du dropper tilbehøret, så er hver porsjon bare 300 kalorier. Bra for miljøet og bra for linjene!

Ps, finner du ikke svarte bønner, kan du fint erstatte med en annen type.

Smuldrepai med plommer og amaretto

 Kokeboken  The Gluten-free Baker: Delicious Baked Treats for the Gluten Intolerant - av Hanna Miles fikk jeg faktisk av en kollega som tømte kontoret sitt for bøker. Jeg så straks nytten, for av og til har man middagsgjester som enten er glutenintolerante eller har cøliaki, og da er det greit å ha en ordentlig dessert å by på. Panna cotta har vært favoritten, men det er jo litt kjedelig å lage den samme desserten – dog med variasjoner – gang etter gang.

Smuldrepaien er kjempeenkel å lage og i tillegg smaker den vanvittig godt. Jeg serverte den med pisket krem, men innbiller meg at den også må være nydelig med iskrem til.  Du står selvsagt fritt til å variere med andre typer frukt, sukker og likør. Et kaneldryss kan også smake godt i toppingen. Om du ikke trenger å ta hensyn til det med gluten, kan du bruke vanlige havregryn. 

Jeg har gjort mine egne små endringer på denne oppskriften.

Smuldrepai med plommer og amaretto

1 kg modne røde plommer, delt i to og uten stein
1 vaniljestang
85 g sukker
1 dl amarettolikør eller en annen likør med mandelsmak

For smuldretoppingen:

100 g malte mandler
100 g smør
100 g glutenfri havregryn
60 g sukker
1 bittermandel (om du har)

Sett stekovnen på 180 grader.

Del plommene i to og ta ut steinene, legg de i en liten kasserolle. Del vaniljestangen i to og skrap frøene direkte i kasserollen, sammen med selve stangen. Hell over amarettoen og sukkeret. Kok opp under omrøring og la plommene trekke på lav varme i 5-10 minutter, til de begynner å bli litt myke. Trekk kjelen av platen og la plommene ligge og trekke til du skal lage paien.

For å lage smuldretoppingen: Ha de malte mandlene i en bolle sammen med det kalde smøret og arbeid det sammen. Du kan bruke fingrene om du vil. Rør inn havregrynene og sukkeret.

Kast vaniljestangen. Legg plommene i en liten ovnsfast form og sprinkle toppingen over plommene. Stek i en varm ovn i 35-40 minutter, til toppingen er lysebrun og plommejuicen bobler opp kanten på formen.

Den er best når den serveres varm med pisket krem eller is til, men kan også serveres kald. Holder seg et par dager i kjøleskapet og kan fint varmes opp på 150 grader i 15 minutter.

Oksehaler kokt i rødvin.

Jeg er det tredje medlemmet i en bitteliten middagsklubb, som kun går under navnet Middagsklubben. De to andre medlemmene er Kristin og Ragnhild. Vi bytter på å være den som inviterer til en treretters middag, og den som er vertinnen kan velge om de andre to skal ha med seg vin eller en annen rett. Dette for å gjøre det litt enkelt. Jeg bruker å be om to flasker vin til maten og lager alle rettene selv, fordi jeg liker å lage mat og ikke så godt å gå på polet. 

Men den hellige regelen i middagsklubben er at man skal servere noe vi aldri har laget før, med andre ord er det ikke lov å safe og kjøre repetisjon av gamle klassikere fra reportoaret. Tvert imot er det lov å mislykkes og det er oppfordret å gå godt utenfor komfortsonen sin.

Fredag var det min tur til å lage mat. Jeg tenkte lenge og vel på hva jeg skulle servere som falt innenfor konseptet “aldri testet ut” og som passet årstiden. Svaret ble oksehaler. Som regel ligger disse oksehalene, eller det er vel sikkert kuhaler (høres bare litt mindre sexy ut, om mulig), ferdig oppskåret i biter på et brett av plast.  Men på Makwans kjøttsenter i Herslebsgate kan du faktisk få kjøpe hele haler! Greit å se hvor maten kommer fra.

Oppskriften kommer fra en av Gordon Ramsays kokebøker,  Chef for All Seasons, første gang utgitt i 2000. Oppskriftene er franskinspirerte, men har gjerne en engelsk twist. Det er flere oppskrifter jeg kunne tenke meg å prøve her, så definitivt et kjøp jeg er fornøyd med.

Obs, før du setter igang, les nøye gjennom oppskriften. Du må begynne dagen i forveien med å legge oksehalene i marinade. I tillegg skal oksehaler koke leeenge. 

Braserte oksehaler med pastinakkpure

Til fire personer

2 oksehaler, ca 1 kilo hver, delt i skiver på 3 cm.
4 dl rødvin
1 kvast med timian
1 laurbærblad
4 ss olje
1 gulrot, delt i skiver
1 rød løk, hakket
1 liter mørk kyllingkraft, eller annen kyllingkraft.
salt og pepper

1. Kvelden i forveien kan du skjære bort alt det synlige fettet på oksehalene. Dette tar litt tid. Når de er ferdig trimmet, er de klare for marinering. Legg de for eksempel i en ziplock-pose, hell over rødvinen og legg i timianen og laurbærbladet. La oksehalene marinere natten over. Husk å snu på posen om morgenen.
2. Når du er klar for å tilberede maten dagen etter, fjerner du oksehalene fra posen, men tar vare på vinen. Varm to spiseskjeer olje i en stor støpejernsgryte. IKKE bruk  jerngryte til rødvin, da får sausen en rar farge.  Brun oksehalene i omganger. Legg oksehalene på tørkepapir når de er ferdig brunet.
3. Varm resten av oljen i pannen og stek gulrøttene og løken i ca fem minutter, til løken har blitt myk. Tilsett vinmarinaden og krydderne. La vinen koke inn til det er 1/3 igjen i panna. Tilsett kraften og oksehalebitene, krydre med salt og pepper. Legg på lokket og la det simre på svakeste varme til kjøttet er blitt veldig mykt og faller fra beinet når du pirker i det. Det tar fra to til tre timer. Hvis du lar det koke for lenge, så vil alt kjøttet falle av beina og da sitter du der med oksehaleragu …

Pastinakkpuré

4 middels store pastinakker
25 g smør
1 ss olivenolje
1 medium stor potet, skrellet og delt i biter
3 dl kyllingkraft
1,5 dl kremfløte

1. Skrell pastinakken og potetene og hakk de i grove biter. Varm smør og olivenolje i en vid stekepanne med høye kanter. Stek poteten og pastinakken forsiktig under jevnlig omrøring, til de har fått en fin og gylden farge. Hell i kraften, krydre og kok opp. Dekk til med ett eller to bakepapir og la det koke i ca 15 minutter eller til grønnsakene har blitt myke og væsken har fordampet.
2. Hell i kremfløten, bring opp til kokepunktet og la det simre i noen få minutter til nesten all fløten har kokt inn. Hell alt i en food prosessor og kjør til pureen er fløyelsmykt og glatt. Smak til med salt og pepper.

Før servering: Ta oksehalene ut av kjelen. Sil av sausen (som du beholder selvsagt) og kast grønnsakene.  De har ikke så mye smak igjen på nåværende tidspunkt Sausen skal være så tykk at den dekker baksiden av en skje, så la den koke inn om den er for tynn. Jeg tar også av mesteparten av det blanke fettet som har lagt seg på toppen med en skje.

Legg oksehalene opp i sausen igjen og varm opp før servering.

Server gjerne med gulrøtter kokt med litt smør, vann og en knust hvitløksbåt.

Gresskarsuppe med garnityr av sopp.

I dag er det første advent og de fleste har vel så smått begynt å tenke på hva de skal servere til julemiddag, eller kanskje nyttårsaften? Hvorfor ikke prøve noe nytt i år? Denne suppen kommer fra en kokebok som jeg kjøpte i fjor, Christmas with Gordon.  Bestiller du fra Amazon nå, så rekker du å få den i tide til jul.

Christmas with Gordon tar jeg gjerne frem når jeg trenger litt vinterlig inspirasjon til en meny. Er du lei av å servere den tradisjonelle ribba eller pinnekjøttet til julaften, eller trenger gode forslag til romjulsforslaget, så finner du kanskje noen nye favoritter i denne boken.

Boken er delt opp i kapitlene  partymat, julemenyer, frokost og  brunch, lunsjer og middager og søtsaker. Et menyforslag er for eksempel blomkålsuppe med trøffelolje og krutonger, honninglasert skinke, pære- og safranchutny, pastinakkpuree, kremet kål med timian, ricottakake med karameliserte klementiner og stjerneanis.

I tillegg har Gordon (eller ok, kokebokforfatteren hans) lagt opp et tidskjema for hver meny. Veldig praktisk, for av og til kan faktisk timingen være vel så vanskelig som å få maten til å smake bra.

Gresskarsuppe med smørstekt sopp

(6 personer)

Gresskarpuré:
Et 1,5 kilos gresskar
salt og pepper
1 hel hvitløk, delt i to på tvers
en håndfull rosmarinkvister
olivenolje

Suppen:
1 1/2 ss olivenolje
1 løk, skrellet og finhakket
1 klype nymalt muskattnøtt
30 gram parmesan
8 dl kraft (for eksempel fra kylling eller en skinkeknoke. Grønnsaksbuljong om du vil gjøre den vegetarisk)
1 dl kremfløte
15 g smør

Til garnering:
1 1/2 ss olivenolje
400 g forskjellige typer sopp (kantareller, trompetsopp, aromasopp, eventuelt andre typer sopp som er tilgjengelig, helst noe mer spennende enn sjampinjonger om du får tak i det. Jeg brukte kun kantareller).

1. For å lage gresskarpureen må vi først sette stekovnen på 170 grader. Del gresskaret i to på midten og fjern frøene. Skjær små snitt i gresskarkjøttet og gni det inn med salt og pepper. Gni overflaten med snittflaten på et delt hvitløkshode. Legg  på noen rosmarinkvister og det halve hvitløkshodet. Sprinkle litt olivenolje over og legg gresskarene på et stekebrett.

2. Bak gresskarhalvdelene i ca en time. Eksakt hvor lang tid det tar, kommer an på hvor tykt gresskaret er.  Det er ferdig bakt når du uten motstand kan stikke en kniv gjennom gresskarets tykkeste del. Fjern rosmarinen og hvitløken, men ta vare på hvitløken. Mens gresskaret fremdeles er varmt, graver du ut gresskarkjøttet med en skje, har det over i en blender og gjør det om til puré.

3. Varm olivenolje i en stor kjele, tilsett løken og fres den i fem-seks minutter til den er blitt myk og gjennomsiktig. Klem kjøttet ut av to eller tre av de  hvitløksfeddene du brukte til gresskaret, og tilsett det i stekepannen sammen med revet muskatnøtt og litt salt og pepper. Stek under omrøring i et par minutter.

4. Tilsett gresskarpureen og parmesanen, hell så i kraften. Kok opp, slå ned varmen og la suppen småkoke i 10-12 minutter. Rør inn fløten og la suppen trekke et minutt til på varmen.

5. I omganger har du nå suppen over i en blender og kjører den til suppen har blitt glatt. Helt til slutt har du i kaldt smør og blender til suppen er helt glatt. Hell suppen tilbake i kjelen og varm den opp igjen.

6. Garnityret kan vi ta til slutt. Varm olivenoljen i en stekepanne og stek soppen over høy varme i noen minutter, til væsken fra soppen har fordampet og pannen er nesten tørr. Tilsett smøret, krydre med salt og pepper, rør rundt og ta pannen fra varmen.

7- Hell suppen over i varme suppeboller. Bruk en skje og dander soppen i midten av skålen. Topp med noen tynne skiver høvlet parmesan, kvern over litt svart pepper og server.

I Love Curry, og spesielt curry med kokosmelk!

På tide å teste en ny kokebok, og denne gangen er det Anjum Anands bok  I Love Curry som står for tur.  Anjum Anand har hatt to sesonger med sitt tv-show på BBC2 – Indian Food Made Easy.

Anjum Anands oppskrifter er veldig lette å følge, bildene i boken er lekre og kan på det høyete anbefale den til de som har lyst til å utforske det indiske kjøkken.

I Love Curry av Anjum Anand

Kokken denne gangen var min snart 16-årige sønn. Hans mor (altså, meg) hadde klart å pådra seg ipad-arm eller hva man skal kalle det, og kunne ikke bruke en kniv.  Jeg leste opp oppskriften og hjalp ham sette opp en mise en place, og så satte vi i gang.  Med litt veiledning fra copiloten, så klarte han å lage denne fantastiske, aromatiske curryen.  

Med all mulig beskjedenhet kan jeg skryte av at han viser et godt håndlag på kjøkkenet, så forhåpentligvis blir han en habil kokk med tiden.

Denne oppskriften stammer fra de kristne i Kerala. Kylling og grønnskaper er kokt sammen med de lokale smakene fra den sørvestlige kysten av india. Du står fritt til å lage retten uten grønnsaker, eller bruke andre enn de som er foreslått i oppskriften. 

Dette skal holde til 4-6 porsjoner. Server med nan, samt ris eller nudler til. 

Kylling og grønnsaker i aromatisk kokosmelksaus

6 ss kokosnøttolje eller annen vegetablisk olje
1 ts sennepsfrø
5 cm lang kanelstang
6 grønne kardemommekapsler
4 nellikspikere
10 svarte pepperkorn
2 stjerneanis
15 karriblader (eller curryleaves, fås kjøpt på asiatiske butikker)
1 løk, skåret i fine skiver
20 g fersk ingefær (renset vekt), finhakket
6 hvitløksbåter, finhakket
2-4 grønne chili, hele med prikket med en gaffel eller kniv

Her tester kokken ut sørindisk kruttsterk mat på en indisk restaurant i Nice i Frankrike. Her var det brukt så mye chili at halve tunga dovnet bort.

1/2 ts gurkemeie
1/4-1/2 ts chilipulver
1 ss malt koriander
2 ts fenikkelfrø, grovmalt til pulver (bruk gjerne en morter)
salt (etter smak)
500 gram kylling, delt i biter. Fjern skinnet.
400 ml kokosmelk (eller en vanlig, stor boks)
1 ss kokosnøttkrem (valgfritt)
3/4 – 1 ts tamarindpaste.
En håndfull grønne bønner med endene kuttet av, delt på midten
2 håndfuller grønne erter, friske eller frosne og tinte.
en liten håndfull ferske korianderblader

Varm oljen i en vid panne (en karahi eller en wok er ideelt). Tilfør de hele krydderne. Mmed en gang sennesfrøene har stoppet å poppe, har du i karribladene.

Tilsett så løken og stek over medium varme til den er gjennomsiktig.

Tilsett så ingefær, hvitløk og grønne chilier. Stek forsiktig i et minutt eller to til.

Tilfør så gurkemeien, chilipulveret, malt koriander, fenikkelfrø og salt, sammen med en skvett vann. Ha i kyllingen og la den frese i krydderblandingen i et par minutter. Hell i vann til det dekker en tredjedel av kyllingen. Har du i mer vann, blir det suppete.

Senk varmen og la det koke under lokk i tyve minutter, rør av og til. Væsken i panna skal nå ha blitt redusert ganske mye. Tilfør så mesteparten av kokosmelken (prøv å bare bruke den tynne væsken på bunnen av boksen).  Sett på lokket og kok i fem minutter til. Ta av lokket og kok inn mesteparten av den overflødige væsken. Rør av og til. Sjekk at kyllingen er gjennomkokt.

Rør så inn resten av kokosnøttmelken, kokoskremen (om du har), tamarind, bønner og erter.

Retten skal være kremete. Smak og tilfør mer salt om nødvendig. La det simre i tre til fire minutter til, server med korianderblader.

Edit: plukk ut de hele krydderne før du serverer eller mens du spiser. 

Juniorkokken hakker hvitløk.

Ferdig bringebærsyltetøy. At tunga på gummiringen vender ned, er et tegn på at glasset er tett.

Jeg har fått absolutt dilla på å lage syltetøy. Alt av frukt som nå ligger på kjøkkenbenken og skriker etter nåde, skal nå bli til syltetøy. Tror jeg. I alle fall så unner jeg ikke fruktfluene nok en fest … 

Det er forøvrig veldig mye billig bringebær å få kjøpt nå, så jeg anbefaler alle å raske med seg noen kurver og forlenge smaken av sommer.

I og med at jeg bruker så lite sukker i denne oppskriften, så må syltetøyet oppbevares i kjøleskapet etter at glassene er åpnet. Ellers kan det oppbevares  et mørkt og kjølig sted, som for eksempel en kjeller.

Bringebærsyltetøy

800 g ferdig renskede bringebær (dette tilsvarer ca 3 kurver)
250-300 g sukker (smak deg til, begynn med lite og øk mengden).
1 strøken ss Certo frysepulver

Gi bærene et oppkok, samtidig som du moser de lett (bruk gjerne potetstapperen til dette). Når bærene har kokt opp, tilsetter du sukker og rører. Tilsett også 1 strøken spiseskje med certo frysepulver. Kok i tre minutter under omrøring.

Det er ikke nødvendig med syltepulver, men det gjør at sylten ikke blir så rennende (og dermed holder seg på brødskiven).

Fyll sylten på hermetiserte glass. Jeg bruker syltetøyglass fra Weck. Disse er litt dyre, men du får de i mange forskjellige størrelser.

Hvordan sterilisere Weck-glass:

Sørg for at glassene er godt rengjorte (gjerne ha vært en tur innom oppvaskmaskinen).

Legg glassene og lokkene  inni stekovnen og sett den på 110-120 grader. La de ligge der ti minutter etter at ovnen har blitt varm. Ta de ut like før du skal bruke de. NB, forsiktig – varmt!

For ringene: Kok opp 2 dl vann.  Trekk pannen fra kjelen.  Tilsett to ts med flytende atamon. Legg ringene i og oppbevar de der til de skal brukes.  Har du ikke atamon, så går det bra likevel. Bare pass på at du har rene hender.

Fyll det varme syltetøyet rett på varme glass. Tørk av eventuelt søl på kanten av glasset. Sett gummistrikken på lokket, eller legg ringen direkte på glasset og sett på lokket. Ha på klips. La syltetøyet stå til det har blitt avkjølt.

Klipsene kan fjernes når syltetøyet er kaldt. Test at lokket sitter ordentlig på glasset uten ring.

For å bryte forseglingen og nyte syltetøyet, drar du forsiktig i tungen på strikket.

Bruk kun strikk som er hele og uten sprekker.

Du får kjøpt ekstra klips og gummistrikk hos for eksempel Rafens i Oslo. Culina fører også Weck-glass. Sikkert flere også.

Chili con care, med en dæsj rømme til.

Jeg liker het mat, men tydeligvis ikke het nok.

Selv trodde jeg at jeg hadde pøst på med nok chili i min chili con carne; en jalapeno, en halv habanero, dæsjer med knust, tørket ancho- og mullato, og en halv teskje av det malte chilipulveret (ukjent type)  som jeg bruker å være ekstra forsiktig med. En blanding av milde og hete chilityper, gir en fin smaksdybde. Chili er ikke bare chili. Det finnes uendelig mange varianter, fra det heteste hete til vanlig paprika.

Men man kan tydeligvis ikke gjøre alle til lags …

- Dette var skuffende svakt, sier femtenåringen og tar en munnfull chili. Han hadde gledet seg til å få brent av det øverste laget av smaksløker på tunga. Han er tydeligvis av vindaloo-sorten. Han rører i sin egen porsjon en kvart teskje av mitt heteste chilipulver for å få det hot nok.

Oppskriften (med Jamie Oliver som opphavsmann) har jeg fått fra min venninne Ingvild, som serverte denne i sin tredveårsdag.  Nydelig mat som kan lages dagen i forveien og varmes opp når gjestene kommer. 

Chili Con Carne

2 mellomstore løk, finhakket 
3-4 fedd hvitløk, finhakket 
Oje til å steke i

Chilipulver (etter smak. Forskjellig chilipulver kan ha forskjellig styrke. Om du har flere typer chilipulver i skapet, så bruk gjerne en blanding av mildere og hetere chilier for å få dybde).
1-2 hele chilier, finhakket. Igjen, tilpass ditt eget toleransenivå
1-2 ts malt spisskumin

5-600 gram grytekjøtt av storfe, eller kjøttdeig. Skåret i passende biter.

200 g soltørkede tomater i olje, finhakket i foodprosessor eller for hånd.
2 bokser hakkede tomater
En liten kanelstang
3 dl vann

2 bokser (a 380 gram) brune gryte- eller salatbønner, fjern laken og skyll bønnene i kaldt vann.

Finhakk løk og hvitløk med en kniv, eller skjær de i grove båter og finhakk de i en foodprosessor.

Stek løken og hvitløken i litt olivenolje, til løken har blitt litt myk. 

Tilsett både fersk- og tørr chili, spisskumin, litt salt og pepper.  Tilsett så grytekjøttet og stek til det har fått litt farge. 

Tilsett de finhakkede soltørkede tomatene, de finhakkede tomatene fra boks og  vann.

Kok under lokk i 1 1/2 – 2 timer til kjøttet har blitt mørt. Bønnene skal ikke ha lang koketid, så la de putre med den siste halvtimen.

Serveres med hvitt brød, godt smør og en god salat til. 

Sett frem rømme som gjestene kan røre i porsjonen sin før de spiser.

Kongelig kylling korma.

Oppskriftenen har jeg, med noen endringer, hentet fra  Madhur Jaffrey’s Ultimate Curry Bible, en helt fantastisk bok som jeg anbefaler på det varmeste.  Madhur Jaffreys første indiske kokebok ble gitt ut i 1973, hun har hatt eget tv-program på BBC og gitt ut over 15 kokebøker totalt. Jeg har prøvd flere av oppskriftene hennes, og de har uten unntak vært vellykkede.

Denne retten ble så god at jeg satt oooh’et og akket for meg selv og synes det var riktig trist at jeg ikke hadde noen gjester å servere dette til.  Jeg har laget mye indisk mat, men denne ble virkelig helt kongelig god. For å si det sånn, har du bare prøvd Onkel Bens kylling Korma fra glass, så har har du virkelig noe å se frem til.

Kormaretter stammer fra det islamske mogulenes hoff i India. I India, Pakistan og Bangladesh vil en korma bety en rik festrett, som inluderer yoghurt så vel som dyrebare krydder og tilsetninger som kardemomme  og nøtter. Gurkemeie er så og si aldri brukt og sausen skal være lys, tykk og kremete.

Så hvorfor ikke prøve hjemmelaget indisk mat til middag i dag? Det er enklere enn hva du tror. Har du først fått deg et “bibliotek” med typiske indiske kryddere, er det enkelt å lage. Hvis du ikke finner noen av krydderne der hvor du bor, kan du fint bestille  på “Seasoned Pioners” : på nettet.

Royal Kylling Korma

(Shani Murgh Korma) 

1/2 ts safrantråder
1/2 dl kremfløte

olje

2 medium kanelstenger
6 grønne kardemommekapsler, knust så de åpner seg litt
2 laurbærblad

2 kyllingbryst, skåret i passende store biter for en munnfull.

1 medium løk, renset og skjært i fine halvmåner

1 ts fersk ingefær, renset og finraspet
4 hvitløksfedd, renset og finhakket/most

Bokanbefaling! Om du er interessert i curryens historie. Inneholder oppskrifter fra hele verden.

2 ss skåldede mandler
2 ss sultanarosiner (gule rosiner)
2 ts  malt koriander
1 ts malt spisskumin

150 g tyrkisk yoghurt (ca 1 1/2 dl)
1 1/2 ts salt
Opp til 1 ts cayennepepper (eller mindre, smak deg til for å tilpasse ditt nivå. Jeg brukte ca 1/4 ts).

1/4 ts garam masala
0,5 vann 

Varm opp fløten og legg i safrantrådene. La dette stå og trekke i et par-tre timer, eller så lenge du har tid.

Finn frem en stekepanne med høye kanter og lokk til.  Bruk middels varme og tilsett kardemomme, kanelstenger og laurbærblader. Rør en gang og ha i kyllingbitene. Stek kyllingen til den er gjennomstekt. Den behøver ikke få farge.  Ta kyllingbitene ut av pannen, men la krydderne være igjen.

Ha i løken og stek på middels varme til den har blitt myk fått  rødbrun farge av krydderne.

Tilsett ingefær og hvitløk og rør i ett minutt. Ha i mandler, sultana-rosiner (gule rosiner), koriander og spisskumin. Rør en gang og legg kyllingen tilbake i stekepanna, sammen med stekesaft som har kommet fra kyllingen.

Tilfør yoghurt, salt og cayennepepper. Rør for å mikse alt sammen og bring det opp til kokepunktet.  Dekk pannen delvis med et lokk og la det småkoke på medium varme i ti minutter. Væsken skal nesten ha kokt bort og det skal være en tykk saus som fester seg på kjøttet. Rør så inn safrankremen, garam masala og 0,5 dl vann. Dekk med lokket og la det trekke på laveste varme i fem minutter. Hvis du synes sausen blir for tykk, sper du med litt ekstra vann.

Maten skal være ganske salt, så smak til om det behøves mer. Sterveres gjerne med nan  og kokt basmatiris til.

Dette blir til  to store porsjoner.

NB, plukk ut kardemommekapsler, kanelstenger og laurbærblad før servering, eller advar gjestene dine om at de kan finne overraskelser i maten.

Tantes drømmekake. Beklager dårlig bilde, men det er knipset i dårlig lys med mobilkamera.

For en uke siden så hadde jeg bursdag, den ble feiret på Averøya. Min tante Anne Marie, som bor rett over veien for min mor og dermed nærmeste nabo,  kom oppom med denne oppskriften som et forslag til hva jeg kunne  bake til på dagen min.

Tante hadde fått den servert på en eller annen festlig tilstelning hun var på, og samtlige av damene hadde spurt vertinnen etter oppskriften. Sånn bruker jo å love godt.

Jeg vet ikke hva slags ukeblad den er sakset fra (men det er klart og tydelig en kopi fra et ukeblad), men den kalles drømmekake og “er lettere å lage enn du tror”.

Jeg fikk ikke lov til å bake kake til meg selv av min mor på bursdagen min, på grunn av plassmangel i kjøleskapet. Hun driver en enmannshusholdning, men kjøleskapet har fortsatt like mye innhold som da vi var en familie på fem.   Stadig vekk er det familiemedlemmer innom for overnatting og en middag, og da må man jo ha noe å by på. Noe annet ville vært skandale antar jeg …  Uansett, noen plass til kake var det definitivt ikke, men anledingen til å prøve oppskriften fikk jeg denne påfølgende helgen, for da hadde min venninne Ingvild 30-års dag.

Hipp, hurra for Ingvild!

Kaken skuffet ikke. Den er både frisk og sommerlig, og ser lekker ut når du skjærer den opp og får se jordbærene inne i den.

Drømmekake

Bunn:

200 g knuste havrekjeks
1 dl ferdig malte mandler (ca 50-60 gram mandler som er malt opp)
100 g mykt smør

Fyll:

500 g rensede jordbær (ca en kurv)
1 boks kremfløte (ca 3 dl)
1 boks lettrømme (ca 3 dl)
1 pakke sitrongele, tilberedt etter pakkens anvisning, men med halvparten av vannet)
1 ss sukker
Revet skall av en sitron

Pynt:

Jordbær, bringebær, blåbær, sitronmelisse og revet limeskall

Legg jordbærene tett i tett på kakebunnen.

Utstyr du behøver: Food prosessor, mandelkvern (om du ikke kjøper ferdig mandelmel), en 22- 23 cm rund kakeform.

Lag geleen etter anvisning på pakken, men bruk bare halvparten av vannet. Avkjøles litt.

Kjør havrekjeksen (jeg brukte bixit), sammen med smøret og mandelmelet til en jevn masse. Varmen fra food prosessoren gjør at røren blir myk og smøret bladet godt inn med kakesmulene. Klem deigen jevnt ned i bunnen på en kakeform.

Rens jordbærene og fordel de jevnt utover kakebunnen.

Pisk kremen til den er stiv. Bland så forsiktig inn rømmen. Til slutt rører du forsiktig inn sitrongeleen. Pass på så du ikke pisker ut for mye luft av kremblandingen. Hell røren over jordbærene i formen.

Sett kaken kjølig for å stivne, gjerne over natten.

Pynt kaken like før servering.

Jeg kan anbefale å bruke “Bake it Easy kakeform” fra Porsgrund Porselen, som jeg også fikk tips om fra min tante. Det er kakeform og serveringsveringsfat i ett. Veldig praktisk når man lager ostekaker som skal fraktes. Du slipper at kaken flytter seg rundt og kan bare frakte kaken med deg i formen. Jeg fikk min form til 300 kroner på Glasmagasinet.

Gul curry.

Mitt forhold til thaimat er forholdsvis nytt, men det har utviklet seg til ekte kjærlighet på kort tid. Jeg har laget en del retter hjemme og har fortsatt mye  jeg har lyst til å prøve ut, blant annet panang curry, jungel curry, grønn curry og mussmamann curry – her skal alt prøves!

Noe av det morsomste jeg vet (sånn matrelatert sett) gå rundt i asiatiske matbutikker og studere matvarene de har til salgs der.  Min favoritt er A Food Marked i Osterhaugsgate 8 i Oslo. Verdt turen!

Noen av de beste butikkene her i Oslo har et rikholdig utvalg av matvarer fra både Japan, Kina, Thailand, Vietnam, Indonesia og India. Det er nok en del av det asiatene spiser som ikke havner i kokebøker beregnet på oss utlendinger, om man skal se på utvalget av grisemager og oksesener i frysedisken …

Thailandsk gul curry er en fin thairett å starte med for de som ikke er så glad i det sterke, i og med at den er mild. Gul curry har en rund og armomatisk smak, preget av ristede krydder og gurkemeie. Retten stammer fra sør i Thailand. Jeg brukte en type currypaste fra Aroy-D, som du får på de fleste velassorterte  asiatiske dagligvarebutikker i Norge. Du kan selvsagt lage egen currypaste, men min versjon er en enkel og kjapp hverdagsversjon. 

Yellow Curry

2 ss (ikke strøkne)  gul curry paste
2 ts fiskesaus
1 ts kyllingfond (kan sløyfes, event. byttes ut med en par dl kyllingkraft istedet for vann)
 1-2 ts limejuice
2 limeblader (kan sløyfes)
1 ts palmesukker (eller annet sukker om du ikke har)
1 halv stor løk
2 kyllingbryst
2 medium poteter
Vann til å spe med

Begynn med å preparere det som skal oppi curryen.

Skrell og kutt potetene i store terninger, rens løken og hakk den i biter, skjær kyllingen i passende biter for en munnfull.

Finn frem woken og sett den på plata.  Bruk høy varme.  Har du ikke wok kan du for eksempel bruke en stekepanne med høye kanter. Begynn med å ta en to – tre spiseskjeer av det faste av kokosmelken (det som har lagt seg på toppen om du ikke har vært uforsiktig å ristet boksen). Varm dette i woken til det begynner å boble. Ha i to toppede spiseskjeer med gul currypaste og fres i noen minutter til det begynner å dufte curry.  Ha i kyllingen og la den steke med et par minutter. Så har du i resten av kokosmelken og sper med vann til passe.  

Ha i løk, limeblader og poteter.  Tilsett palmesukker, fiskesaus og limesaft. La det småkoke i ca 30 minutter til potetene er gjennomkokte. Smak til med salt på slutten om det behøves mer.

Serveres med ris til. 

Ergrer du deg noen gang over at kakene dine blir høye og sprekker på midten, og flate på kantene? Det kommer av at sidene på formen blir varme først, og dermed stopper hevingsprosessen før midten av kaken er hevet ferdig. 

Løsningen er veldig enkel: du trenger et lite, gammelt håndkle/kjøkkenhåndkle og en hyssing beregnet på matlaging.

Fukt håndkleet til det er gjennomvått og vri det opp. Brett det noen ganger så det passer rundt formen og bind det fast med hyssingen. Hvis håndkleet er for stort, så river du det bare opp i passende strimler.

Obs, brett jevnt, hvis ikke kan kaken bli rå i kantene!

Stek kaken som vanlig. Resultatet blir en helt flat, jevnt stekt kake. 

Dette er  den enkle fjuskeversjonen av den franske retten poulet à la crème.

Hvis jeg kan si at jeg har en klassiker i oppskriftssamlingen min, så er det definitivt denne. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har laget den til meg selv og venninnene mine siden jeg fikk den servert av min venn Martin for mange år siden.

Listen av ingredienser er befriende kort, og den mest arbeidskrevende delen av denne retten er å pille skallet av sjalottløken, men det ser jeg på som meditasjon. Vel, bortsett fra hvis jeg er veldig sulten, da er det mer irritasjon.

Jeg bruker som regel ekte Crème fraîche og ikke lettversjonene når jeg lager denne. Grunnen til det er at de lettere variantene er surere og ikke gir den runde smaken som fullfettsvarianten gir.

Kyllingfilet med Estragon og Crème Fraîche

Nok til to damer.

To kyllingfileer
2 dl Crème Fraîche
2-3 toppede ts tørket estragon
ca 150-170 g gram sjalottløk
salt/pepper
ca 0,5 dl vann
Olje til å steke i

Ta skallet av sjaløttløken og del hver løk  i to. Skjær kyllingfileene i munnfullstore biter, krydre med salt og pepper.

Begge deler stekes i litt olje til kyllingen er gjennomstekt og til løken er litt myk.

Hell over creme fraishe. Krydre med tørket estragon som du smuldrer mellom fingertuppene dine.

Spe med litt vann om det blir for tykt.

La småputre i ca 10 minutter til løken er mør. Smak til med mer salt og pepper til slutt. 

Server med kokt ris til.

Jeg er et kaffemenneske. Jeg har drukket svart kaffe uten noen melk og sukker siden jeg var rundt 19 år. Jeg husker til og med hvor ( og hvorfor jeg begynte å drikke kaffe.
Det var ikke behovet for koffein som lokket meg, nei da.  Det var nysgjerrigheten. Ingrid, mor til min bestevenninne Elin, kunne nemlig spå i kaffegrut. Og for å bli spådd i kaffegrut, så må man drikke kaffe. Jeg husker de første koppene jeg presset i meg i håp om at hun skulle se en veldig flott mann og mange penger i fremtiden min. Det smakte bittert og beskt til å begynne med, men etter noen kopper var jeg hekta – jeg var blitt en kaffedrikker.

Siden har det gått i mange sorte typer kaffe tilberedt på så ymse måter: kokekaffe fra kjele, pulverkaffe, mokkakaffe fra bialettikanne,  espresso fra maskin, presskanne og aeropress.

Jeg har gått fra Coop rød kokmalt kaffe, via Nevergood og diverse andre typer kaffe jeg aldri ble helt fornøyd med, til å kjøpe bønner fra kaffebrennerier som har pose med ventil og brennedato.

Jeg maler kaffebønnene mine selv og jeg veier som regel bønnene for å få likt resultat fra gang til gang.  Ja, jeg bruker til og med stoppeklokke og av og til veier jeg vannet. I takt med en økende matinteresse så har jeg også blitt veldig glad i ordentlig kaffe.

Til tross for alle metodene jeg har brukt for å få i meg min daglige dose koffein, så jeg har faktisk aldri eid en kaffetrakter! Ikke før nå, for nå har jeg fått sponset en som er utarbeidet av det norske firmaet Wilfa i samarbeid med Tim Wendelboe,  en tidligere verdensmester i barristakunst  som nå lager verdens beste kaffe i eget mikrobrenneri på Grünerløkka. Og når Tim Wendelboe sier at noe er bra, ja da tror jeg på ham. Kaffen hans taler for seg selv.

Wilfa Svart består av en vannkoker med temperaturregulering og “hold varm” funksjon. Vannkokeren har dl-mål og en anbefaling av hvor mange gram bønner du bør ha til 0,33 – 1 liter vann.

Den andre delen består av en kaffekolbe, som står under en filterholder med “flow-regulering”. Ved å vri på denne reguleringen, kan du selv bestemme hvor sterk du vil ha kaffen.  

Med Wilfa Svart får du god kontroll på temperaturen. Vannet skal være 96 grader for at kaffen ikke skal smake bittert eller utvannet

Mange (de fleste sikkert) bruker den tomme kaffekolben til å helle vann oppi vannbeholderen til trakteren sin. På den måten vil det alltid finnes rester av gammel kaffe (det er fettet som blir sittende igjen) i trakteren din og etter en stund vil den nye kaffen din smake gammelt.  

Produktet anbefales i alle fall på det sterkeste fra denne bloggeren. Det tar kanskje et par minutter lengre å lage kaffen, men det er så absolutt verdt det for en ren, klar kaffesmak. Det skader heller ikke at produktet har vunnet pris for godt design.

(Bildene er tatt av Wilfa. For mer informasjon, trykk her.)

Jeg har forresten <a href=”http://bloggurat.net/minblogg/registrere/81e17bdf7d91c608e90c0098cb259d5f99f8ac54″>presentert bloggen min</a> på Bloggurat.

Ingen grunn til å kjøpe fyll på pose eller boks, det ordner du nesten like raskt selv.  Ikke bare smaker det godt, du har også kontroll på ingrediensene og kan enkelt legge til og trekke fra for å lage den akkurat sånn du vil ha den.

Mitt første møte med “lørdagspizza” fikk jeg gjennom søskenbarna mine, Bjørn og Michael, som lærte å bake pizza i heimkunnskapen på ungdomsskolen. Når de var alene hjemme benyttet de gjerne sjansen til å lage pizza, men som regel manglet det som regel en eller annen ingrediens som ost eller gjær. De krysset da veien for å låne av min mor, og med på kjøpet fikk de som regel meg. Jeg elsket pizza!

Senere ble lørdagspizza gjerne servert hos min venninne Wibeke på lørdagskvelder. Den inneholdt både tomatketsjup og grillpølsebiter, og var fortreffelig mat å fortære mens vi satt benket rundt TV’n og så Falcon Crest.

Lørdagspizza må ikke forveksles med italiensk pizza med tynn bunn. Lørdagspizza har røtter i den amerikanske panpizzaen. Den helnorske vrien er stekt kjøttdeig i selve fyllet.

Pizzafyll

1 pakke kjøttdeig/karbonadedeig (400 g) 
1 ss olje til å steke kjøttdeigen i
1 boks hakkede tomater
1 boks hele, flådde tomater på boks (kan byttes med en boks til med hakkede)
1 dl vann
1 ss tørket basilikum
2 ts oregano
salt
pepper
Chili, finhakket, eller en klype malt chilipulver. Jeg brukte to finhakkede, tørkede piri piri.
1 liten løk, finhakket
2 fedd hvitløk, finhakket
Ost, for eksempel en boks med revet pizzaost
Valgfri topping. Jeg bruker en pose pepperonipølse, paprika og løk skåret i tynne ringer.

Begynn med å hakke hvitløken og løken, sånn at du har den klar. Tips: hvis du har unger som “ikke liker” løk, så finn frem raspen …

Stek kjøttdeigen i panna til den er nesten brunet ferdig. På slutten har du i løk og hvitløk og lar dette surre med en stund. Hvis du bare har en liten stekepanne, så heller du nå innholdet over i en kasserolle.

Hell så i de hakkede og flådde tomatene. Tilsett en liten skvett vann (1 dl) om ønskelig. Krydre med basililkum, oregano, salt, pepper og chili. La dette småputre mens deigen til pizzaen hever. Blir det for tykt, har du i litt mer vann.

Fyllet er ferdig når det er litt tyktflytende, sånn at det ikke renner av pizzaen. La det gjerne kjøle ned litt før du har det på selve pizzaen.

Fordel fyllet på bunnen, ha på revet ost og så valgfri topping. Hvis du har på grønnsaker, så er mitt hemmelige våpen et dryss med *kremt*  grillkrydder til slutt. Har du ikke grillkrydder, kan du drysse på bittelitt salt.

Stek pizzaen på 200 grader (ikke varmluft) i ca 25 – 30 minutter midt i ovnen (bruk både over og undervarme)  til osten er gylden og skorpen og bunnen har fått litt farge. La den gjerne stå i noen minutter før du skjærer den opp, så er det litt enklere å få til fine biter. Alle ovner er litt forskjellig, så ta en titt etter 20 minutter for å se hvordan du ligger an. 

Oppskrift på bunn – steg for steg – finner du her.

Uansett, på tide å friske opp kunnskapene og la ungene få smake ekte lørdagspizza, sånn den ble introdusert til oss nordmenn på 80-tallet.

Pizzabunn – steg for steg

Ingrediensene:

3 dl vann
ca 450 g siktet hvetemel, eller rundt 7 dl siktet hvetemel
1 ss olje
2 ts sukker
1 ts salt
1 pakke tørrgjær

Bruk lunkent vann, ikke varmt, for da dreper du gjæren. Heller ikke for kaldt, for da kan det være vanskelig å få fart i tørrgjæren. 

1. Bland vann, sukker, olje og gjær i bakebollen. Vent i to minutter, til du ser gjæren begynner å reagere. Du vil se at den klumper seg litt sammen.

2. Strø litt mel i væskeblandingen. Rør rundt med en skje. Ha i litt mer mel. Rør.

3. Rør inn mel litt etter litt til det ikke lar seg gjøre å bruke skje lengre. 

4. Nå tar du hendene i bruk. Det kalles å elte deigen. Du bruker undersiden av hånden og knar og bretter/folder den med en hånd, mens du snur bollen rundt med den andre. Arbeid inn mel i deigen litt etter litt.

5. Når deigen er ferdig, føles den fast og fin. Den er ikke for klissete og ikke for hard og den etterlater ikke deigrester på fingrene dine. Dette tar ca 5 minutter med knaing.

6. Sett deigen til heving på et sted uten trekk. Trekk en plastpose over bakebollen for å holde deigen fuktig.

7. Når deigen er ferdig hevet, så skal den ha hevet seg til dobbelt størrelse. Dette tar fra 45 minutter til godt over en time. Ting som påvirker denne prosessen, er hvor kald væske du har, hvor varm væske du har, hvor varmt det er hvor deigen hever og så videre. 

8. Strø litt mel på et rent bord. Kna sammen deigen litt og arbeid inn litt mel om den føles klissete. Den skal ikke sette seg fast i bordplaten.

9. Strø litt mel på bordplaten. Finn frem et kjevle og kjevle ut deigen til den er så stor at den dekker en ovnsplate.

 10. Legg den på et bakepapir og strekk den så den dekker brettet. Brett opp kantene litt.  Viola! Du har en deig som er klar for pizzafyll. Jeg lar den gjerne etterheve i en halvtime eller mer, før jeg har på pizzafyllet. Stekes på 200 grader, midt i ovnen. Oppskrift på pizzafyll kommer i neste innlegg.

Hvis du vil lage fyllet selv, så er del to i min pizzatutorial her.