Måned: april 2011

Tom Khaa Kai – eller gu´ ka godt!

Eva K. 11 kommentarer

Kokebok testet: Thai Food av David Thompson
Rett: Tom Khaa Gai (Kai)
Hvor mange porsjoner: 2 store skåler eller fire små.
Vil jeg koke mer fra denne kokeboken: Ja!
Kokebok nr. testet: 24

Denne fantastiske suppen er også kalt kylling- og galangalsuppe eller på Tom Kha Gai eller Tom Khaa Kai, hvor Tom betyr å koke, khaa står for galangal og Kai eller Gai betyr kylling.

Tom Khaa Kai er en av, om ikke den mest, kjente thailandske suppen. Og det er lett å forstå hvorfor. Hver munnfull er en fryd for sansene. 

Som med all thailandsk mat så må du koke med sansene. Du må smake deg frem til den perfekte kombinasjonen av søtt, surt og salt. Hvis du klarer det, og det er ikke så vanskelig,  så er belønningen et helt fantastisk måltid mat.

Kokeboken jeg brukte, Thai Food av den australske chef’en David Thompson, er en meget omfattende kokebok (og ikke minst vakker) på nesten 700 sider.  I forordet til boken står det «David Thomson dro først til Thailand ved en feiltagelse. Ferieplanene ble endret i siste liten da flyet hans ble kansellert og han endte opp i Bankokk, hvor han ble forført av menneskene, deres kultur og kjøkken. Siden denne skjebnesvangre turen for tyve år siden, så har Thailand blitt hans andre hjem».

Jeg kan helhjertet anbefale denne boken til de som ønsker seg en innføring i thailandsk kokekunst.  Jeg har kjøpt en del og denne føles mest genuin av dem alle. Den er dessverre på engelsk og målene er i cups (og gram), men det burde ikke være noen hindring om du er rimelig stø i engelsk.

Jeg foreslår at du serverer denne i enten fire små suppeskåler som en forrett, eller i to store skåler som hovedrett. 

Tom Khaa Kai

(oppskriften er omgjort fra cups til dl av undertegnede)

5 dl kyllingkraft (anbefaler at du enten bruker den fra Jacobs eller at du lager din egen). 
2,5 dl kokosmelk
2,5 dl kokokrem
(eller bare 5 dl kokosmelk)

1 ts palmesukker (eller vanlig hvitt om du ikke har annet)
2 stilker sitrongress, trimmet
3 sjalottløk, renset (røde, om du får tak i det)

Små, kruttsterke bird eye chili.

2-3 bird eye-chilier
2 korianderrøtter (skrapet)
10 skiver galangal
3 kaffirlimeblader
100 gram kantareller, strå- eller østerssopp, revet (jeg brukte bare hakkede og skivete sjampinjonger)

100 gram skinnfrie kyllingfileer eller lårfileer, delt i passende biter for en suppe
2-3 ss fiskesaus
1 ss limejuice
1 ss korianderblader
eventuelt ekstra chili

Finn frem en kjele, kombiner kokosmelk og -krem. Bring opp til kokepunktet, krydre med sukker. 

Finn frem en morter og knus (bruise som de sier på engelsk) sitrongress, sjalottløk, korianderrøtter og chili. Det skal ikke bli noen mos, bare bankes/knuses for å bringe frem saftene. Legg dette oppi den kokende buljongmiksen, sammen med den skivede galangalen (en fin anledning til å teste mandolinen) og limebladene. La det simre i noen få minutter, så tilfører du soppen og kyllingen, skru ned varmen og la det simre videre til kyllingen er kokt. 

Trekk pannen fra platen og smak til med fiskesaus og limesaft. Grunnen til at du skal trekke pannen fra ovnen, eventuelt helle suppen over i en serveringsskål først, er at aromaene fra saft og saus skal bevares.

Det står i oppskriften at man skal salte den litt, samtidig som man sukrer, men jeg synes det holder med saltet fra fiskesausen. Vær i såfall veldig forsiktig om du salter ekstra.

Galangalroten, limebladene og sitrongresset skal ikke spises (men det er ikke farlig om du gjør det), så du kan enten fjerne det før servering eller la gjestene dine plukke de ut selv.  

Pynt med korianderblader.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ja,definitivt. Ville kanskje ha pyntet den med litt koriander, men smaken er det ikke noe å utsette på.

Karakter fra ekspertpanelet: Ingen ekspert tilstede denne gangen. Takket nei på grunn av slankekur. Hørt slik tull!

Karakter fra meg: 9/10. Lite trekk på grunn av utseende. Den smakte helt likt som den suppen jeg nettopp fikk på The Mango Tree i London, men kanskje ikke like fancy å se på. Jeg droppet nemlig koriander som dekor.


Familiens beste eplekake

Eva K. 2 kommentarer

Min nevø Arjan med favorittretten sin: nybakt eplekake!

Denne kaken er en av min families favoritter, og oppskriften fant jeg i min mors bunke med utrevne klipp. Oppskriften stammer fra et gammelt Familen fra 1999 og det ble sendt inn av en innsender som sa at dette var deres families favorittkake også!

Kaken er virkelig saftig. Hemmeligheten bak en god eplekake er å sørge for å krydre eplebitene godt før du stikker de nedi kaken. Som jeg har sagt tidligere: man får aldri nok kanel og sukker!

Familiens beste eplekake:

125 g halvsmeltet smør

Krydre eplebitene godt før du stikker de inn i kakerøren.

2 dl sukker

3 egg

3 dl hvetemel

2 ts bakepulver

2 ss fløte

3 – 4 epler (helst av typen Granny Smith)

kanel, eplesukker og kalt smør.

Forvarm stekeovnen til 200  grader. Pensle og strø en liten langpanne eller kakeform som rommer 1 1/2 liter. Pisk smør og sukker hvitt. Pisk inn ett egg om gangen. Tilsett mel iblandet bakepulver og fløte. Bland røren og ha den i formen. Skrell eplene og skjær dem i skiver. Krydre de godt med strøsukker og kanel. Sett de ned i røren. Dryss kanel og perlesukker over. Skjær smør i tynne skiver med ostehøvel og legg dem oppå.

Stek kaken på nederste rille i ca 40  minutter på 190 grader, eller følg bruksanvisningen til ovnen din.

Så ble det andre boller … Elins boller!

Eva K. 6 kommentarer
Min nevø Michael på 6 1/2. En ny Morten Schakenda?

Min nevø Michael på 6 1/2. En ny Morten Schakenda?

Den første gangen jeg prøvde kokeboka til mesterbaker Morten Schakenda, bakeren fra Lom, ble jeg mektig imponert over de fantastiske bollene jeg fikk til. Høye, luftige og med mye smak. Men en som ikke ble like imponert over Schakendas boller, er min venninne Elin.

Elin har klart å slite ut en kjøkkenmaskin med all bakingen sin, så hun er ingen nybegynner på kjøkkenet. I likhet med alle andre hobbybakere er hun interessert i å prøve nye oppskrifter i jakten på den ultimate bolleoppskriften. Hun fikk derfor Schakendas bok med meg for å etterprøve mine påstander. Men  akk, hun fikk raskt klage fra barna sine over de nye bollene og streng beskjed om å gå tilbake til gammel oppskrift. Schakendas boller kunne ikke måle seg med Elins!

Og selvsagt måtte jeg prøve oppskriften til Elin i retur! Og ja, de ble veldig fine, delikate og luftige, selv om jeg ikke er like sikker på om de er bedre enn Schakendas … får vel kjøre en blindtest ved anledning 😉

Elins boller

500 gr hvetemel

100 gr smør, smeltes

100 gr sukker

1 ts kardemomme

1 ts bakepulver

50 gr gjær (ikke doble denne mengden, selv om du dobler/tripler/kvadrupler deigen. Jeg brukte bare 30 gram til trippel oppskrift med godt resultat)

3,5 dl melk

Oppskriften rekker til ett brett boller.

Hell melken i en bollen til kjøkkenmaskinen, ha i det smeltede smøret og smuldre i gjær.  Jeg brukte ca 30 gram fersk gjær av rødtypen. Sett igang maskinen på hakk en og ha først i sukkeret og så hell i melet (blandet med bakepulver og kardemomme) litt etter litt til deigen slipper kanten av kjøkkenmaskinen. NB, Det er bedre at deigen er litt for fuktig enn litt for tørr. La maskinen elte i 10 minutter, før du legger deigen over i en annen bolle og lar den heve i ca 45 minutter.

Bak ut og la heve i 60 minutter.

Stekes på 190 grader i 15-20 minutter, litt etter hvor varm ovnen din er. Elin anbefaler 225 grader i 25 minutter, men det blir for varmt for min ovn.

Et lite tips fra meg: bruk fersk gjær når du baker og vær forsiktig med temperaturen på væsken. Den viktigste årsaken til flate og harde boller er at man enten dreper gjæren eller at man baker med en for fast deig. Det er bedre at deigen er litt for klissete enn litt for hard, så vær sparsom med melet når du baker.

En myte er at man skal løse opp gjæren i væske som har 37 grader. Dette er feil! I følge bakemester Morten Schakenda:

“Det er fullt mulig å jukse til seg en rask heving ved å sette på ovnen eller på varmekablene i gulvet. Hvis du har flaks og ikke får for høy temperatur slik at gjærcellene dør, kan det godt hende at deigen vil heve seg, men blir resultatet like bra som om den hadde fått utvikle seg i fred og ro? Nei, det kan jeg nesten garantere deg at den ikke blir. La den utvikle seg langsomt og kontrollert, den perfekte temperaturen for gjær er mellom 20 og 30 grader. Det er viktig at du glemmer alt du har lært om lunken væske i deigene dine, bruk kald. Når du tilfører energi med eltingen vil den bli mer enn varm nok. Det eneste unntaket er hvis du skal elte for hånd, da kan du kanskje la væsken være litt varmere, men vær forsiktig. Kommer temperaturen i deigen over 30 grader, vil gjæringsprosessen gå langsomt, og kommer du over 40 grader, begynner gjærcellene å dø. La deigen stå i vanlig romtemperatur når den skal heves, bare pass på at det ikke er trekk i rommet.”
Selv bruker jeg aldri å varme væsken, jeg bare elter den i maskin og så settes hevingen i gang. Når det kommer til gjærbakst, så er god tid alfa og omega for å få et bra resultat. 

Jeg lagde også skolebrød av deler av deigen. Jeg orket ikke lage vaniljekremen fra bunnen (shame on me), men den fra Tine fungerer fint. En liten pakke vaniljekrem rekker til to brett med skolebrød. 

Å koke og bake ved hjelp av mengdeforhold

Eva K. 4 kommentarer

Kokebok testet: Ratio- The simple codes behind the craft of everyday cooking av Michael Ruhlman
Rett: Muffins
Hvor mange porsjoner: 16 små muffins
Vil jeg koke mer fra denne kokeboken: definitivt. 
Kokebok nr. testet: 23

Amerikanske Michael Ruhlman har forfattet mange kokebøker  og i boken Ratio: The Simple Codes Behind the Craft of Everyday Cooking viser han hvordan vi ved hjelp av å bruke mengdeforhold, kan frigjøre oss fra å bruke andres oppskrifter og derfor frigjøre vår indre kjøkkensjef/baker. Boken er egnet for den som liker å skape sine egne kreasjoner på kjøkkenet, men ikke helt vet hvor man skal begynne.

Dessverre er den kun tilgjengelig på amerikansk – engelsk. 

I boken gjenngomgår han deiger, rører, kraft, kjøtt og sauser.

Visste du at mengdeforholdet for et perfekt brød = 5 deler mel : 3 deler vann  (les  1000 gram mel + 600 gram væske + 30 gram fersk gjær + 20 gram salt. Jeg antar dette tilsvarer to brød)?

Jeg prøvde å lage muffins etter Ruhlmans prinsipper. Siden oppskriftene er etter mengdeforhold, er de veldig lette å gange opp og ned. Ruhman bruker nesten utelukkende vekt i sine oppskrifter. 

I boken til Ruhman bruker han amerikanske mål, som oz (ounces). Jeg har kjøpt meg en elektronisk kjøkkenvekt som måler i både oz, lbs og gram for en meget billig penge på ebay. Denne brukes når jeg baker etter amerikanske oppskifter. Siden en sånn vekt bare er noe antageligvis kun ekte kjøkkennerder har, så har jeg omgjort muffinsoppskriften til gram for de som har lyst til å prøve:

Muffins by ratio

Ratio for muffins:  2 deler mel : 2 deler veske:  1 del sukker: 1 del egg: 1 del smør.

225 gram (8 ounces) hvetemel
112 gram(4 ounces)  sukker
1 ts salt
2 ts  bakepulver
225 (8 ounces) melk
112 gram (4 ounces) egg (to store egg)
112 gram (4 ounces) smør

Bland alt det tørre i en bolle. I en annen bolle mikser du sammen melk, egg og smeltet smør. Med en håndmikser eller håndvisp så pisker du det våte sammen til eggene har blitt godt rørt sammen. Tilfør de tørre ingrediensene og visp til de har blitt rørt sammen til en røre uten klumper.

 Tilfør smaker etter ønske, som revet appelsinskall, marinerte tørkede bær, sjokoladebiter, kakao, bær eller eplebiter – bare fantasien setter begrensninger. Kanskje det er godt å bytte ut noe av melken med appelsinjuice og ha revet appelsinskall og sjokolade i røren? Prøve forskjellige type sukker?

Jeg valgte å hakke opp et eple i biter, krydret de godt med kanel og sukker, som jeg så stakk inn i muffinsene. På toppen drysset jeg litt demerarasukker, litt kanel og la på en ørliten klatt smør for å karamellisere overflaten.  Nam nam. 

Jeg stekte muffinsene på andre rille nedenifra på 175 grader i 30 minutter.

Hvis du er interessert i å lese om andres erfaringer med denne kokeboken, sjekk denne linken til Slate magazine. Hvis du lager din helt egen muffinsoppskift etter Ruhlmans prinsipper, så er jeg interessert i å høre hvordan det gikk.

Ville jeg ha servert dette til Hellstrøm?: Ja, til og med Hellstrøm liker vel muffins? Det var ikke noe feil med disse.

Karakter fra ekspertpanelet (Celinn): 8/10, fordi de smakte litt for sunt og fordi man ikke fikk dårlig samvittighet for å ha spist opp fire stykker på 30 minutter. 

Karakter fra meg: 9/10, fant ikke mye feil ved disse. Kunne kanskje ha pøsa på med enda mere kanel og sukker på eplebitene, før jeg stakk de inn i røren. Man kan aldri få nok sukker og kanel! De var uhyre enkle å lage. Det var nesten ikke noe pisking involvert heller, så det tok veldig kort tid å røre de sammen.


Comfort Food – Tacograteng

Eva K. 2 kommentarer

I følge wikipedia er uttrykket «comfort food» brukt om mat som blir konsumert for å høyne humøret, enten det er nå å døyve triste følelser eller for å høyne nivået på de gode. Tacograteng er en sånn rett som det er enkelt å lage, føles lett trashy å spise – men er akk så tilfredstillende. Har nok noe med fettnivået å gjøre, tenker jeg.

Den gjøres atkinson-fiendtlig ved å konsumeres med nachochips til. Er du på low carb-kjøret, så dropper du selvsagt chipsen.

Tacograteng

400 karbonadedeig eller kjøttdeig
1 løk
2 fedd hvitløk
1 rød paprika
1 boks hakked tomat
1 pose tacokrydder
1 boks Philadelphiaost
1 boks crème fraîshe
ost

Stekes på 200 grader, midt i ovnen.

Brun kjøttdeig, tilsett løk, paprika og hvitløk og la det steke med den siste tiden. Tilsett tacokrydderet (enten fra pose eller hjemmelaget), bland i hakket tomat. La det koke i 10 minutter.

Rør sammen crème fraîshe og philadelphia ost og bre dette utover bunnen i en ildfast form. Legg kjøttdeigmiksen over og strø revet eller skivet ost over til slutt.

Stek  i 20 minutter eller til osten er gylden.

Server med nachochips, grønn salat og guacamole til.

Kremete guacamole:

2 modne avakadoer
3 ss crème fraîshe
1 båt med finhakket rødløk (ca 2 ss)
2 båter hvitløk, finhakket
Salt, nykvernet pepper, eventuelt litt sitron

2 modne avakadoer moses med en gaffel, før du rører inn crème fraîshe  hakket løk og hvitløk. Smakes til med salt og pepper.  Legg en avakadostein i guacamolen hvis den skal stå en stund. Skal du oppbevare den i kjøleskapet, så dekk den til med plastfolie. Sørg for at plastfolien faktisk dekker overflaten, sånn at ikke noe luft slipper til.

PS. Grunnen til lite blogging i det siste er at jeg har vært ute og reist igjen, denne gangen til England. Har levd med delvis tomt kjøleskap i det siste på grunn av alle turene til utlandet. Snart reiser jeg bort på påskeferie også …

Jeg er tilbake!

Eva K. 5 kommentarer

Jeg har hatt et lite bloggopphold, siden jeg har vært en uke i Italia (Bologna og Milano), hvor jeg har spist pasta og sjokkert italienere.

Hvordan sjokkerer man så en italiener? Jo, man sier at man piffer opp bolognesesausen fra Barilla med ketchup. Bare prøv det neste gang du møter en italiener og du vil se øynene deres vide seg ut i ren skrekk, før de de vil få deg til å sverge på at du neste gang bare bruker litt ekstra pepper.

😉